Åh, endelig ble jeg provosert nok til å lage litt debatt! Dette har jeg savnet, og jeg vet dere har savnet det også. Jeg er nemlig med i en facebookdiskusjon som omhandler Jan Helge Andersen og det faktum at han slippes ut av fengsel i januar. For dere som ikke er oppdatert så er han med-sammensvorne til Viggo Kristiansen som voldtok og drepte to unge jenter på 8 og 10 år i Baneheia, Kristiansand tilbake i år 2000. En sak som satte sine spor i elleve år gamle meg – en sak jeg aldri kommer til å glemme.

Jeg har alltid vært i tvil når det kommer til mitt ståsted i forhold til dødsstraff, men nå vet jeg at jeg er for. Når et menneske så sykt og kald klarer å leve med seg selv etter et planlagt forsettelig drap, ja da er det nåla i armen for min del. Selvfølgelig gjelder dette kun om det ikke er rom for uskyld, for er etterforskerne i det minste tvil så skal dødsstraff selvfølgelig ikke forekomme. Men i de sakene hvor drapsmannen innrømmer hendelsen (og er tilregnelig i psykisk forstand) og bevisene er klare – da er det adjø fra meg. Her er et sitat jeg så på Facebook i går, som jeg selvfølgelig sier meg enig i:

«Hvis man er så syk i hodet at man stapper pikken sin i en sjuåring, og slår henne ihjel etterpå… Da må man fjernes fra samfunnet».

IMG_2643

Du vil kanskje si «han fortjener ikke å slippe så lett unna», men der er jeg helt uenig. Mens tankene deres er på morderen, er min på offeret eller de etterlatte. Er det ikke bedre å bli kvitt denne personen, enn å måtte gå i frykt for at noe forferdelig skal skje igjen når han kommer ut? Noen vil kanskje si at det er å legge seg ned på morderens nivå når han må få bøte med livet som straff, men er det ikke det bedre enn at de som er preget skal vite at deres skattepenger går for at denne personen skal få mat, klær, varme, underholdning, bedre legehjelp enn den gjennomsnittlige nordmann, trening, lønn og utdannelse? Ikke minst – bedre behandling enn besteforeldrene dine som ligger på sykehjem?

Hva med legene, advokatene, dommeren og fengselsvaktene? Tror du virkelig de digger å måtte pleie, forsvare og hjelpe disse menneskene? Tror du ikke kokken på Ila mange ganger har hatt lyst til å dryppe et par dråper thalliumsulfat i julegrøten deres? Jeg vet at jeg hadde vært fristet hvertfall. Hva med advokaten som må forsvare denne personens gjerninger? Eller fengselsvaktene som må behandle de pent på grunn av landets lover og regler – hadde de landets lover og regler i bakhodet når de myrdet og voldtok de to uskyldige jentene? Nei, så hvorfor gjelder disse reglene da for oss?!

Nei, jeg er ikke i tvil lenger. Mennesker som Andersen og Kristiansen fortjener ikke stort bedre, og det hadde vært enklere for ALLE om de bare hadde fått nåla i armen. Ingen fortjener å gå i redsel etter å ha blitt påført et slikt traume, og ingen foreldre fortjener å måtte være redd for å møte datterens draps – eller voldtektsmann på Rema 1000 når de gjør julehandelen.