Helt siden jeg så første sesong av Robinson har jeg hatt lyst til å være deltaker. Ikke fordi jeg har et stort behov for å være på TV, men fordi jeg fascineres av hele konseptet. Strandet på en øde øy uten mat, og helt uten å vite hvor lenge du skal være der eller hvilke utfordringer du møter på veien. Vi snakker ikke fyll, sex og drama som på Big Brother og Paradise Hotel – vi snakker kroppskontroll, selvbeherskelse, fysiske og psykiske utfordringer – alt på maksimalt 40 dager. Da jeg så på Robinson i går sa jeg til samoeren min at jeg alltid har hatt lyst til å delta, og hva tror du han sa? «GJØR DET DA VEL!». I det sekundet rulleteksten hoppet over skjermen så jeg at de søkte deltakere til en ny sesong, og plutselig fant jeg meg selv på TV2’s nettsider.

11yF6w6U3wQNGqH_J5MuOTS9jGzZ4nQTvpXuBuMcy6nus,carE2egV9PxxCz3F1xomRRbtnfMHPCN1SgJEPm8wo_weqs-FZNlXie2N6U8YOVpOC8jmwdVHZAnQH9Jswgbi08,kBupNwBH2R6VmWDIsLoK_JqDrhoQv3AG_koHqclwMOk

Favorittspillet mitt på dataen var Robinson, og jeg lekte Robinson på hytta da jeg var alene ute i skogen. Jeg elsker overlevelsesserier på TV, og favorittfilmen min per dags dato er Cast Away med Tom Hanks. Hvem andre er mer fit til å være med i dette realityprogrammet enn meg selv? Vel.. jeg delte interessen min med et par på Snapchat, og her er et par reaksjoner:

Robinson

Hva faen har jeg gjort?