Nå har jeg kommet til det punktet hvor ingenting fungerer. Dere vet sikkert hva jeg mener? Du trener deg halvt ihjel, og centimeterne rundt bikinien står på stedet hvil. Det hjelper ikke hvor mange mil jeg løper på Spiralen, og styrkeøktene gjør meg mer støl og sliten, enn fit og fornøyd. Det må noe mer til enn et sunt kosthold, for helt ærlig – det har jeg. Jeg lever på cottage cheese og blåbær, knekkebrød og tunfisk, og til middag holder jeg meg unna alt som er hvitt og inneholder stivelse. Det går i sjømat, fisk og fugl – jeg husker ikke sist jeg så synet av en biff. Jeg ligger på et ekstremt kaloriunderskudd, men det er ikke uvanlig. Jeg har nemlig fucket opp forbrenningen min ved å spise for lite mat i mange år, så nå må jeg kickstarte sommerkroppen med et ekstremt program.

scGs2dC2fA5kyQHS6jQGc3aKYQl5D6MgsIH7PHjresM,X2jvprIRiUe_mSpWjzgSgsdCWBI7z5W15mfsxToXTKsIMG_4610

Jeg har som dere vet begynt på Bailine for å krympe inn noen overflødige centimeter, og nå har jeg jaggu fått Fat girl Slim i samarbeid med Bliss også, en krem som skal stramme opp huden og kickstarte forbrenningen i underhudsfettet. Ved siden av kondisjon, styrke og rent kosthold får jeg altså elektrosjokk i kroppen (!) og fettforbrennende kremer. Hvor skal dette ende for oss jenter? Har jaget etter sommerkroppen blitt for drøyt? Jeg kjenner jeg dør litt innvendig når jeg tenker på alle feriene jeg skal på i år.

IMG_4611

I denne prosessen leser jeg en bok om figurforming, og det viktigste er tankediettene og den mentale prøvelsen rundt hele dette fitnessopplegget. Hvorfor gjør jeg dette? For å se heit ut på Instagram? For å konkurrere med andre jenter? Eller for at jeg skal være digg for gutta på stranda? Svaret er ingen av delene. Den egentlige grunnen til at jeg er så ekstrem er fordi jeg vet hvordan jeg har sett ut og følt meg tidligere, og jeg vil tilbake dit jeg var før jeg havnet på denne berg – og dalbanen av hormonell ubalanse. Egentlig så burde jeg bare ta det med ro og nyte alt det positive i livet. Stress er kjent for å øke kortisolnivået i blodet, og det er det jo bevist at man blir feit av. Gjør jeg egentlig noe annet enn å stresse? Jeg stresser bare jeg skriver dette innlegget – og jeg stresser bare av tanken på hva som ligger bak innlegget. Jeg har jo så mange andre kvaliteter å by på, så hvorfor skal jeg bry meg om sixpacks, tigh-gaps og fremtredende kragebein? Det er jo helt sinnsykt.

Jeg skal hvertfall teste disse tingene for dere, og jeg lover å være helt ærlig i prosessen. Fungerer det så er det jo kjempebra, men er det en flopp så er det greit at dere får vite det også. Jeg håper bare det ikke er waste of time – for er det noe jeg ikke har nok av, så er det tid.

IMG_4588  qHDGtST29gIxgHt-Yj4JjW_n465O_wyFTU_3bgrZ5nA,6iTmv0ZNL81I-pwW-hK5nesshFH248AWr-Bhg7ryaCg

Get fit or die trying. Akkurat ja. For et jævla samfunnspress vi lever i.