Å VÆRE FORNÆRMET I NORSK TINGRETT
Jeg forteller meg selv at jeg aldri kommer til å gjøre det igjen, selv om det ikke er jeg som har gjort noe galt. For det er nettopp anger jeg føler etter å ha vitnet mot gjerningsmannen i min egen rettsak. Jeg ble ranet i min egen bil utenfor min egen arbeidsplass, og jeg angrer på at jeg anmeldte saken til politiet. Alt jeg sitter igjen med er et hode uten informasjon som er full av traumer og ukontrollerte tankespinn, og jeg føler meg utrygg og utsatt for gjentakelse. Jeg har skrevet om hendelsen på bloggen tidligere, men det er på tide å ta tak i hva som har skjedd i etterkant, hvordan jeg har blitt behandlet i mellomtiden, og hva utfallet i rettsaken ble.
Svaret er at jeg ikke har peiling. Jeg har nemlig ikke fått en eneste telefon, mail eller brev om hvordan utfallet ble. Faktisk fikk jeg ikke det i forkant heller. Hva slags straff kunne han egentlig få? Hvem var egentlig denne mannen? Hvor gammel var han, og hadde han norsk statsborgerskap? Har han krav på juridisk hjelp, og i så fall – hadde han virkelig krav på bedre juridisk hjelp enn hva jeg, fornærmede og norsk statsborger, fikk? Nei, alt jeg vet har jeg fått vite i media. Byavisa Drammen informerte meg gjennom en dobbelt midtside at han kun hadde vært i Norge i fire dager da han kom inn i bilen min og tok pengene mine. Byavisa Drammen kunne også fortelle meg at han ikke var norsk statsborger, at dette ikke var første gang han hadde tigget penger ved å åpne folks dører, og at han nå risikerte 120 dagers fengsel. Det fortsatt ingen har fortalt meg er hvor han er i dag. Fikk han fengselstid, eller er han ute i gatene? Blir han kastet ut av landet, eller får han bli her etter å ha blitt opplyst om mitt fulle navn, bostedsadresse og yrke? Er han en trussel for meg, eller er det kanskje på tide å gå videre og la vær å tenke på dette nå? Jeg klarer nemlig ikke å komme meg videre før jeg vet disse tingene, og jeg syntes det er på sin plass at noen informerer MEG – ikke at jeg skal måtte ringe rundt, lete i filer på politistasjonen og leke etterforsker selv.
Som om det ikke er nok så har hans forsvarer fått taletid i media. Han har fått lov å påstå at han tok seks kroner av meg, at jeg var blid, hyggelig og inviterende, og at han ikke gjorde noe galt. Noe jeg regner med de færreste tror på, men som både er flaut og ubehagelig. For hvem har snakket med meg? Er det noen ubesvarte mail eller anrop jeg ikke har fått med meg? Eller er det slik det er å være fornærmet i en sak – at du rett og slett blir glemt og ikke har krav på en dritt? Isåfall forstår jeg de som lar vær å anmelde, for jeg sitter igjen med et jævlig dårlig inntrykk av det ellers flotte systemet vårt.
Alt jeg fikk vite var at advokaten min var kvinnelig, og at jeg skulle møte opp i Drammen Tingrett fredag 12. juni klokken 10.00 i sal 12. Jeg visste ikke hvordan en rettssak foregikk, og jeg visste i hvert fall ikke at den var åpen for både Gud og hvermann, samboer og presse. Jeg visste ikke hvilke spørsmål som kunne komme, og jeg følte meg dum, utilpass og lite informert der jeg satt i den firkantede boksen midt i sidesynet for gjerningsmannen som ifølge samboeren min ikke gjorde annet enn å stirre på meg, trampe og klype seg i armen i sinne. Jeg hadde fått et skriv om hvor ubehagelig det kunne være å sitte i samme venterom som gjerningsmannen, men det var ingen som kunne forberede meg på hvor ubehagelig det var å måtte fortelle historien sin foran det samme mennesket inne i selve rettssalen. Jeg var ikke forberedt på en dritt. Jeg visste ingenting, og jeg vet fortsatt ingenting.
Alt jeg sitter igjen med er et hode tomt for informasjon, et hode som ukontrollert sjekker at dører er låst i eget og andres hus, og tanker som styrer seg selv langt ut på jordet. Er det slik det skal være å være en ærlig nordmann og fornærmet i norsk tingrett, eller har noen gjort en feil og mistet meg i systemet på veien? Jeg håper så inderlig på sistnevnte..
Dessverre å er det slik det er.
Da du fikk vite hvem din advokat var, så kunne du ha ringt henne og hørt litt.
Det er advokaten din som skal oppdatere deg på hvordan ting er og hvordan ting har gått.
Man blir litt i villrede.
Jeg har vært i en sak der en stjal en mobil av meg og 500 kr, å jeg fikk ikke vite noen verdens ting,
Utenom det som min advokat fortalte meg.
Hadde jeg spørsmål, så måtte jeg kontante min advokat, å han fant ut av det jeg lurte på og fortalte meg det.
Så hadde jeg vært deg så hadde jeg tatt kontakt med din advokat, å lagt frem alle spørsmålene.
Spør også hvordan du skal gå frem med og få hjelp mot det og gå rundt og være redd.
Regner med du vil få svar på at du må ta kontakt med lege, ang det…
Rettsystemet er mange ganger helt på tryne..
Synes ikke du har fått noen som helst fin behandling, så skjønner deg veldig godt.
Ønsker deg all verdens lykke til 🙂
Åh, så kjedelig at det har skjedd på samme måte med deg! Da er det vel ikke noe håp da.. er journalist selv, men er ærlig talt overrasket over mengden informasjon de får FØR fornærmede! Syns det er spesielt ille at ingen informerer meg da det var en slik hendelse hvor jeg kan føle meg utrygg og redd i etterkant, jeg vil jo gjerne FÅ informasjonen om hvor han er, om han kommer ut igjen osv. Takk for gode ord <3
uff det må være utrolig ubehagelig! 🙁 Både opplevelsen, og å ikke få noe informasjon! :/
Jeg var selv i «min egen» rettsak i mars, der jeg vitnet mot gjerningsmannen. Men jeg var heldigvis mye heldigere enn deg med informasjon rundt rettsaken osv. Jeg var på besøk i Skien der rettsaken skulle holdes hvor jeg snakket med advokaten min og fikk beskjed om hvordan dette foregikk og hva slags spørsmål jeg kunne få. Samtidig så fikk jeg lov og møte opp litt før rettsaken og se rettsalen og hilse på dommeren. Men i ettertid har jeg ikke fått noe særlig mail eller noe. Jeg har sendt flere mail til skien advokat og advokaten min med spørsmål, og ikke fått noe svar.
Vet ikke om det har noe med at jeg ikke var myndig da hendelsene skjedde eller hva, det med at jeg fikk mer oppfølging og informasjon. Men syntes alikvel det er synd hvordan rettssystemet her i Norge er. Det er så utrolig trist at folk som er i en rettsak ikke får den og opplever slike ting ikke får den oppfølgingen og informasjonen de trenger 🙁
Huff, så kjedelig at det samme har skjedd med deg! Informasjonen i ettertid er jo den man trenger mest for å føle seg trygg og rettferdig behandlet 🙁