Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

NOMINERT TIL VIXEN

RETTFERDIGHETEN SKAL SEIRE

«DET ER IKKE PLASS TIL DEG I BRANSJEN!»

KUPPET ENEBOLIG OG FLYTTET INN PÅ EN UKE

VIXEN INFLUENCER AWARDS

GLAM MAKE-UP PÅ 20 MINUTTER

MY GLAMSQUAD

VIDEOBLOGG: EN MÅNED I AMERIKA!

BACKPACKING PÅ BUDSJETT

NEW YORK FASHION WEEK

Arkiv for juli 2015

PUT A HAT ON IT

collage

Kjole Kappahl hatt Kappahl veske Michael Kors sko Birkenstock klokke Marc by Marc Jacobs

LOVING THAT OMBRE-LOOK

collage

BACALAOFESTIVAL I BREVIK

– en årlig matfestival i Porsgrunns lille havneby –

IMG_0641IMG_0619IMG_0622IMG_0626IMG_0633IMG_0661IMG_0663IMG_0670

Jeg vet ikke med dere, men jeg ELSKER sjømat. Bacalao er derfor intet unntak, og i dag har jeg og familien kastet i oss hver vår tallerken med deilig, latinoinspirert klippfisk med tomatsaus, løk og poteter. Været var ikke på vår side i dag, og etter å ha kjørt 10 minutter med taket nede måtte vi svinge til side og beskytte oss mot stormen. I Brevik derimot var det sol og fint vær, og det sies å være over 10 000 mennesker i bukta på denne festivaldagen. Dette er et årlig event, og de serverer bacalao, pølser, vafler, is, øl, vin og Breviks egne sommeraquavit. Har du båt eller er i området med bil anbefales det å svinge innom her på samme tid neste år!

PUPPYLOVE = HAPPINESS

IMG_0727IMG_0686IMG_0701IMG_0715IMG_0734

Hva er vel deiligere enn elleve små tre uker gamle valper? Jeg tror virkelig ikke det finnes noe bedre, mykere og søtere enn små valper, og jeg er fast bestemt på å bo på gård og drive oppdrett en gang i løpet av livet. Disse er av rasen whippet, og det var rart å se de så små når whippeten til kjæresten min er så stor! Filmer finner du på @Haugaard91 på Snapchat 🙂

JEG HAR IKKE FUNNET MEG SELV

Mens andre bloggere skriver om alle romanene de har lest i ferien, hvor mye sort kaffe de drikker om morningen for å komme seg gjennom dagen og hvor mye de har handlet på Zara den siste uken sitter jeg her som et spørsmålstegn. Jeg leser ikke bøker, jeg drikker ikke sort kaffe og jeg har funnet to plagg på Zara i hele mitt liv – og det var på salgsstativet i Bulgaria. Jeg kjøpte meg nettopp falske Prada-solbrller i en bod og skrapte av logoen fordi brillene i seg selv var kule, og i dag har jeg lekt med leketatoveringer på jobben. Jeg rocker nesepiercingen og flanellskjorta i dag, mens jeg i går gikk rundt i en hvit kjole og blomsterkrans. I går ønsket jeg meg billetter til AC/DC, og i dag hører jeg på Robin & Bugge og Gaute Ormåsen. Altså – hvem faen er jeg?

Jeg føler at alle har funnet seg selv, og vet akkurat hvem de er. Noen er så sikre (og dumme) at de har tatovert halve kroppen og kjører på med rock, metall og en bitchy, men tøff attitude, og andre løper daglig rundt i skjørt og kjøper seg blomster på markedet og poster det på instagram med hashtag #inspo #life #nature og #happiness. Vi har også sportsidiotene som hver dag går i 2XU tights, Nike joggesko og hodebunnsfletter mens de avstår fra alkohol, og vi har nerdene som er på sin tredje mastergrad – disse hører vi svært lite fra sånn helt generelt, men også de vet hvem de er og hva de vil. Men hvem er JEG? Hvilken kategori faller JEG inn under i?

Jeg er ALT, men aldri nok. Jeg er rocka, men ikke rocka nok til å ta en stor tatovering eller til å klippe håret mitt i en kul frisyre. Jeg er søt, men ikke søt nok til å kunne gå med tutu-skjørt og blomster i håret og poste bilder fra en blomstereng. Jeg er sporty, men for formfull til å tro at jeg kan gå daglig i treningstøy, og jeg er skoleflink uten å ha toppkarakterer. Jeg har en kjæreste, vi har en leilighet, vi har hunder og en fast jobb og bil, men jeg er heller ikke voksen nok til å slå meg til ro med barn og stasjonsvogn som mange andre venner har gjort.

Hvorfor er det så vanskelig å finne seg selv? Hvilken type er jeg? Jeg vet ikke engang hva jeg ønsker å jobbe med innen journalistikk, eller hva slags skrivestil jeg har. Noen ganger tar jeg meg selv i å starte et innlegg med «hei, hjerter» eller «hei, solstråler» – men så korrekturleser jeg teksten, spyr litt i munnen og fjerner det. I andre settinger kaster jeg rundt meg med banneord og får alle rundt meg til å le, men jeg vil heller ikke være i sentrum av all oppmerksomhet, ei heller vulgær.

IMG_8456

Så kjære som leser dette og har skjønt meningen med livet: hvem er du, og hvordan fant du deg selv? Er det en oppskrift, eller er alle like forvirret? Jeg løper rundt som en hodeløs kylling med et spørsmålstegn på brystet ?

A QUICKY IN THE ELEVATOR

God morgen fra Drammen! Nå logger jeg mine siste timer på Sonans før jeg vender nesen mot Porsgrunn. Er jeg heldig rekker jeg en tur innom Tønsberg og Tjøme også, men det vil tiden vise. Barnslig som jeg er har jeg mest lyst til å reise til badeland i Bø, men det spørs om jeg får med meg mine ellers så voksne venner på det 😉 Denne helgen har jeg bare kos i kalenderen, og jeg tenker at det ikke er feil med litt grilling og sol i varmen – om været byr på seg selv. Jeg vet jo at det er festival og god stemning i Tønsberg i helgen, men det er også bacalao-festival i Brevik, og jeg er en sucker for fisk, festival og små sjøbyer. Om jeg rekker alt på to korte dager kan jo bli spennende. Jeg er hvertfall klar for å rulle ned E18 i cabriolet og solbriller. Vi blogges fra Kjølnes! ☀

unnamed (1)unnamed (1)

Sko Birkenstock jeans og topp Gina Tricot Skjorte Monki Jakke Junkyard accessories Michael Kors

VIPPEPAUSE OG SMINKEFRI

Poser under øynene, halvtatoverte bryn, pause på vippeextension-fronten og tette sydenporer. Slik har jeg sett ut det siste døgnet, og slik har jeg planlagt å se ut frem til fredag. Det finnes ingenting bedre for huden enn en real pause fra make-up og heavy produkter, og i disse dager er det bare meg og ELIXIR som samarbeider. Er det fler enn meg som syns det er deilig å gi en liten finger til verden innimellom, og bare tasse rundt på senteret eller i butikken som et sminkeløst troll? Vel, det har jeg gjort i dag, og jeg elsker det.

IMG_0574IMG_9129

Neste uke er det full fart med syrepeeling, vippeextensions og skjønnhetsinnlegg på bloggen. Jeg gleder meg! ♥

LUNCH WITH A FRENCH TWIST

God ettermiddag, søtsaker! Håper dere har det fint, og er litt heldigere med været enn hva vi er her i Drammen i dag. Her er det nemlig sendt ut OBS-varsel for flomfare og tordenstorm, så alle planene mine falt i grus. For det første skulle jeg gå Kjøsterudjuvet for andre gang denne uken, og deretter skulle jeg hoppe i bilen og kjøre ned til familien i Porsgrunn. Med en hund som omtrent legges inn på dyreklinikken hver gang det er storm får jeg bli hjemme og trøste henne så hun ikke hyperventilerer igjen. Var det noen som sa bortskjemt?

IMG_0553IMG_0554IMG_0555

Når det er sagt har jeg fått i meg dagens andre måltid, noe som er rekord for meg som har stoppet opp forbrenningen ved å holde meg til ett måltid om dagen, men jeg prøver å lære meg å spise oftere og hittil går det knasende bra! Jeg oppgraderte det kjedelige knekkebrødet med chili-tunfisk til croissant med ferske, norske jordbær og lett-sjokolademelk. Det er lov å kose seg når det er dårlig vær, am I right? I morgen blir det definitivt Kjøsterudjuvet..

Nå skal jeg rydde litt i leiligheten, rigge om i garderoben og ta meg et etterlengtet boblebad med Fotballfrues dagbok i hendene før jeg skal jobbe litt fra sofakroken. Man kan si mye rart om Caroline Berg Eriksen, men jeg er nesten like fascinert av idèen bak denne boka som jeg er av Kim Kardashians selfiebok! Vi blogges ♥

WISHLIST BIRTHDAY JULY 2015

Uten navn

Å VÆRE FORNÆRMET I NORSK TINGRETT

Jeg forteller meg selv at jeg aldri kommer til å gjøre det igjen, selv om det ikke er jeg som har gjort noe galt. For det er nettopp anger jeg føler etter å ha vitnet mot gjerningsmannen i min egen rettsak. Jeg ble ranet i min egen bil utenfor min egen arbeidsplass, og jeg angrer på at jeg anmeldte saken til politiet. Alt jeg sitter igjen med er et hode uten informasjon som er full av traumer og ukontrollerte tankespinn, og jeg føler meg utrygg og utsatt for gjentakelse. Jeg har skrevet om hendelsen på bloggen tidligere, men det er på tide å ta tak i hva som har skjedd i etterkant, hvordan jeg har blitt behandlet i mellomtiden, og hva utfallet i rettsaken ble.

Svaret er at jeg ikke har peiling. Jeg har nemlig ikke fått en eneste telefon, mail eller brev om hvordan utfallet ble. Faktisk fikk jeg ikke det i forkant heller. Hva slags straff kunne han egentlig få? Hvem var egentlig denne mannen? Hvor gammel var han, og hadde han norsk statsborgerskap? Har han krav på juridisk hjelp, og i så fall – hadde han virkelig krav på bedre juridisk hjelp enn hva jeg, fornærmede og norsk statsborger, fikk? Nei, alt jeg vet har jeg fått vite i media. Byavisa Drammen informerte meg gjennom en dobbelt midtside at han kun hadde vært i Norge i fire dager da han kom inn i bilen min og tok pengene mine. Byavisa Drammen kunne også fortelle meg at han ikke var norsk statsborger, at dette ikke var første gang han hadde tigget penger ved å åpne folks dører, og at han nå risikerte 120 dagers fengsel. Det fortsatt ingen har fortalt meg er hvor han er i dag. Fikk han fengselstid, eller er han ute i gatene? Blir han kastet ut av landet, eller får han bli her etter å ha blitt opplyst om mitt fulle navn, bostedsadresse og yrke? Er han en trussel for meg, eller er det kanskje på tide å gå videre og la vær å tenke på dette nå? Jeg klarer nemlig ikke å komme meg videre før jeg vet disse tingene, og jeg syntes det er på sin plass at noen informerer MEG – ikke at jeg skal måtte ringe rundt, lete i filer på politistasjonen og leke etterforsker selv.

IMG_5654

Som om det ikke er nok så har hans forsvarer fått taletid i media. Han har fått lov å påstå at han tok seks kroner av meg, at jeg var blid, hyggelig og inviterende, og at han ikke gjorde noe galt. Noe jeg regner med de færreste tror på, men som både er flaut og ubehagelig. For hvem har snakket med meg? Er det noen ubesvarte mail eller anrop jeg ikke har fått med meg? Eller er det slik det er å være fornærmet i en sak – at du rett og slett blir glemt og ikke har krav på en dritt? Isåfall forstår jeg de som lar vær å anmelde, for jeg sitter igjen med et jævlig dårlig inntrykk av det ellers flotte systemet vårt.

Alt jeg fikk vite var at advokaten min var kvinnelig, og at jeg skulle møte opp i Drammen Tingrett fredag 12. juni klokken 10.00 i sal 12. Jeg visste ikke hvordan en rettssak foregikk, og jeg visste i hvert fall ikke at den var åpen for både Gud og hvermann, samboer og presse. Jeg visste ikke hvilke spørsmål som kunne komme, og jeg følte meg dum, utilpass og lite informert der jeg satt i den firkantede boksen midt i sidesynet for gjerningsmannen som ifølge samboeren min ikke gjorde annet enn å stirre på meg, trampe og klype seg i armen i sinne. Jeg hadde fått et skriv om hvor ubehagelig det kunne være å sitte i samme venterom som gjerningsmannen, men det var ingen som kunne forberede meg på hvor ubehagelig det var å måtte fortelle historien sin foran det samme mennesket inne i selve rettssalen. Jeg var ikke forberedt på en dritt. Jeg visste ingenting, og jeg vet fortsatt ingenting.

Alt jeg sitter igjen med er et hode tomt for informasjon, et hode som ukontrollert sjekker at dører er låst i eget og andres hus, og tanker som styrer seg selv langt ut på jordet. Er det slik det skal være å være en ærlig nordmann og fornærmet i norsk tingrett, eller har noen gjort en feil og mistet meg i systemet på veien? Jeg håper så inderlig på sistnevnte..