Det mange ser ut til å slite med å forstå er at det sjeldent er plass til hele menneskets evolusjon i ett blogginnlegg. Jeg har ikke fått mange kritiske kommentarer etter forrige debattinnlegg, men noen må selvfølgelig påstå at ting var bedre før – selv før 90-tallsbarnas tid. Og jeg nekter ikke, men jeg er 24 år og skriver ting basert på mine erfaringer og hva jeg ser. Jeg kan umulig sette meg inn i hva slags livssituasjon jeg selv ville vært i om jeg vokste opp på 50-tallet. Jeg kan selvfølgelig begynne å ramse opp hvor kjip jeg var selv som hadde gameboy og playstation på ønskelisten min da jeg gikk på barneskolen, men det er faktisk ikke slik at foreldrene mine lekte med gråstein og pinner da de var 13 år heller. Ja, teknologien har gått sinnsykt fort frem. Ja, foreldrene våre har opplevd alt fra null-fjernsyn til HD-TV, men det jeg skal frem til er at forandringene i norske ungdoms barndom gikk noe raskere enn hva jeg har fått inntrykk av har skjedd tidligere. Men igjen, jeg er 24 år. Hva vet vel jeg.


En annen ting jeg har lagt merke til er de som mener barna deres vil vokse opp med like gode verdier som oss selv om de er ikledd merkeklær fra deres avreise fra fødeavdelingen. Jeg kan garantere deg en ting: den lille babyen din som triller av sted i Gant t-skjorte og UGGs kommer ikke til å bli mindre kravstor med årene. Det er helt uskyldig, og kanskje til tider søtt og kle opp babyen sin i merkeklær, men når ungen din begynner i første klasse og skal ha sin første skolesekk får pipa kanskje en annen tone – for ikke å snakke om pris. Barnet ditt er vant til å kle seg opp i det dyreste av det dyreste, og du kan jo tro en Bergans-sekk fra Notabene duger når man har vokst opp med Marc Jacobs og Louis Vuitton.

adidas-sneakers-blogpost

Og ja, kanskje hjelper det om du klarer å kjøpe klær på HM og Kappahl fra ungens treårsdag. Men en vond vane er vond å vende, både for deg og den lille håpefulle. Det lille mennesket vokser fortere enn du tror, og plutselig blir de små gavene en selvfølge, og lommeboka til mor og far blir tom. Og hva skjer så? Jo, barnet vokser opp med en forventning. De forventer merkejakker med pels, ullskjerf fra Acne og vesker fra Mulberry. Og hvorfor skulle de ikke det? Det er jo slik de har blitt oppdratt? Jeg har hatt mine føtter innenfor moteverden, og vet godt hvor dyrt det kan være å ha barn – til og med om du handler på det lokale kjøpesenteres kjedebutikker. Men tro meg, de små søte UGG-skoene er ikke så små og søte i størrelse 40 når prislappen ganges med fem.

Hvor heftig sparekonto hadde ikke podden hatt om du hadde satt hele oppvekstens merkevarebudsjett inn i banken istedenfor å bruke de på merkebodyer, agoraullskjerf og skinntøfler fra Australia? Jeg ser for meg førerkort, bil og en BSU-konto som er klar for uttak og boliglån. Men hva sitter mange norske foreldre igjen med om 10 år? Bruktmarked i facebookgrupper for merkeklær og en bortskjemt drittunge som ikke vet verdien av penger før han flytter hjemmefra – om du i det hele tatt er så heldig. Gratulerer med overstått oppdragelse.

20159711224817301152185_sbig

Stå heller imot presset og lik facebooksiden min. Da er du med i trekningen av et Kappahl-gavekort på 500 kr!

Bildet er hentet fra Poppies & Prada.