De finnes i støre størrelser, og de finnes i små. Noen liker de best når de er edru, mens jeg selv må være ti på halv tolv og godt bedrukket før jeg klarer å slå løs håret. Noen klarer å mingle med fremmede de har lite til felles med uten noe problem, andre er utadvendte, men ikke på den samme måten. Mens andre klarer å nippe til champagneglasset de får, er jeg nesten nødt til å vorse. Selv om det er aldri så lite, lukket og imtimt – jeg syns det er dritkleint, og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Jeg snakker selvfølgelig om bloggeventer. Misforstå meg rett, jeg har opplevd en hel del fantastiske fester som blogger i hovedstaden! Jeg ser at Out of office med L’Oréal tok seg opp ganske heftig utover kvelden, men jeg har jaggu svømt gjennom en foss med dritkjipe fester før jeg kom med på VIP-listene til de hippe festene. Jeg har opplevd å feste med kleine B-kjendiser i prøverommet på Malene Birger i Hegdehaugsveien. Jeg har vært med på event med store bloggere og suksessrike foredragsholdere, og nesten dødd av ydmykhet på vegne av de som står på scenen foran et taust, trist og kjipt publikum. Jeg har vært på flere premierefester enn jeg kan telle, og jeg har festet backstage på Oslo Fashion Week. Og vet du hva? Det er ingenting å misunne. Det er til tider så oppstilt, kleint og jævelig at jeg til tider lurte på om det var verdt togbilletten inn.

736075_10152408480735252_1041767276_o12265889_715067181957916_4772026275912907797_o1558586_10153691687165252_1256556845_n

(Alle eventer kan tross alt ikke være like morsomme som Anette-Marie og Juliannes Ting Jeg Liker-fest)

For hva gjør vi på et bloggevent – annet enn å smile pent foran en pressevegg fullstappet av reklame mens blitzregnet lyser opp den røde, utrullede duken fra billigkroken på Stoff & Stil? Vi blir invitert til et stappfullt lokale hvor folk nesten ikke tør å hilse på hverandre, der store bloggere oppfører seg som om de var Hollywood’s finest, og hvor de smører oss med champagne og goodiebags i håp om at vi spammer ned følgerene våre i sosiale medier. Og hva gjør vi? Vi hashtagger på Insta, snapper på Snapchat, sjekker inn på Facebook og laster opp ti-talls bilder på bloggene våre. Vi prøver å virke så viktige utad, mens vi i virkeligheten blir lurt trill rundt – og de fleste ser det ikke engang selv.

Nei, jeg reiser gjerne på et bloggevent eller to i måneden, men jeg er selektiv. Virker eventet bra er det en selvfølge at jeg dukker opp. Er det en arrangør jeg har sansen for reiser jeg gjerne inn i håp om å stikke av med en saftig goodiebag. Er jeg usikker, men ser at gjestelisten er full av kule folk er det også en selvfølge at jeg drar. Jeg reiser også om det står +1 i invitasjonen min, for jeg har fortsatt mange venner som syns dette kleine kjendisjaget er dritkult. Eventer jeg IKKE reiser på er de som lyser kleine oppstilte bilder, billig cava, kleine realitykjendiser og sleip smøring for innsjekk, innlegg og insta. For nå som jeg er OBS på det er det sinnsykt lett gjennomskuelig.