Jeg trodde jeg var et søtt lite barn med en normal oppvekst. Dette motbeviser alt.

Jeg var en liten bajas, og i begynnelsen var det kun oldemor det gikk ut over. Jeg bodde til tider på Skjelsvik i Porsgrunn, og var mye hos mormor. Oldemor var blind, og bodde derfor hos mormor, og jeg fikk daglige oppgaver som å underholde, stelle og gå tur med denne gamle, fantastiske dama som vi alle savner så inderlig. Når jeg underholdt henne pleide jeg å dra dama i haken og spørre om den hadde smeltet, og jeg pleide å snike meg inn etter henne inn på badet for å stille det samme spørsmålet til rumpa hennes. Dere vet jo hvordan tyngdekraften fungerer.. Når vi var ute å gikk turer gikk vi egentlig bare i runder på stuegulvet. Jeg løy om vakker utsikt, vind og fuglekvitter mens jeg blåste hun i trynet og venninnen min lagde fuglelyder. En gang sperret vi henne inne i gangen, og hun fant jo selvfølgelig ikke veien ut. Altså, hvor slem kan man være? Heldigvis lo hun bestandig, og jeg tror kanskje hun visste hva vi drev meg og lot oss ha det gøy.

1923742_25863415251_4247_n

Jeg så ikke ut som en veldig hyggelig unge…

Pappa vinner derimot heller ingen dad-of-the-year pris med dette punktet, for vi var nemlig på roadtrip til Lillehammer da jeg var 5-6 år gammel, og som barn flest satt jeg bak i bilen, stroppet fast i bilsetet mitt med døren lukket og låst. Trodde han. Vi svinger inn på en Statoil-stasjon og ut flyr både Benedicte og bilsetet. Døren var nemlig åpen, og setet mitt satt ikke godt nok fast. Det kunne gjort vondt, men jeg tror jeg lo. Heldigvis hadde vi bare kjørt noen få meter!

En annen ting jeg gjorde gikk kraftig utover mamma, og jeg tror aldri jeg har sett den dama så flau. Hun sto nemlig ute i gata ved postkassestativene og pratet med faren til nabomannen da jeg fant ut at jeg skulle være en seks år gammel drittunge. Jeg visste at mamma ikke hadde undertøy på seg under den lange maxikjolen, så jeg løper selvfølgelig ut for å konfrontere mamma om dette. Hun svarer at hun selvfølgelig har på seg undertøy, og stirrer meg dypt og strengt inn i øynene mens hun fortsetter samtalen sin. Ikke vet hun at jeg legger meg ned på asfalten for å kikke under kjolen, og der var det jo ikke noe undertøy! Dette måtte jeg selvfølgelig fortelle den nokså ukjente mannen… Jeg tror mamma døde på innsiden et lite øyeblikk.

Jeg var 9 år gammel og på skoletur med klassen og parallellklassen. Alle barna står med hver sin fiskestang mens jeg løper rundt i vannet for å fange rumpetroll. Da jeg endelig greier å fange et løper jeg opp til læreren min, stolt som en hane og skriker: Se, jeg fant et rumpeknull! Du kan tro de voksne lo! Jeg husker dette så utrolig godt, men aner selvfølgelig ikke hvor jeg hadde det ordet fra. Gullkorn fra barnemunn, sa du?

1923742_25863420251_4602_n

På rumpeknull-fisking med 4. klasse

Onkel var heller ikke den skarpeste kniven i skuffen. Jeg fikk fiskestang til bursdagen min, men da vi øvde nede på båthavnen på Skjelsvik mente han at jeg kunne forbedre teknikken litt. Han var jo tross alt verdensmester i å fiske.. Han tar fra meg utstyret, tar fart over hodet og kaster ut sluket, og med følger hele stanga. Den sank selvfølgelig til bunnen av havet, og her har vi grunnen til at jeg fisket rumpeknull istedenfor fisk på skoletur.