Rosablogg, moteblogg, skjønnhetsblogg. Har jeg egentlig lov å skrive at jeg har det helt jævlig om dagen, eller er ikke det inspirerende nok for dere? Jeg spyr ut innlegg om klær og sminke, og ler til jeg griner på Snapchat. Sannheten er jo at jeg egentlig bare griner. Så fort kameraene er borte tar jeg til tårene, og jeg husker ikke sist jeg hadde en uke uten at maskaraen lå klistret nedover kinnene mine. Det må ha vært for flere måneder siden..

Jeg er stresset. Jeg har for få timer i døgnet. Jeg lider av et jævla flink-pike syndrom hvor jeg føler jeg må please alle, og det gått for langt. Jeg er sekunder unna å hente ut en sykemelding, og minuttet fra å løpe på veggen med hodet først. Men sånn fungerer ikke livet – spesielt ikke når arbeidsmoralen er høyere enn å gjøre små tiltak for å få privatlivet til å fungere. Jeg strekker ikke til – hverken på jobb, blogg og fotball – eller ovenfor samboer, hunder, venner og familie. Alle utenforstående applauderer og skryter av meg og hva jeg får til, men de som kjenner meg og står meg nær vil vel heller si at jeg er en skuffelse. Jeg har ikke tid til alt, og det virker som om jeg er den eneste i verden som forstår nettopp det. Kanskje jeg prioriterer feil, men karriere er viktig.

P4240330

Jeg glemmer å sove. Jeg glemmer å spise. Jeg glemmer å vaske klær. Jeg har ikke tid til fotballtrening, og treffer kroppen sofaen skal det helvetes mye til før jeg reiser meg. Hadde det ikke vært for en streng mor, en samboer som vasker og matkassene jeg får levert på døren hadde jeg mest sannsynlig sett ut som en skitten uteligger med IKEA-poser under øynene. Jeg klarer å komme meg i dusjen daglig og jeg klarer å ligge i koma foran tv-skjermen – selv om jeg ikke får med meg hva som ruller over skjermen.

Slik har det holdt på i månedsvis. Jeg har kanskje pushet meg selv for lenge. Hvis jeg kjenner på det så har jeg vel egentlig hatt det slik i over ett år, jeg har bare ikke forstått det eller tatt det helt til meg. Nå er det nok. Jeg trenger fri. Jeg trenger ferie. Jeg fortjener en ferie. Det eneste jeg gjør om dagen er å kikke på flybilletter, men kjøp av leilighet gjør det nærmest umulig for meg å stikke av. Jeg vurderer å droppe alt jeg har i hendene for å ta et år i utlandet, men jeg ønsker ikke å forlate menneskene jeg elsker. Jeg setter meg i bilen og truer med å dra på en evig lang roadtrip – men jeg har ingen å reise med. Jeg trenger en pause.

benedicte-header

Jeg trenger ikke å sugarcoate noe glansbilde-image, for etter alle snapchat-fylleturene jeg har tatt med dere på kan jeg bare glemme å fremstå som et englebarn av en rosablogger uansett. Når alt kommer til alt er det ærlighet som seirer, og selv om bloggen kommer til å gå sin vante gang med dagens outfit og faens oldemor, så vet dere hvertfall hvordan ting egentlig er bak fasaden. Jeg orker faen ikke mer, og det er godt å innrømme.