Jeg er så dritt lei eksperter, coacher, forskere, vitenskapsmenn og ernærings-spesialister at jeg tror jeg nærmer meg like grønn i trynet som grønnkål-chipsene til fotballfrue. Hvorfor må folk bestandig fortelle og belære andre hva de skal gjøre og hvordan de skal leve? Jeg er lei overskrifter som som skal gi deg ti tips for et sunnere liv, bedre liv, smalere midje, større rumpe, tynnere lår.. Hvem finner opp disse tipsene, og hvorfor skal du som en selvutnevnt «ekspert» bestemme hvordan jeg skal se ut? Eller i verste fall få meg til å hige etter et ideal jeg for det første kanskje ikke ønsker, og for det andre ikke kan få til med min metabolisme, gener og eventuelle sykdommer?

P4240009

Det er nemlig ikke slik at sprettrumper, midjer, ballongbrøst, tighgaps og fremtredende kragebein vokser på trær. De kan kjøpes for penger i mange tilfeller, men jeg trodde vi hadde blitt enige om at det var for drøyt nå? Å være «ekspert» er ikke å skrive i en artikkel at acai, kokosolje og avokado er oppskriften på J-Lo’s bakdel – det er like feil for kampen mot kroppspresset som å fylle ræva si med implantater eller magefett og juge om det senere. Det er løgn. Kjendisene, modellene, skuespillerne, bloggerne og de mest fulgte instagram-jentene har personlige trenere, stylister, make-up artister, photoshop-skills og apparater som trener, former og slanker mens de sover. Hvorfor vet jeg det? Fordi jeg tester det ut selv – både Bailine, Venus Freeze, Spisriktig, FreshFitness og WAM – og jeg skriver om det på en offentlig blogg. Dessverre har jeg en vanlig jobb i tillegg, så jeg klarer ikke å opprettholde noe annet enn sjøløve-formen dere ser på bildet over. Men det er bra nok for meg.

For hvem skal bestemme over hva du spiser og drikker? Trøkker du i deg 3 liter vann fordi det er digg, eller fordi en eller annen «ekspert» har fortalt deg at det er bra? Grønnkål i chipsform da – er det virkelig bedre enn potetgull, eller ser det bare pent ut på bloggen din? Hvorfor legger vi ut bilder når vi spiser salat, smoothie-bowl og havregrøt, men ikke potetgull, sjokolade og godteri? Hvorfor bryr vi oss så jævlig mye om hva andre mener om oss, og hvorfor lar vi andre fortelle oss hva som er rett og galt når det kommer til kropp og kosthold?

Selvfølgelig er det fint og flott om du trener, spiser sunt og er opptatt av å ha en pen og frisk kropp, men gjør det for faen ikke til en tvangsgreie hvor det til slutt blir farlig å dyppe jordbæret i sjokolade som ikke går under betegnelsen «RAW-food» eller inneholder 80% kakao. Du får heller ikke lov å fortelle meg at popcornet jeg stapper i meg inneholder salt som binder væske i kroppen min, for jeg vet det. Jeg har nemlig hørt det fra en ekspert tidligere. Hvorfor spiser jeg det? Fordi karbohydrater gir meg mer sommerfugler i magen enn en forelskelse.

13177362_2719478984765941_4184436268325853933_n

Hvem er det egentlig viktigst å gjøre fornøyd? Følgerne dine i sosiale medier? Hvem er det viktigst å ha respekt for, og hvem er det som skal sitte igjen med din kropp og dine tanker når du blir gammel? Jeg skal for faen ikke ligge i en seng å råtne som 120 åring bare fordi jeg spiste chiafrø istedenfor smash-boller. Da dør jeg heller lykkelig av høyt kolestrol når jeg er 60. Det er ditt liv, dine minner, din kropp – og det er kun du som bestemmer hva slags historie du vil fortelle når du ligger gammel, sliten og forfallen i en seng på sykehjemmet. Skal barnebarna dine høre en historie om bestemor som levde av brokkoli, chilipiller og fit-tea for å se bra ut på en bildedelingstjeneste som ikke finnes lenger, eller skal de høre om da du stappet i deg alle verdens karbohydrater i Italia og drakk deg dritings på sangria?

Plus size knuser size zero i en ny sesong av Top Model Norge. Jeg vet ikke med dere, men jeg gleder meg ♥