I DIDN’T INVITE YOU TO MY BBQ, SO WHY YA’LL UP IN MY GRILL?

Alle som er med i realityprogram må møte hos psykolog. Ikke bare for å godkjenne deg som deltaker, men også for å forberede deg på hva som kommer i tiden etter innspillingen – og spesielt da showet går på lufta. En av tingene han sa, som andre jeg kjenner som har vært med i reality-tv også sier, er at man fort oppdager hvem de falske menneskene rundt seg er. Og etter at jeg slapp nyheten har det kokt over i innboksene i alle sosiale medier og på telefonen. Folk jeg så vidt kjenner spør meg hvilket program det er, selv om de godt vet at jeg ikke kan svare. Alle vil komme på besøk. Alle vil invitere meg på fest og komme i bursdagen min. Alle vil sende meg en melding for å si at de har tenkt på meg, savnet meg og at de er glad i meg. Folk jeg ikke har hatt kontakt med på lenge, og noen jeg ikke engang kjenner. Noen jeg kun har møtt på fylla og som jeg ikke kjenner igjen. Alt på grunn av at jeg er med i et tv-program. Et program jeg ikke har avslørt hva handler om engang.

P6120446

Er det så forbanna kult å være på TV egentlig? For helt ærlig – hvem som helst kan jo søke seg inn for å være med i reality, enten det er Paradise Hotel, Farmen, Robinson eller whatever. Under innspillingen på destinasjonen vi var på kom folk bort å ville ta selfies med oss, bare fordi de vet at vi en gang kommer på tv-skjermen. De aner ikke i hvilket land, på hvilken kanal, eller hvem vi egentlig er. Men jeg blir snart kjendis. Tror de. Det hele er så himla rart. Jeg hadde aldri trodd at alt skulle bli lagt så godt merke til, eller at alt skulle være så åpenbart. Jeg har plutselig flere hundre «bestevenner» som har savnet meg og tenkt på meg og som er glad i meg, men hvorfor hørte aldri noe fra disse «bestevennene» tidligere? Altså.. hvem faen er du egentlig?