Jeg har bursdag denne uken, og for første gang ønsker jeg meg ingenting. I alle fall ingenting materialistisk som du kan kjøpe på en butikk. Livet mitt har endret seg totalt, og for meg som har vært borte i nærmere to måneder føles det ut som om alt endret seg over natten. Det føles som om alt jeg noensinne har vært sikker på, er feil, og at alt jeg har trodd på har vært en løgn. Alt står på hodet og ingenting er riktig lenger. Fremtiden har aldri vært så usikker som den er nå. Spennende, men usikker. Alle tankene jeg har ofret mennesker mens jeg har vært borte har vært helt ufortjent, og jeg har aldri følt meg så sliten, lei, dum og lurt i hele mitt liv. Jeg har gått gjennom mye, men denne sommeren tar førsteplassen på både godt og vondt.

Veggen er truffet, og den traff jeg hardt. Og den veggen kommer ikke til å forsvinne før jeg har stanget i den et par ganger. Heldigvis er jeg utstyrt med en god porsjon styrke og krigerinstinkt. For hva er vel et liv uten utfordringer? Utfordringer tar jeg på strak arm. For det er jeg som står igjen som vinneren når alt kommer til alt. Den sterke. Den rettferdige. Den verdige… Er det ikke rart hvordan den som forlot plutselig føler seg etterlatt?

P6300209