Jeg gruer meg. Det er 17 dager igjen til premieren av TV-programmet jeg er med i, og jeg føler meg maktesløs. Er det en ting jeg har null kontroll over, så er det hvordan jeg blir fremstilt på TV og hvordan de velger å klippe alt jeg sier og gjør. Jeg har vært meg selv 100% under innspillingen og vet at jeg står for alt jeg har gjort og sagt, men etter å ha tittet litt på reality TV igjen de siste ukene får jeg helt hetta med tanke på hvor mye makt klipperne og produksjonen sitter igjen med. Jeg håper jo selvfølgelig jeg har gitt nok av meg selv uten at de trenger å redigere noe særlig på sannheten, men man vet jo aldri. Jeg har tross alt signert et papir og lagt fremtiden, skjebnen og ryktet mitt i hendene på mennesker jeg egentlig ikke kjenner.

For meg så er hele eventyret over. «Been there, done that» liksom. Men slik er det jo faktisk ikke, for det er jo nå den harde delen kommer. Det er nå jeg skal offentliggjøres. Det er nå media skal skrive om meg. Det er nå jeg skal på TV, og det er nå all kjærlighet og hat kommer frem i alle skandinavias kommentarfelt. Realitypsykologen advarte meg, men jeg tok det piano når det burde vært bass. Hjertet dunker. Orker jeg å lese alle disse kommentarene som kommer til å florere på nettet? Må jeg ha noen til å sortere kommentarene på bloggen min før jeg i det hele tatt tør å lese de selv? Kommer folk til å se på meg annerledes etter dette? Hjelp!

Ifølge TV-kanalen og produksjonen har jeg vært en av de som har gitt mest av meg selv under hele oppholdet. Og det er jo fint, er det ikke? Nå sitter jeg å tenker det at jeg kanskje har gitt for mye. Vært for mye. Sagt for mye. Gjort for mye. Det her blir så jævlig sykt. Spennende, men sykt. Jeg gruer meg, samtidig som jeg gleder meg så mye at jeg omtrent sprekker av å holde det hele hemmelig. Kan jeg få lov å fortelle det snart?

P6300191k