Noe jeg vet mange lurer på, som jeg alltid lurer på når jeg ser reality-tv selv, er hvordan det faktisk er å være med. Rett og slett litt behind the scenes informasjon. Noen hemmeligheter og sannheter som ikke kommer frem like godt på TV, men som man har lov til å dele i ettertid. I dag skal jeg skrive litt om oppholdet vårt i Portugal, hvordan det er å være deltaker i reality-tv og hvordan alt i Top Model huset er rigget og lagt opp.

P6120443P6300205

Det første jeg kan nevne er jo den jævla bobla alle snakker om. Jeg ler meg ihjel når folk på f.eks Paradise Hotel gråter, men jeg gråt jo selv under Top Model-innspillingen, og kan endelig skylde på boblen og sette meg inn i hvordan andre reality-deltakere har hatt det tidligere. Når man spiller inn reality er man tvunget til å gi fra seg mange rettigheter, blant annet tv, internett, telefon og kontakt med omverden. Du har INGEN ANDRE enn de andre deltakerne og menneskene i produksjonen, og man knytter et mye sterkere bånd til disse menneskene på et helt annet level enn man gjør hjemme med alle de andre mulighetene, alternativene og distraksjonene. Her har du ikke noe valg. Elsk de du omringer deg med, eller dø. Det er iallfall slik det føles. Så når noen du er glad i ryker ut, eller man selv ryker ut, så gråter man. Noen mer enn andre.

Når det kommer til selve filmingen så var det vanlig å bli vekket av kamerateam fra klokken 08 om morgenen. Noen dager drøyet de til nærmere 09 eller 10, og de fulgte oss helt til vi la oss i seng rundt elleve, tolv på kvelden. Huset var rigget klart til TV-innspilling og alle veggene på både bad og toalett var gjennomsiktig slik at kameraene fikk med seg alt som skjedde – spesielt om vi var flere på do samtidig! Da trodde produksjonen vi spekulerte, snakket dritt om noen eller at noen var lei seg, og dette ønsket de selvfølgelig å fange på film. Mange tror det er overvåkingskameraer som filmer oss, men det er ikke tilfellet i Top Model. Her var det cirka 5 ulike kamerateam som fulgte oss hver dag, og hvert team hadde en fotograf som filmet, en lydmann og en i regi som guidet oss eller fortalte hva teamet skulle filme og fokusere på. Det var altså ALLTID minst ett eller to kamerateam i huset, så heldigvis fikk vi som regel med oss når vi ble filmet og ikke.

Sync – høres det kjent ut? Sync er navnet på de intervjuene vi gjør alene foran kameraet. Du vet, når ett ansikt popper opp på skjermen og forklarer en følelse, hendelse eller situasjon som har skjedd eller skal skje. Sync har man i alle reality-show, og i Top Model hadde vi et eget sync-rom vi ble kalt ned til om regi hadde noen spørsmål vi måtte svare på, eller hendelser å kommentere. Her kan vi f.eks bli spurt om hvem vi tror ryker ved neste eliminering, hvordan stemningen er i huset, hvem vi liker best og ikke, hvem som roter og rydder mest, eller hvem vi går best overens med i huset. Her får man jævlig mange rare spørsmål, bare vent å se! Noen ganger føler man at man må fortelle halve livshistorien for å svare på et spørsmål, og da ber regi ofte deg om å forkorte svaret ditt. Da kan mye misforstås og viktig informasjon utelukkes, og den følelsen av at du har gitt et feil svar som kan tolkes feil SVIR! Heldigvis er vi jentene inneforstått med dette, og det gjelder jo tross alt alle, så vi har blitt enige om å ikke ta ting vi ser på TV personlig.

Når det er sagt så var det fra uke til uke lett for oss som var i denne boblen å se hvordan ting ble tilrettelagt for showets fremgang og de ulike deltakernes historier, og vi visste omtrent til hver tid hvem som skulle ryke ut og når det skulle skje. Jeg håper ikke det er like lett for dere å spotte, og kommer derfor ikke til å si hvordan vi visste det før showet er ferdig på lufta. Hvis jeg sier hva vi så og hva vi la merke til ved de ulike fotograferingene kan dere fort legge merke til det selv, og jeg ønsker ikke å ødelegge programmet for noen.