img_9972

1. Ingen av de norske deltakerne kjente hverandre før vi møttes på Gardermoen, og når vi landet i Lisboa ble vi sendt to dager på hotell hvor vi fikk briefing med tv-kanalen og muligheten til å bli litt varm i trøya med de norske «lagkameratene» våre før vi ble kastet inn i et hus med tolv andre jenter.

2. I Top Model huset bodde det en dame som heter Sofia Eng. Hun var vår «modellmamma» og passet på oss 24/7 – både hjemme og på shoots, challenges og judgement days. Vi ble veldig close da vi to ofte satt oppe i sene nattetimer og diskuterte fortid, fremtid, gutteproblemer og generelt sett alt mellom himmel og jord. Jeg skal til L.A og besøke henne!

3. Vi ble kjørt rundt i tre, store sorte Mercedeser når vi skulle ut av huset. Disse bilene hadde seks seter bak, sotede ruter og sjåførene var privatsjåfører for alt fra statsminister til Ronaldo. En gang satt jeg meg ned i setet hvor Ronaldo hadde sittet for ikke så alt for lenge siden, og da sa sjåføren ifra. Du kan tro jeg ble gira! Vi byttet på hvem som kjørte hvor, men før og etter judgement-days kjørte vi alltid landsvis i tilfelle vi mistet en deltaker fra vårt land.

4. Da vi landet på flyplassen i Lisboa ble vi kjørt rett til video – og photoshoot i et lagerbygg utenfor sentrum. Her ble vi kastet fra hår, til makeup og til styling, og vi ante ikke at det var introen vi filmet og tok bilder til før vi var ferdige. Med andre ord er det ingen som tenker på å smile eller å se pene ut, og poseringene er ikke mye å skryte av. Noen har til og med øynene lukket i introbildet, men det ser man jo ikke da det går så fort.

5. På hotell «Eden» i Estoril delte jeg rom med Jannie og Martine, mens de andre jentene lå på naborommet. Her startet kaoset for min del, og jeg snakket bokstavelig talt i søvne hver eneste natt fra denne dagen av. Snakker vi mange inntrykk eller?? Mens vi bodde på dette hotellet hadde vi mulighet til å sette alt på regningen til produksjonsselskapet, så det ble en god del måltider disse to dagene. Vi fikk også fri søndagen før vi flyttet inn i Top Model huset, og denne dagen brukte vi i bassenget og på en restaurant med tidenes verste service.

P6120442

6. På Judgement-days ser dere oss gå opp en trapp og inn i lokalet hvor elimineringen skal foregå. Dette er bare juks og illusjon. Når kameraene forsvinner går vi ned trappen igjen, videre ned en stål-trapp og inn i et slags konferanserom i kjelleren.

7. Under judgement-day får vi ikke lov å ha på aircondition – rett og slett fordi det støyer for mye med tanke på lydopptakene. Det var utrolig varmt og klamt, og mens sminken vår rant løp makeup-artister og assistenter rundt med tørkepapir og vannflasker til oss i hver minste lille pause. Utenfor dette konferanserommet sto det alltid vann, brus, is-te, potetgull, kfruktkarameller, frukt og andre ting som skulle holde oss skjerpet under innspilling.

8. Det antrekket vi hadde på oss på flyet måtte vi ha på oss både ankomst-lørdagen, på intervjuene vi gjorde på søndagen OG da vi flyttet inn i Top Model-huset. Det er fordi det skulle se ut som vi kom rett fra flyet når vi ankom huset. Dette er altså ikke tilfellet, og jeg priser meg lykkelig for at jeg hadde med tre sorte jeans og tre hvite t-skjorter, ellers hadde jeg stinket av den heftige varmen.

9. Første dagen fikk jeg æren av å lese årets første jurymail. Dette ble ikke tatt med på TV – grunnen er at de sløyfet hele valget av rom i første episode, og jurymailen jeg leste var nettopp den hvor vi skulle ordne romfordelingen. For å bli kjent sto det i mailen at vi ikke kunne dele rom med noen som kun var fra vårt eget land, så vi sørget for å spre oss. I begynnelsen sov jeg på rom med Martine, Paulina, Mette, Kathleen og Marlene MC. Dette endret seg ettersom folk gikk ut.

10. Vi visste alltid hvordan vi lå an i forhold til eliminering. Dette følte man på måten man ble stylet og sminket, hvor god tid man fikk, hvordan juryen og fotografen snakket til deg under fotograferingen og hva slags tilbakemeldinger man fikk etter shoot. Jeg var derfor aldri veldig overrasket over utfallene på judgement-day.

P6300197

11. I første episode, «the catwalk», filmet vi i over syv timer på torget i Cascais. Det ser ut til å ta en halvtime på TV, men når man ser hvor solbrente vi er når vi sitter i jacuzzien på kveldstid så skjønner man at det tok litt lengre tid enn hva det ser ut som. Det var JÆVLIG varmt å stå i stekende, portugisk sol i sorte jeans og t-shirt.

12. På catwalk-dagen fikk vi heller ikke velge egne sko. De som hadde størrelse 42 fikk gå i sine egne. Om dere ser nøye på hælene til jentene så ser dere stooor forskjell. Noen hadde korte hæler, andre hadde tykke hæler, mens jeg fikk utdelt 15 cm høye fyrstikker å gå på.

13. På makeover-dagen var vi ikke ferdig med innspilling før etter tolv på natten, så disse Mercedesene kjørte til Burger King og alle ble påspandert whopper-meny fra produksjonen. Det er derfor Linda varmer en burger til frokost – rett og slett fordi det var en til overs som hun fikk fordi hun erk kresen. Det at folk mobber henne for å spise en burger syns jeg er litt latterlig med tanke på at vi alle spiste burger natten før. Ingen av oss andre var noe sunnere enn Linda på denne dagen.

14. Da vi spilte inn episoden med photoshoot i bussen, altså «Village Underground» fikk vi vite at Chris Brown hadde musikkvideoinnspilling et par blokker unna. Vi så alt fra location vi hadde shoot på, og kunne høre musikken ned til oss. Kult å være 100 meter unna Chris Brown – ikke like kult å bli fotografert i en varm buss uten å få joine festen.

P6300251

15. På rommet hvor jeg og noen av de andre jentene sov, spøket det. Vi kalte spøkelset for Pablo Jimlanda, og hver dag rundt tolv begynte det å banke i alle vegger. Vi hørte i tillegg mannlige hostelyder fra garderobeskapet og jacuzzien skrudde seg på i hytt og gevær – uten at det var skrudd på timer. Vi hadde en liten djevelutryddelse i huset hvor vi jaget ut spøkelset med lys, trommer og ofring av menneskehår, men jeg tror ikke det kommer med på TV. HAHA!

16. Vi spilte mye kortspill, og det gikk i kabal, «idiot» og «mafia» omtrent hver dag. En dag var vi lei, og vi spurte om produksjonen kunne kjøpe brettspill til oss. Da fikk vi Monopol og Cluedo – på portugisisk. Altså, vi døde!! Holdt på å kjede oss ihjel…

17. De som blir sendt ut får sove en natt på hotellet vi har «judgement-day» på, så blir de sendt på første fly hjem til landet sitt. Deretter får de sosiale-medier-forbud heelt frem til innspillingen er ferdig slik at ingen vet at de er hjemme. Er ikke det sykt?!

18. De fleste jentene i huset sto opp ca en time eller mer før kameracrewet kom. Da sminket de seg, dusjet og rettet/krøllet/fønet håret. Jeg og Kathleen derimot lå som regel å sov helt til kameraene sto oppi trynet vårt og vekte oss på tape. HAHA!