Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

FRONTSJEF I LOKALAVISA!

«DET ER IKKE PLASS TIL DEG I BRANSJEN!»

KUPPET ENEBOLIG OG FLYTTET INN PÅ EN UKE

VIXEN INFLUENCER AWARDS

GLAM MAKE-UP PÅ 20 MINUTTER

MY GLAMSQUAD

VIDEOBLOGG: EN MÅNED I AMERIKA!

BACKPACKING PÅ BUDSJETT

NEW YORK FASHION WEEK

Å VÆRE DELTAKER I REALITY-TV

Arkiv for januar 2017

LIVET I KOLLEKTIV

LES MIN UKENTLIGE SPALTE HOS FEMELLE.NO HER

Du våkner først i huset på en fyllesyk søndag, og innser at det har vært nachspiel mens du lå å sov. Middagen du lagde i går sto klar til å nytes i kjøleskapet med aluminiumsfolie rundt seg, og repareringspilsen fra Kronenbourg sto klar i hylla i kjøleskapsdøren. Det som skulle bli en fredfull søndag ettermiddag med lasagne-rester, pils og Valkyrien på TV ble plutselig til noe helt annet enn du hadde forestilt deg. For når du bor i kollektiv bestemmer du nemlig ikke en dritt, og førstemann til mølla-prinsippet regjerer sterkere enn når det var fredagspizza i kantina på ungdomsskolen. Lasagnen hadde roomiene dine spist opp på nachspiel, og pilsen hadde de selvfølgelig delt ut til en venn. Valkyrien ble erstattet med et eller annet såpeopera-drit, for noen kom deg til forkjøpet i sofaen. Det eneste du kan gjøre er å lage deg en ny middag med restene i kjøleskapet, for bilen din står selvfølgelig igjen der du vorset i går.

Du vet du har kjøttdeig i fryseren etter forrige harryhandel, en maisboks eller to i skuffen, og et par avokadoer på benken. Gulost har du bestandig, og har du flaks ligger det noen cherrytomater og en agurkstump på kjøkkenbenken fra salaten til middagen i går. TACO! Det du glemmer i denne beregningen er at du bor i kollektiv. Du vet ikke hva du har. Du vet aldri hva du har. Maisen lå i fellesskuffen, så den er selvfølgelig borte. Gulosten er tom, for noen hadde veldig lyst på gulost på brødskivene sine før jobb. Grønnsakene ble spist opp til lasagnen på nachspiel, og avokadoen spiste roomien din før trening fordi det er sunnere enn banan. Så det du sitter igjen med er en banan og en pakke kjøttdeig, og sist jeg sjekket hjelp det lite å være kreativ om du kun hadde en banan og litt opphakket ku. Du blir nødt til å bruke 300 kroner på kebab fra just-eat appen, og forbanner deg over at de siste kronene før lønning brukes på mat – når du egentlig hadde mat.

Det er mandag, og du har hjemmekontor. De andre i huset er på skole og jobb, og den skitne nachspiel-leiligheten er det ingen som har tenkt på å rydde eller å vaske. Du står der igjen med en kjøkkenbenk full av pant og middagsrester, en oppvaskmaskin som er full og møkkete, og et klissete gulv som ikke likner grisebingen. Du blir nødt til å vaske – fordi du er den eneste som er hjemme å stirrer dritten i brunøyet mens du prøver å konsentrere deg om å kun stirre inn i macbook-skjermen. De du bor med forstår ikke konseptet med hjemmekontor, og slenger gjerne ut en kommentar om at du kan stå for husvasken – for du er jo bare hjemme? Og mens du sitter der alene foran skjermen og har lyst på popcorn og saft innser du at det mest sannsynlig er tomt for popcorn eller saft igjen.

I et kollektiv blir plantene enten vannet for mye – eller så tørker de ihjel. Søppelbøtta er alltid full, men den tømmes altfor sjeldent. Under toalettpapiret på badet henger det en tom rull som ingen gadd å fjerne før de kastet en ny rull oppå. Det er ingen som bryr seg om pant, glass og metall eller annen kildesortering. I et kollektiv kan alt fra melkekartonger til ølflasker oppbevares på kjøkkenbenken som pynt. Kaffe har vi aldri, og har vi saft så har vi plutselig fem flasker av den samme safta som ingen av oss egentlig liker. Og har man noe spesielt godt, nytt eller sjendent man ikke vil dele, så gjemmer man det på rommet sitt. For ikke å snakke om det man kanskje ikke vil ha på rommet sitt, men i fellesarealet. PYNT! Alle fortjener sin plass i fellesarealet, men når én liker minimalisme og grafiske print, den andre sølvfat og telysestaker, og den siste liker porselenspynt fra 60-tallet – DA blir det kaos.


Hvordan man overlever i kollektiv i en alder av 25 er for meg fortsatt ganske utrolig. Men jeg er heldig som bor med de beste. En gutt på 26 og en jente på 28. Ryddige og snille folk som mest sannsynlig gjør det å bo i et kollektiv til en lek i forhold til hvordan det kanskje er for andre i samme situasjon. Jeg trives, men kjenner at det ikke blir permanent. Kanskje det nærmer seg på tide å vokse opp for meg og?

STRESSA UTEN GRUNN

Kortisol er kroppens stresshormon, og de siste fem årene har bydd på høye tall på labrapportene mine. Denne gangen over dobbelt så høye verdier som maksgrensen. Jeg er alltid stresset. Til og med når jeg har fri. Tankene spinner seg så ville at jeg ikke får gjort noe som helst, og kroppen skjelver av tanken på alt jeg burde ha gjort. Jeg stresser når jeg spiser. Jeg stresser når jeg pusser tennene. Jeg stresser når jeg er på do. Jeg stresser når jeg sitter i sofaen. Jeg stresser når jeg absolutt ikke trenger å stresse. Til og med nå. Ingen dør om jeg ikke publiserer dette blogginnlegget akkurat nå, men fingrene løper automatisk i hundre kilometer i timen over bokstavene. For ikke å snakke om multitaskingen min. Jeg tisser og pusser tennene samtidig. Snakker i telefonen mens jeg rydder i klesskapet. Svarer på mail på vei inn i dusjen og blogger mens jeg lager middag. Hva faen er galt med meg?

I dag har jeg hatt litt på agendaen, men ikke nok til å stresse. Jeg har tross alt like mange timer i døgnet som både Obama og Beyoncé, så jeg burde egentlig ikke klage. I dag har jeg trent en time, vært et par timer på WAM-klinikken for å skravle, hentet noen pakker fra Change Lingerie, Nivea og Happybox, drukket kaffe med en venninne på café og spist thai-middag med pappa på Yayas. Med andre ord: bare kos. Hvem andre enn meg klarer å gjøre det om til stress? Jeg gir meg ende over. Gleder meg til ferie!

EKSTREM MAKE-OVER

God kveld! Her sitter jeg i sofaen med Valkyrien på skjermen og ribba i stekeovnen, og bare venter på at svoren skal poppe mens jeg gleder meg til lørdagens frisørtime. Jeg har selvfølgelig time hos IngvildKarlssonBarlindhaug, og nytt denne gangen er at mamma også skal få en bli-ny dag av meg, så vi reiser inn sammen. I samarbeid med Ingvild, resten av gjengen på KB og Balmain Hair Norge fra Carl M. Lundh skal jeg få en ekstrem make-over før New York Fashion Week. Det er bare 13 (!) dager til vi reiser, og før den tid skal glamsquaden min få hjelpe meg!

På lørdag er jeg nemlig invitert til en VIP-fest på Brask og Bramm i Drammen, og jeg er heldig som får hjelp av Ingvild med både farge, hairextensions og styling denne dagen. Planen er å nyte en god lunsj i Oslo, drikke litt vin i frisørstolen og løpe videre til den røde løperen på hjembyens lille favoritt-partybule.

Hvordan jeg endrer håret får dere se på lørdag! Men jeg kan love dere en drastisk forandring i både farge og lengde! Jeg er veldig klar for en ny look, og det kan jeg garantere dere at jeg får! Ønsker dere å følge dagen min på lørdag kan dere legge til HAUGAARD91 på snapchat! Jeg gleder meg!

PAKKELISTE FOR LANGTUR I USA

Jeg hadde aldri trodd det skulle være SÅÅ vanskelig å pakke til en ferietur, men når du skal innom flere av verdens varmeste land i tillegg til å besøke et par kalde storbyer blir det fort tricky. Vi er fire stykker som reiser til New York om to uker, og selv om det ville vært lett å be de ta med seg vinterklærne våre hjem når vi reiser videre, så er det ikke like lett når vi har booket oss et par dager innom Washington i tillegg – som mest sannsynlig er like kaldt. Hvordan pakker to mennesker vinter – OG sommertøy i EN kolli? Nemlig. Vi har ikke tenkt til å drasse rundt på to kofferter på den lille backpacker-turen vår. Ikke har jeg planlagt noe særlig shopping heller, ettersom dollaren er svindyr. Give a girl a hand, please! Foreløpig ser pakkelisten slik ut, og jeg lurer på om den kanskje er hakket for lang med tanke på at jeg bare har krav på halve kofferten og håndbagasje, altså 20 kilo totalt. Herregud, jeg har vel ikke sjans til å få alt dette med? HJELP MEG Å PAKKE!

1. Ett par sorte jeans, to gensere, to topper, en vinterjakke, to sommerkjole, ett skjørt. Maxikjole til cruise.

2. Tre par sko. Sneakers, casual heels jeg kan bruke både på shopping, cafebesøk og byen, og sandaler

3. Betakaroten, solkrem, hudpleie, hårpleie, makeup, smykker. Weekendbag som håndbagasje + cross-over bag

4. Nødvendig reiseutstyr som pass, bankkort, billetter. Kameraer – både digitalt, action og polaroid + kort/ladere

5. Mobil, powerbank, macbook. Undertøy, badetøy, sokker, håndkle og kimono.


Helt seriøst – har jeg glemt noe? Er noe overflødig? Jeg har vært på lengre ferier før, men nå skal jeg så utrolig mye forskjellig! Jeg skal jo fly rundt i USA, besøke varmt og kaldt. Bo på alt fra cruiseskip til hostel! Jeg har virkelig ikke peiling. Men noia, det har jeg. Kanskje jeg burde begynne å «prøvepakke» litt snart..

ULV, ULV

Det har seg slik at lenge før vår tid, så var det ulvens tid. Dyrerikets tid. De har vært en del av norsk natur i evigheter, mens Senterpartiet ble til i 1920. Myter om ulver er de seigeste mytene som finnes. Sauebønder har i lang tid kriget mot et ulvefritt Norge, men hvorfor? Rovdyrdebatten svømmer i følelser. Ulv stod for bare 7 prosent av sau som ble tatt og drept i 2010-2014. Andre rovdyr stod bak 93 prosent av angrepene. Likevel er ulven den stygge. Men det passer seg kanskje ikke å endre fortellingen om til «den store stygge jerven» eller «den store stygge gaupa». Så la oss tenke videre. Kan det være traumer fra barndommen da bestefar leste eventyr på sengekanten? Rødhette og ulven er en slager. Eller har man hørt ordtaket «ulv i fåreklær» i en kjip sammenheng, eller kanskje lest om det i bibelen? (Det står faktisk i bibelen). Det kan skremme den beste.

Men det er ikke til å dytte under et teppe at debatter er påvirkelige og provoserende, spesielt i media. Der man kan slenge med leppa, for så å logge av. De late sofasliterne som ikke orker tanken på å ut i en hverdag fordi det er for de ansvarsfulle eller de som har viet livet sitt til Internett fra de står opp til de besvimer av søvnmangel etter førti bokser redbull, skal si de virkelig bekymrer seg om den store stygge ulven i Norge! Fysj, ha den vekk! Stygg! Aldri sett en før, men. (Logger seg av facebook). Det er som om det har blitt en trend å slenge seg på debatter. Spesielt hvis man ikke har noe kunnskap om det. Jo flere uvitende som hiver seg på, jo større og omfattende blir det. Før i tiden så var det ikke nødvendig med en reaksjon til hver situasjon, men med Internett og media genereøt, hvorfor ikke?

Stortinget har vedtatt at det kun skal være lov med ulv i ulvesonen. Omtrent på størrelse med en hageflekk i et rekkehus. Problemet med ulv er at de føder mange søte valper og holder seg ofte for seg selv. Ulv blir opplevd som menneskeskye som resten av rovdyra i dyreriket. I så fall de fleste. Det er forskjell på å angripe noen og å beskytte seg selv og familien sin. Det ble påvist et antall mellom 69-73 ulver i Norge i desember 2016. Det finnes 65-68 ulver i Norge i dag. I tillegg til 25 ulver til utenfor ulvesonen. De tusler seg en tur over til Sverige på harrytur og hjem igjen.

Poenget med at det finnes rovdyr er for å holde naturens gang i sjakk. Ulv holder blant annet revebestanden nede. De holder seg unna mennesker, men de trenger mat for å overleve akkurat som oss. Jeg gjentar, ulvene står for bare 7 prosent av tap av sau. Fun fact; flere dyr blir drept av å få en kokosnøtt i hodet stående under et palmetre i Thailand. Det er noe av det jeg husker best fra Thailandturen med familien i 2004.

Kunnskap, erfaringer, næringsvei og sitt lokale miljø har en stor rolle i folkets meninger. Er man oppdratt til å mislike brokkoli, så misliker man brokkoli. Er man oppdratt til å mislike ulv, så misliker man ulv. Av egne erfaringer, så er det lett å være en nikkedukke i temaer man ikke interesserer seg for eller har noe kunnskap om. Alle burde interessert seg for livets rett. Det er noe rovdyr også har. I Norge så er det kun dokumentert ett ulveangrep i Norge og det var på 1800 tallet. Do the math.

Det har blitt observert ulv nær by og hjem, men de har alltid skånet mennesker. Dyr som for eksempel hunder er en annen sak. Det er et bytte på sin egen størrelse og de ser på hverandre som en trussel fra begge sider. Selv en chihuahua kan irritere noen. Det er omkring 150 000 ulver rundt om i verden og det er ikke dokumentert et eneste ulveangrep de siste 50 årene. Da snakker vi om hele verden de befinner seg i. Så hvilken vei går det? Jo, den positive og trygge veien. Den rette veien. Viltforskere flest har samme mening, og det er at det ikke er nødvendig å frykte ulven. Jeg mener, frykt heller en fyllekjører en fredagskveld, hvem som vinner kjendis farmen eller hissige veps om sommeren.

Jeg mener sterkt at de få ulvene som er igjen i Norge, må bevares slik av generasjoner videre kan oppleve dette fascinerende og fantastiske dyret ute i den vakre norske naturen vår. Eller i Dyreparken i Kristiansand. Det å bevare ulven ser jeg på som ørten hakk viktigere enn at noen sauer blir drept. For det aller meste ikke av ulv heller. Men faktisk av sin kjære beskyttende sauebonde som slakter sauene dine etter en viss tid for å mate juleglade nordmenn med pinnekjøtt og andre retter! Så er det egentlig ulven som er kledd i fåreklær? Jeg er jammen i tvil. Jeg tror det kommer i flere størrelser og at det er overraskende mange som bruker det. La oss heller ta opp ulvedebatten igjen den dagen sauene blir utrydningstruet! Da er det en helt annen sak! Og det vil nok si aldri.


GJESTEINNLEGG SKREVET AV LISA RAGNHILDRØD

JEG ER ÅRETS BLOGGER!!!

TUSEN TAKK!! Dere har stemt meg frem som ÅRETS BLOGGER, og jeg er så stolt og fornøyd av å stikke av med tittelen! Det har vært et spennende og turbulent år, og jeg har tatt dere med på oppturene og nedturene. Det håper jeg dere vil være med på i 2017 også! Vi kickstarter bloggåret med en måned i USA, og jeg lover å underholde dere! Dere er gull – tusen takk!

Husk at dere kan følge meg i alle sosiale medier under brukernavnet HAUGAARD91 for å se litt mer bak fasaden.

A SLAP IN THE FACE

«Stram knyttneven. Blodårene dine ligger litt dypt».

Blodet strømmer inn i et reagensrør av plast.

«Tygg på denne tampongen til den blir full av spytt».

Jeg tygger. Blir kvalm. Sikler. Spytter ut.


Det er faen ikke før livet smiler og regnbuene skyter fart ut av ræva på deg at alt faller sammen. Man kan vel aldri ha det for bra, for lenge, ikke sant? Jeg er syk igjen. Jeg føler meg ikke syk, men legene sier jeg er syk. Ikke fastlegen, men de som visstnok skal ha skikkelig peiling. Stoffskifteprøvene har aldri vært dårligere, og skjoldbruskkjertelen jobber saktere enn noen gang. Både TSH-nivået, prolaktinet og det seksualhormonbindende globulinet er over dobbelt så høyt som maksgrensen, men i forhold til tidligere har jeg (foreløpig og heldigvis) ingen andre symptomer enn at jeg er litt frysen og har mangel på konsentrasjon når jeg sitter foran pcen. Men jeg skylder på at jeg ikke bruker sokker. Det er derfor jeg fryser. Og mangel på konsentrasjon skjer vel alle som sitter med hjemmekontor og tilgang til både TV, kjøleskap, bikkjer og natur?

«Er du i et fast forhold? Har dere snakket om barn?».

Snakket om barn? Hva mener du? Jeg er jo bare 25.

«Har du vært hos gynekolog og fått påvist cyster eller svulster på livmoren?»

Svulster på livmoren? Hvorfor skulle jeg ha det? Har ikke vært hos gynekologen siden 2014, jeg.


Foran meg ligger to A4 ark med resultater på blodprøvene jeg tok før jul. Fire av prøveresultatene har en liten stjerne bak seg, markert med rød penn av en annen lege. Det er mange leger inne i bildet. Fastlege, offentlig, privat.Og rød penn er jo aldri et godt tegn. Rød penn betyr jo at noe er feil? Jeg vet ennå ikke helt fra TSH, T4, T3 og anti TPO står for, men jeg vet at alle leger og stoffskiftesyke er svært opptatt av tallene og kommaene bak disse forkortelsene. B12 vet jeg noenlunde hva er. Det har noe med energi å gjøre. Jeg mangler det også. Prolaktin og SHBG er heller ikke allmennord for rosabloggeren hjemme i sofaen, men et raskt søk på Google gir meg et hint om at det omhandler blant annet fruktbarhet og melkeproduksjon/amming.


«Vi må skaffe deg en hastetime hos gynekologen» sier han.

OK, det er vel ingen ting i veien for å ta en liten sjekk down-under før jeg drar til USA.

«Vi må bare sjekke litt. Verdiene dine er litt høye, og vi vil jo ikke at du skal miste muligheten til å få barn!».

Miste muligheten til å få barn? Hva mener du?

Det er også tegn til binyresvikt, sier han. Og om jeg har forstått det riktig så er det binyrene som hjelper kroppen din om nyrene skulle kortslutte. Med andre ord er backupløsningen min litt ute å sykler. Men det kan justeres. Problemet er bare at det har vært slik i 3-4 år – ubehandlet. En MR av hypofysen er også på agendaen, i tillegg til nye blodprøver, medisinering og gynekologtimer. Jeg tenker naturfag og hypotese med engang, men hypofysen er visst en liten tapp som er festet til hjernen. Der er visst ikke så uvanlig å få svulst på den, har jeg hørt. Dette var litt heavy med info fire uker før avreise, men det er vel kanskje greit å få informasjonen så tidlig som mulig…

I tillegg til dette så klør jeg over hele kroppen. Salven kostet meg 940 spenn. Beklager fraværet. Januar suger.

SUGARBABES

LES MIN UKENTLIGE SPALTE FOR FEMELLE.NO HER

Kjære insta-babe. Du som kanskje ikke engang har fylt tyve. Ja, du som popper opp i instagram-feeden til alle ungdommer, bleikfeite 20-åringer og kjerringer i midtlivskrisa. Du som sprader rundt med silikonpuppene dine i en liten hvit bikini i et stort hus dekket i gull og marmor. Du som alltid er brun, enten fra solen eller spraytan. Du med det lange, mørke håret fylt med hairextensions. Og leppene som er fylt med noe annet. Du med photoshoppet porselenshud og en nese så liten at den snart er operert bort. Du med anastasia-bryn, vippe-extensions og falske negler. Vi ser deg oftest på dyre luksushoteller i Dubai, på Maldivene, Bora Bora eller Bahamas, men vi ser aldri reisepartneren din. Vi ser deg bære flere titalls designervesker på skulderen til flere titalls tusen kroner, men vi ser aldri at du jobber. Kjære insta-babe. Hvordan har du det egentlig?

Vi som er eldre enn deg ser hva som har skjedd med deg.  Vi ser at du har blitt påvirket av de godt betalte kjendisene du blir eksponert for hver dag. Kjendisene, deres spennende reiser, deres livvstil og muligheten til å endre utseendet sitt betraktelig. Vi forstår hvordan det kan være lett å ønske seg større og mer markerte lepper, tydeligere kinnben, lengre hår, hvitere tenner og brunere hud. Vi forstår også lysten til å reise – vi har den vi og. Vi ønsker oss også utallige designervesker. Men jeg kjenner deg. Jeg kjenner typen.

Mest sannsynlig ble du oversett av foreldrene dine. Mest sannsynlig hadde du en ekstra utagerende tenåringsperiode. Mest sannsynlig vokste du opp med feil syn, feil verdier, feil innstilling. Ingen som veiledet deg eller tvang deg på skolebenken de dagene lysten til å møte opp forsvant. Selvfølgelig kan det hende du var både smart, skoleflink og elsket i ungdomstiden, men mest sannsynlig savnet du noen som tok vare på deg. Og det fant du.

Han er høy og mørk, og leverer 100 røde roser på døren. Hvordan vet jeg dette? Fordi du nettopp postet 100 røde roser på Instagram. Han spanderer merkeklær, høye hæler og designervesker. Han har råd til dette. Han har tross alt jobbet og spart penger i et langt liv. Han ønsker seg et yngre trofé, så det er det du blir. Han ønsker seg større pupper, så det er det du får. Hotellopphold etter hotellopphold. To uker uten et eneste publisert selfie. Kun bilder av turkist hav, en ny chanel-veske, marmorgulv og silke-sengetøy. Nytt bilde. Ny forandring. En ny operasjon for å tilfredstille den gamle mannen som gir deg alt du peker på. En ny operasjon for å tvinge likes, følgere og kommentarer ut av små, forstyrrede barn som ikke ønsker annet i verden enn å likne på den versjonen av deg du har kjøpt for penger.

Dette fenomenet er mer normalt enn du tror. Selv kjenner jeg fler som har vært i miljøet, men samtlige ga seg og roet seg for et mer jordnært liv. Ta Solli-plass i Oslo som et eksempel. Vertinner og sugarbabes overalt. Jenter som sikler etter lommeboka og Dom Perignon-flasken til de eldre, ugifte mannfolka i dress. De med en yacht på Aker Brygge. De som spiser 9-retters middager på Onda og hummer på Lektern til lunsj. Disse jentene finnes overalt, og det er mange av de. Det er faktisk ikke slik at det å reklamere for flat-tummy-tea på Instagram gjør deg rik nok til å handle designervesker, champagne og reiser for millioner av kroner. Tenk på det neste gang du ser en babe på Instagram uten en karriere. Tenk på den stakkarslige, skadede jenta som faktisk prostituerer seg for at du skal ha noe #inspo å kikke på når du åpner telefonen. Denne jenta er ikke noe #goals. Denne jenta er det bare synd på.

HUDEN VAR MIN STØRSTE FIENDE

Jeg husker fortsatt de jævligste dagene på høgskolen. De dagene jeg ikke dro på skolen fordi huden kranglet så fælt at ingen concealer i verden kunne hjelpe meg. Da stoffskiftet var helt på bunn, og kvisene florerte som verst. Røde nupper i hele ansiktet. Ikke bare i den fete, problematiske T-sonen som alle snakker om, men absolutt overalt. Dette roet seg da jeg ble riktig medisinert, men jeg fikk stadig utbrudd. Huden min klaget spesielt fælt under innspillingen av Top Model i Portugal. Det var stekende sol, kokende varmt, og huden var dekket i det som føltes som ti kilo make-up. Vi sto i luft-tette rom, lagerhus og kjellere, og huden min blusset opp igjen. Jeg ga opp å prøve å dekke urenhetene foran kameraene, men tenkte at jeg måtte ta en skikkelig dyprens med en gang jeg kom hjem.

Heldigvis hadde hudpleierne på WAM-klinikken en løsning. En løsning som krevde tålmodighet, noe jeg egentlig ikke hadde. Jeg ville jo at dette skulle gå over så fort som mulig – gjerne etter en eneste liten behandling. Men jeg tok til takke med en dyprens og syrepensling fra hudpleiemerket Environ kun timer før det første møtet på TV-Norge huset med Top Model-jentene. Jeg fikk også med meg en Environ-goodiebag med sterke, aktive hudpleieprodukter fylt med A-vitaminer, og streng beskjed om å følge dette programmet hver dag – både morgen og kveld. Ifølge WAM-klinikken er det dessverre mange som mister motet, hopper over noen produkter og ender opp med å kun bruke rens og fuktighetsproduktene fordi det sparer tid. Det gjorde ikke jeg. Hver eneste morgen renset jeg huden etterfulgt av en antioksidantkrem, toner, øye-gele og fuktighet. Jeg bruker også solkrem hver eneste dag for å beskytte huden mot aldring. Hver kveld gjentok jeg samme rutine, men jeg la i tillegg til en maske, en kvisekrem på utbruddene og en egen pre-cleanser som skal påføres før selve rensegeleen. Dette tar meg kanskje 20 minutter om dagen, men jeg har aldri brukt 20 minutter bedre. Jeg har gjort dette hver eneste dag og hver eneste natt – til og med de gangene jeg subber hjem full fra byen i høye hæler klokken fire om natten. Jeg har med meg disse produktene overalt. Og vet du hva? Etter fire måneder ser jeg slik ut:

Jeg har plettfri hud. Selvfølgelig får jeg en kvise fra tid til annen, det er ikke noe poeng i å lyve, men den kommer ensom og alene, og forsvinner etter en dag eller to så lenge jeg holder hudpleierutinene mine. Det eneste jeg gjør i tillegg til renserutinene er å ha så mye tid sminkefri som mulig. Jeg sminker meg kun når jeg skal ut å gjøre lengre ærender eller på byen, men aldri når jeg er hjemme, har besøk, ute å går tur eller når jeg drar på butikken. Jeg er kvisefri. Huden min ser yngre ut, og er beskyttet mot sol og frie radikaler hver eneste dag. De røde, sensitive områdene på kinnene har fått samme hudtone som resten, og jeg klarer meg helt perfekt uten foundation. Environ gir deg ikke plettfri drømmehud over natten, men de reklamerer ikke for det heller. Det er det vel strengt tatt ingen hudpleiemerker som kan love, selv om mange påstår det. Jeg har testet mye, men det eneste som virkelig har hjulpet er Environ – og tålmodighet.

BLACK OLIVES

OK, Anja er hands down den flinkeste negldesigneren ever! Se hva hun lager på meg i dag! Dere som følger HAUGAARD91 på snapchat så hvor dårlig utgangspunkt jeg kom med etter en hard jul – og nyttårsfeiring, og dette er kanskje noe av det kuleste jeg har sett. Jeg digger hvordan hun har kombinert sort og olivengrønn med gull – tre farger jeg digger, og en kombinasjon jeg fint kan leve med i ukene fremover. Mest sannsynlig tar jeg en liten fresh-up før Vixen Blog Awards og bruker nettopp dette designet til den lekre blondekjolen min. Skulle tro hun var tankeleser! Kreativ dame, det skal hu ha. Anja holder som alltid til på WAM-klinikken i Drammen, og priser og booking finner dere HER. Det er ingen grunn til å la vær å pynte seg etter julebordsesongen, vel? Du fortjener det ♥