Kortisol er kroppens stresshormon, og de siste fem årene har bydd på høye tall på labrapportene mine. Denne gangen over dobbelt så høye verdier som maksgrensen. Jeg er alltid stresset. Til og med når jeg har fri. Tankene spinner seg så ville at jeg ikke får gjort noe som helst, og kroppen skjelver av tanken på alt jeg burde ha gjort. Jeg stresser når jeg spiser. Jeg stresser når jeg pusser tennene. Jeg stresser når jeg er på do. Jeg stresser når jeg sitter i sofaen. Jeg stresser når jeg absolutt ikke trenger å stresse. Til og med nå. Ingen dør om jeg ikke publiserer dette blogginnlegget akkurat nå, men fingrene løper automatisk i hundre kilometer i timen over bokstavene. For ikke å snakke om multitaskingen min. Jeg tisser og pusser tennene samtidig. Snakker i telefonen mens jeg rydder i klesskapet. Svarer på mail på vei inn i dusjen og blogger mens jeg lager middag. Hva faen er galt med meg?

I dag har jeg hatt litt på agendaen, men ikke nok til å stresse. Jeg har tross alt like mange timer i døgnet som både Obama og Beyoncé, så jeg burde egentlig ikke klage. I dag har jeg trent en time, vært et par timer på WAM-klinikken for å skravle, hentet noen pakker fra Change Lingerie, Nivea og Happybox, drukket kaffe med en venninne på café og spist thai-middag med pappa på Yayas. Med andre ord: bare kos. Hvem andre enn meg klarer å gjøre det om til stress? Jeg gir meg ende over. Gleder meg til ferie!