1. Deltakerne finner ingen jurymail i et tilfeldig rom, men vi blir hentet av regi og får beskjed om hvor den ligger og at vi skal rope på de andre jentene. Hver jurymail vi fikk ble lest 3-4 ganger på grunn av feil i språk og uttalelser, eller fordi de ønsket nærbilder og langdistansebilder om hverandre.

2. Hver gang vi gikk ned trappene og ut døren på vei mot judgement-day, så hadde vi egentlig 2-3 timer til i huset til å sole oss, spise, skravle eller pynte oss. Det er fordi filmcrewet må rekke å filme oss, og i tillegg komme seg ned for å rigge opp til jugdement-day. Så derfor var det til tider avvik i antrekk og make-up/hår, selv om vi egentlig skulle se ut som vi gjorde under filmingen.

3. Før «innsjekk» i huset bodde vi landsvis på hvert vårt hotell rundt i Estoril/Cascais i Portugal. Vi var på dette hotellet i to døgn, og iløpet av disse dagene ble vi kjent med tv-kanalene, hverandre og det nye konseptet. Vi gjorde også en del intervjuer, og det var veldig viktig for produksjonen at vi ikke møtte på noen av de andre deltakerne.

4. Huset hadde glassdører overalt, så om du satt på do eller dusjet så var det alltid en viss fare for at du ble filmet. Dette tar de selvfølgelig ikke med på TV, men Gud veit hvor mange ganger produksjonen så oss nakne! Eneste plassen som ikke hadde glassdør var dusjen og toalettet i kjelleren – og jentene løp gjerne dit om vi hadde problemer med magen, haha!

5. Både jeg, Martine og Guro snakket om å trekke oss, men det ble det heldigvis ikke noe av. I begynnelsen følte vi litt på det at konseptet ikke var helt som vi trodde, og at det å være seg selv kanskje ikke var bra nok likevel. Det endret seg heldigvis utover sesongen, og jeg angrer ikke ett sekund den dag i dag!

6. Castingprosessen var relativt kort, og det gikk kanskje to uker fra søknaden var sendt til svaret var ja. Jeg var først på casting i Oslo, så i samtale med en reality-psykolog (yup, that’s a thing) og så måtte jeg sende inn noen bilder i bikini og en video. Det morsomste av alt var når jeg fikk mail på 17. mai (!) om at jeg måtte maile inn en video iløpet av morgendagen, så jeg satt fyllesyk i bilen og filmet en «velg meg» video. LOL!

7. Produksjonen syns vi kranglet for lite, og kom på ett tidspunkt opp til huset og sa «dere er ikke på leirskole!!».

8. Vi hadde det jævlig bra, og varf sykt bortskjemte. Vi hadde tilgang på alt vi ville ha til enhver tid, og kunne fylle ut et A4 ark daglig med ting vi ønsker å kjøleskapet. Vi hadde også tilgang til bassenget døgnet rundt.

9. Sync er intervjuene vi gjør når vi sitter alene på tv-skjermen og snakker om ting som skjer i programmet. Jeg var nok den som ble kalt inn oftest til sync, og grunnen er vel ikke noen annen enn at jeg var underholdende og snakket rett fra levra? Men mange av de andre jentene skjønte ikke hvorfor jeg alltid ble kalt inn, og trodde i begynnelsen at jeg slang mye dritt om de. Haha!

10. I Top Model er det ikke overvåkningskameraer slik som i mange andre reality-program. Her blir vi rett og slett fotfulgt av en fotograf med filmkamera, en lydmann og en regissør som stiller spørsmål og får igang samtalene.