Når du nærmer deg min alder legger du merke til ting foreldrene dine snakket om da du var yngre. Du vet, når de fortalte deg at han kjekkasen i klassen kom til å miste håret tidlig og at klassens nerd kom til å vokse seg høy, mørk og kjekk. De snakket kanskje om sine egne venner fra ungdomskolealderen, og hvordan de endret seg. Kanskje de snakket om at deres nærmeste venner hadde fått alkoholproblemer, gjort endringer i utseendet eller en ny seksuell legning? Dette kunne du jo ikke se for deg. Du og gjengen din skulle jo være venner for alltid! Og klassens kjekkas ville vel garantert være like digg på 10 årsjubileet!?

Ting forandrer seg, og det er greit. Selv om det både kan være hyggelig og trist.

Nå skjønner jeg hva foreldrene mine snakket om. Han jeg var forelsket i på barneskolen har faktisk mistet håret. Ølmage har han fått også. En av mine nærmeste kompiser i ungdomsårene har blitt sprøytenarkoman, og flere av gutta jeg hang med når de var på bandøving har havnet i psykose eller fått andre problemer etter å ha fylt rullingsen med for mye grønt. En av hasjrøykerne ble ecoseksuell og går rundt i skogen og klemmer på trær. Jenta jeg møtte i 8. klasse ble gutt etter videregående. Hun som var bestevenninnen din ligger innlagt på mentalsykehus. Hun andre har to barn. Hun tredje har fått seg en transseksuell kjæreste, selv om hun alltid har fremstått som hetroseksuell. Hun som mobbet alle som var usikre på legningen sin har plutselig klipt seg kort og blitt lesbisk. Jenta som mobbet alle som var overvektige har blitt overvektig selv. Karma er morsom. De hadde rett.