Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

FRONTSJEF I LOKALAVISA!

«DET ER IKKE PLASS TIL DEG I BRANSJEN!»

KUPPET ENEBOLIG OG FLYTTET INN PÅ EN UKE

VIXEN INFLUENCER AWARDS

GLAM MAKE-UP PÅ 20 MINUTTER

MY GLAMSQUAD

VIDEOBLOGG: EN MÅNED I AMERIKA!

BACKPACKING PÅ BUDSJETT

NEW YORK FASHION WEEK

Å VÆRE DELTAKER I REALITY-TV

Arkiv for juli 2017

TRESTOKKFESTIVALEN

BÆNGSHOT MADDAFAKKA, ÆRRU HYPP PÅ Å BLI SKÆKK ELLER?! Herreguuud, for en helg jeg har hatt! Verdens første Trestokkfestival gikk av stabelen i Åsnes Finnskog denne helgen, og jeg kunne ikke hatt det bedre! Jeg skal helt ærlig innrømme at jeg var litt skeptisk ved ankomst på fredag da jeg så regn, sølepytter og minimalt med folk, men hvor i alle dager kom plutselig alle disse menneskene fra da jeg våknet på lørdag?! For ikke snakke om alle de fine (og sprø) folka jeg har blitt kjent med de siste to dagene!

Jeg har veltet (ikke falt, snubla eller tryna, men veltet) i gresset, danset macarena i en sofa fra IKEA, vekket halve campen fordi jeg frøs, badet halvnaken i en stamp backstage (takket være Yousef i Madcon som smuglet meg inn, fyfaen for en historie…) nattbadet i elva, sunget rundt et bål med artistene frem til klokka 05 på morningen, skreket til hele Snapchat under Anastacia-konserten, danset jenka med 3000 mennesker til «Glow» og imponert Morten Abel med en ufrivillig strip-tease da trykk-knappene på skjørtet mitt åpnet seg. Du vet forresten at det har vært en bra festival når du finner bæsj i pissoaret på festivaltoalettet!

Tusen takk til Joakim, Mika og Lars Håkon i styret som tok meg med på dette eventyret. Jeg er garanteeeert med til neste år! Og alle dere som ikke møtte opp eller kjøpte billetter: dere kan angre! Trestokkfestivalen var som et throwback til Hovefestivalen ♥

Og sist, men ikke minst, en liten shoutout til «prosecco-gutta» som jeg mobbet halve lørdagen. Dere var ikke så verst likevel! Kos dere med boblevinen, hårvoksen og blomsterskjortene deres. Jeg lover å la vær å mobbe dere neste år! Og til alle dere på Trestokk som ble invitert i bursdagen min. (ja, jeg har tydeligvis invitert ALLE jeg snakket med) The offer is still on the table! Vi ses på Z nightclub til helgen!

SPONSET OPPHOLD

HURRA FOR MEG!

Folkens, i dag ble jeg 26 år gammel! Det finnes ingenting kjipere enn å ha bursdag på en mandag, men jeg har feiret med blomster og kake på jobb, og restaurantbesøk med familien. Som alltid blir det en ukes feiring på meg, for på onsdag blir det restaurantbesøk med den andre halvdelen av familien, fredag feiring med jentene og lørdag smeller det på Z nightclub i Drammen med mellom 70-100 gjester i den reserverte VIP-avdelingen! BÆÆM! Kjæresten min er den eneste jeg mangler, men han jobber dessverre på sjøen en god stund til. Det ser ut til at det blir tre uker denne gangen istedenfor to, og det finnes ikke kjipere nyheter enn akkurat det. Men han vet jeg er i trygge hender, og jeg vet han trives på jobb – og det blir jo bare enda deiligere å se hverandre igjen ♥  Nå skal jeg rydde og vaske leiligheten, bytte sengetøy etter helgens festligheter (ja, jeg hadde med meg dyner og puter på Trestokkfestivalen, haha) og hoppe i dusjen. Deretter blir det jordbær & fløte, og The Following på skjermen. En helt vanlig mandag da, med andre ord.

Tusen takk for alle hilsener jeg har fått. Dere er heeelt supre! ♥

NORWEGIAN WOODSTOCK

KJØP BILLETTER PÅ TRESTOKKFESTIVALEN.NO

Hola amigos! Bak tastene sitter en stuptrøtt og sliten jente som har tatt seg em altfor lang, men velfortjent powernap etter å ha gjort ferdig ukens «to-do» liste på jobb. I morgen har jeg nemlig fri, og det skal bli sinnsykt deilig med langhelg – selv om den tilbringes i telt for andre helgen på rad. At jeg orker?! Jeg og 80 andre bloggere og influencere har blitt invitert til Finnskogen for å promotere en festival, og dere har kanskje hørt om den gjennom flere andre også? Navnet er i hvertfall all over social media disse dager, og jeg er supergira på Trestokkfestivalen – eller Norges versjon på woodstock som jeg liker å si.

Jeg mistenker at eks-kjæresten min sitter på alt jeg eier av telt, soveposer og liggeunderlag fortsatt, så jeg har vært så diva at jeg har pakket ned en ekte sengemadrass (!), dyne, hotellpute og POP-UP TELT! Så lat har jeg faktisk tenkt til å være – jeg skal ikke sløse bort ett eneste sekund på å dytte teltstenger inn i trange hull, haha! Jeg er tidenes listemenneske, men denne gangen har jeg sånn cirka 0 kontroll på hva jeg driver med. Jeg har stappet sekken full av coachella-gears jeg aldri i livet kommer til å få brukt for oppe i skogen, buuut I’ll wear it for the gram. Haha!

I morgen starter dagen med en frisørtime hos Ingvild på KB-salongen i Vika. Her skal vi klippe av tupper og fjoner, fjerne extensions, farge og style klart til helgen. Avreise fra Oslo mot festivalen blir 17 sharp, og jeg er å finne på Snapstory hele helgen under brukernavnet HAUGAARD91. Legg meg til – å snappe og dokumentere er grunnen til at jeg er her (i tillegg til å skrike PAID MY DUES til Anastacia) så det blir maaaange updates i helgen. Vi snappes! Bloggen er jeg tilbake på allerede på søndag med masse nytt materiale.

HOT RIGHT NOW!

FOLKLORE, INDIGO-BLUE & ROMANTIC LACE


FOLK-INSPIRED / BLACK & RED / LAYERS / FLOWERS / NAKED SHOULDERS / TASSEL-EARRINGS
MARITIME / BLUE & WHITE / STRIPES / LACE / RIPPED JEANS / ESPADRILLAS / WRAPBLOUSE /

FLOWERS / ROMANTIC / SATIN & SILK / BLUE, PINK & GREEN / ARMY / RIBBONS / CAP /


Siden jeg jobber som visual merchandiser (dekoratør) i butikk er jeg svært opptatt av og oppdatert på trender, og tre trender som er populære akkurat nå er disse tre – folklore med inspirasjon fra folkedrakter hvor du finner broderier og mørke farger, maritim-inspirert indo-stil med mye blått, hvitt og blonder i tillegg til lekre wrap-bluser og off-shoulder topper og easy romantic med lette stoffer, tynne topper og detaljerte armer. Liknende plagg står utstilt i alle Lindex-butikker disse ukene. Hvilken trend likte du best?

EN HELG I STAVERN

STIG 30 ÅR

Herreguud, så sliten jeg er! Dette er tidenes blåmandag, og jeg kan ikke huske sist jeg var så sliten på en mandag. Jeg har tilbragt helgen i telt i Stavern, og det har blitt litt for mye grillmat og øl. Det kjenner jeg nemlig på kroppen! For ikke bare har jeg tidenes mensensmerter, men jeg er også så oppblåst og solbrent at hver minste bevegelse gjør vondt i kroppen. Ingen fantastisk dag på jobb med andre ord, haha! Jeg har jo ikke akkurat noen andre å skylde på enn meg selv, så jeg må bare le av det og gjøre det beste ut av situasjonen. Neste helg blir litt av en gjentakelse – da står nemlig Trestokkfestivalen for tur, og jeg og 80 andre bloggere og influencere skal opp på Finnskogen og feste med Anastasia, Madcon, Morten Abel og mange fler!

Denne helgen derimot var en feiring av en kompis, og vi var en haug med folk som hadde teltet på hytta hans. Vi var faktisk 8-10 telt, en full hytte og to campingvogner – nesten er liten festival! Det var hvertfall fantastisk stemning hele helgen, og utroolig gøy å sjekke snapstoryen dagene derpå. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan jeg klarer å filme så mye rart..

Følg meg på snap for å få med deg neste helgs festligheter! @haugaard91 <--

BRUSHTOOLBITCHES

Jeg klarer ikke å fatte og begripe hva i all verden som snurrer rundt i hjernen på dere som tror brushtool, brightening og alle verdens photoshop-tools og bilderedigeringsapper er totalt usynlig for omverdenen. Daglig ser jeg bilder av redigerte lepper, store rumper, kritthvite tenner, hvite øyeepler og plettfri, silkemyk hud. For ikke å snakke om neser som er så redigert bort at man hverken ser hvor den begynner eller slutter. Ikke bare hos toppbloggerne som allerede har photoshoppet seg i virkeligheten ved å legge seg under kniven, men også hos motstanderne av disse. Alle disse som «bekjemper kroppspress» og er «100% naturlige». Jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke vil se ut som seg selv, og hva som får de til å tro at de ikke blir gjennomskuet. Hvorfor vil du se ut som en annen på nettet og hvorfor vil du få folk til å tenke hva faen når de møter deg i virkeligheten?

Jeg er helt for å redigere bort en kvise eller to da disse ikke er permanente trekk ved meg selv, men dere som fjerner føflekker, arr, linjer og fødselsmerker forstår jeg ikke meg på. Alt dette er jo synlig for verdenene bak skjermene, så hvorfor skjule det? For å få flere følgere? For å få flere unge til å føle at de ikke er bra nok som de er?

Hud har struktur. Hud har streker på kryss og tvers, pigmentflekker, føflekker og arr. Rumpa di også. Tenner har også struktur. Noen er hvitere enn andre, noen er skarpere enn andre, og noen stikker kanskje litt høyere opp eller lengre ut. Øyeepler er ikke kritthvite. Lepper er ikke silkemyke. Nesen er ikke like flat som resten av trynet ditt, selv om du liker å tro at følgerne dine tror det. Alle får linjer i ansiktet når de smiler. Til og med du.

Skjermdump fra norske instagrammere som påstår de bekjemper kroppspress og er 100% naturlige.

Nedenfor ser dere meg før og etter en runde i en av de populære redigeringsappene. Hva får dere til å tro at dette er usynlig for følgerne deres? Spesielt dere som er på min alder – altså voksne nok til å se til helvete å akseptere seg selv for hvordan man ser ut. «Åh, du er så goals ass». Sjukt goals å være så usikker på seg selv at man må ty til redigeringsprogrammer, ja. Sjukt goals å se ut som en annen på story enn du gjør på bildene du legger ut. Sjukt goals å ikke bli gjenkjent på gata eller på fest når du møter andre fra sosiale medier. #goals ass.

Hvorfor legger du ut bilder av deg selv 
hvis du har så jævlig komplekser for hvordan du ser ut?

HVA JOBBER DU SOM?

Jeg har fått flere spørsmål fra dere rettet mot jobben min og hva den går ut på. Det er flere som ikke skjønner hva en visuell merchandiser er, så jeg tenkte å skrive et kort, men oppklarende innlegg rundt dette. Jeg begynte som visuell merchandiser (tidligere ble yrket og utdanningen kalt «dekoratør») for Lindex for snart to måneder siden, og jobber med dette 25 timer i uken i tillegg til blogg og andre oppdrag som skribent. En visuell merchandiser er en slags stylist, og kort oppsummert er jeg ansvarlig for hvordan butikken ser ut når det kommer til styling, interiør og plassering av plagg. Jeg er hun som kler på dukker, plasserer nyheter ut i butikk, endrer struktur på vegger, hyller og stativer, skriver plakater og plasserer ut salgsvarer.

Hele antrekket er fra Lindex sitt "folklore" inspirerte festivaltema - i butikk nå!

Det kreves egentlig to år på fagskole for å jobbe som visuell merchandiser, men på grunn av interessen min for mote og interiør, journalist-utdanning og spennende internship, fotokunnskap, besøk på moteuker og annen kreativ erfaring på CV’en fikk jeg jobben uten utdanning. Jeg må ærlig innrømme at jeg var redd jeg hadde tatt meg vann over hodet i begynnelsen, for det er utrolig mye å sette seg inn i når man jobber i en kjede, men herregud så morsomt det er når man endelig får kontroll på ting! For ikke å snakke om hvor fort tiden går når man løper rundt og gjør ting man liker og får være kreativ – jeg elsker det!

HVA SKJEDDE ETTER TOP MODEL?

Det er ett år siden mitt livs største eventyr tok slutt, og hvordan det var å plutselig være tilbake i den «virkelige verden» er noe jeg husker som om det var i går. Nå har jeg fått hele opplevelsen litt på avstand og er klar for å snakke om de første dagene etter hjemreisen. Jeg hadde hatt syv uker med totalforbud mot telefon, nyheter, internett, tv og kontakt med omverdenen var slutt, og juryen hadde sendt meg hjem fra Top Model på målstreken – rett før finaleuken. Jeg visste at det nærmet seg slutten allerede før jeg fikk beskjeden om at jeg var ute, så jeg takket for meg, tok bilder av hver eneste krik og krok i huset for å vise familie og venner, og pakket kofferten for første gang som om jeg faktisk skulle reise hjem. Alle de andre gangene hadde jeg kun pakket fordi vi fikk beskjed om det, og jeg lot alltid noen ting ligge igjen i huset. Men denne gangen brettet og pakket jeg alt. Nøye.

Det morsomste er at jeg var litt sur. Jeg ville til Holmsbu på fotballens dag 09.07.
Jeg ble sendt hjem 11. Jeg var så sur for at jeg ikke gikk ut uken før. Haha!

Innspillingen var i gang, og jeg så allerede på oppførselen til juryen og crewet at det var min tur. Jeg kom utrolig godt overens med alle i teamet, og de unngikk meg litt i timene før innspilling slik at jeg ikke skulle skjønne at det var min tur. Men det var nettopp dette som fikk meg til å skjønne at det var nettopp min tur. Jeg hadde alltid kødda mye med teamet, og de kødda med meg, men denne dagen var alt annerledes, og de virket nesten triste rundt meg. Jeg la også merke til måten kameraene pekte på meg i tide og utide, og at regissørene ville melke personligheten min det siste døgnet ved å få meg til å gjøre mest mulig sprell foran kameraet før jeg gikk ut. Dette er noe jeg er glad for, for jeg mener helt ærlig at jeg fikk den fineste og best fremstilte avslutningen av deltakerne der inne.

Tårene rant fra både deltakere og jury da jeg gikk ut. Til og med crewet gråt da de fulgte meg til rommet jeg skulle bo på før hjemreise. Jeg ble invitert med på middag og fest med crew, jury, frisører, stylister, makeupartister, castingansvarlige og klippermen, og fikk en fantastisk avslutning på eventyret mitt. Selv gråt jeg ikke en tåre – jeg fokuserte kun på forskjellen mellom topmodel-boblen og verden, var overivrig på å få ladet opp telefonen min, og sjekking av nyheter.

Festen tok slutt klokken to på natten, og klokken fem ble jeg hentet av Eddie, en av sjåførene våre. Han kjørte meg til flyplassen og hjalp meg med bagasjen – etter det var jeg på egenhånd på Lisboa flyplass. Jeg har flyskrekk, men selv om jeg fløy alene var jeg ikke det minste redd. Jeg var nok bare veldig gira og utmattet på samme tid, men jeg husker jeg satt sammen med en stor familie som hadde vært på reise i Brazil. De snakket om den fantastiske to-ukers ferien sin som om det var det største eventyret i verden, og jeg hadde så lyst til å fortelle noen utenforstående om mitt lille eventyr. Dessverre hadde jeg signert en kontrakt med produksjonsselskapet, så jeg tiet om hva jeg hadde gjort og fortalte at jeg hadde vært på jobbreise alene som journalist. Alle i Norge sov, så jeg turte å logge på sosiale medier for å oppdatere meg på familie – og vennefronten, men jeg fortalte ingen at jeg var på vei hjem. Jeg var for sliten. Jeg orket ikke spørsmål, besøk og mas – jeg hadde tross alt mitt første alene-øyeblikk på nesten to måneder. Jeg kontaktet ikke mamma før jeg var på togstasjonen i Drammen, og da kom hun å hentet meg. I dagene i ettertid ble jeg boende der, på pikerommet. Samboeren min hadde flyttet ut, leiligheten var tom, bikkjene var borte og ting var litt uvant. Litt er kanskje å overdrive. Veldig uvant! Alt var uvant. Jeg ville ikke reise hjem i fare for å få en skikkelig knekk. Så jeg sov. Jeg var vant til å bli vekket av kameraer. Jeg var vant til å bli ropt ned på «synk», altså intervjuer. Jeg var vant til å alltid ha kjøleskapet fullt, middag på bordet og masse folk rundt meg. Nå fikk jeg sove i fred for første gang siden mai.

Den første telefonsamtalen jeg tok når jeg kom hjem var med Astri i TV-Norge. Hun hadde sett første og andre episode allerede, og kunne fleipe med at Top Model omtrent handlet 99% om meg. Jeg hadde henne på høyttaller, og mamma var så stolt. Jeg fikk så mye skryt fra hele produksjonen, og det gjorde det hele verdt det, selv om jeg på noen tidspunkt var lei hele opplegget. I dag ser jeg tilbake på eventyret som noe jeg aldri ville vært foruten, og jeg skulle gjort hva som helst for å oppleve det igjen. Jeg har fortsatt daglig kontakt med de andre deltakerne som jeg ser på som mine søstre og jeg er en stor erfaring rikere. Jeg har blitt kjent med meg selv på nytt, og vet nå hvor mye jeg tåler, hva jeg absolutt ikke tolererer, og hvor grensene går.

Takk til TV-Norge, Discovery og STO-CPH productions. I had the time of my life!

WEEKEND GETAWAY

RABATTERT OPPHOLD

Denne helgen startet så jævlig dritt at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne.. Jeg pendler jo med Timekspressen til jobb hver dag for å spare penger på diesel, bom og parkering, og var ansvarlig for stenging på fredag. Det hadde gått meg hus forbi at bussen kun går annenhver time på kvelden, og med jazzfestival i byen var den på toppen av det forsinket. Jeg sjekket ut av jobb klokken 20, og gikk i kjole (!) ut i plaskende regn. Ventehallen var stengt fordi de ikke ønsker drita folk der inne, og det var iskaldt ute. Når tror dere jeg satt på bussen hjemover? 22.30. Jeg var hjemme ti på halv tolv på en fredag kveld, søkkvåt og hatet livet. En lærepenge rikere, og jævlig lykkelig for at jeg faktisk har bil, men likevel dritforbanna. I tillegg fikk jeg en melding fra venninnen min som avlyte Holmsbu-daten vår som hadde avreisetidspunkt tolv timer senere.

Så der satt jeg. I regnet. I Kongsberg, verdens navle, uten noen å ta med meg på spa.

Fetteren min og kompisen ble med, og vi hadde en helt konge tur! Tror faktisk ikke jeg kunne fått det noe særlig bedre. Det ble litt for mange øl, litt for sent på nachspiel og litt for mange sorte hull i minneboka, men guud så gøy vi hadde det! For ikke å snakke om den fete konserten pappa og gutta holdt, og det fantastiske stedet vi overnattet på.

Jeg har vært på Holmsbu Spa et par ganger før, og det er en grunn til at jeg alltid kommer tilbake. Både rommene, suitene og villaene de leier ut off-season er heelt fantastiske! Dette er det nærmeste vi kommer sørlandsidyll på Østlandet, og servicen er upåklagelig. Vi fikk tidenes suite med stue, spisestue, kjøkken, to bad (!) og en nydelig takterrasse med panoramautsikt over fjorden. Vi var også så heldige å ble tilbudt en tre-retters middag, men på grunn av arrangementet på lørdag strakk ikke tiden til. Frokosten derimot var en konge verdig, og selv om jeg følte meg som en dust med tidenes fyllesyke og gårdagens sminke ordnet alt seg i det sekundet vi hoppet ut i hotellets utendørs basseng –  og senere gikk inn i spaavdelingen:

Tusen takk for nok et fantastisk opphold, Holmsbu Spa! Vi ses igjen om ikke så lenge! 
Benedicte ♥ Nordic Choice!

IS THIS IT?

Jobben dreper meg om dagen. På en god måte, selvfølgelig, ellers hadde jeg aldri jobbet der. Men bare det at jeg må vie 3 timer av livet mitt daglig bare på venting og pendling gjør at jeg mister fokus og motivasjon for alt annet. Jeg kommer hjem, lager middag, dusjer og sover. Jeg har ikke overskudd til trening, vedlikehold av leiligheten eller noen form for hobby, tv-serier eller skriving. Skal det alltid være sånn? Er det vanlig at det er sånn? Går det over?

Det er tross alt en ny jobb, og jeg, som er vant til å sitte på rumpa og skrive, er absolutt ikke vant til dette. Gardintrappene, omheng, endring av struktur og tunge løft, utstillingsdukker og varme høstklær, varmen, og de 20 000 skrittene om dagen. Jeg er død når jeg kommer hjem. Og om jeg ikke er død en dag, så er jeg hvertfall ikke kreativ. Jeg spytter fra meg noen bilder og gloser på snapchat og instagram, but thats about it. Jeg må få rutinene på plass. Forhåpentligvis så er det kun fordi det er sommer at motivasjonen er borte. Sommer, og lysten til å gjøre alt annet enn å sitte foran maskinen eller å løpe rundt inne i et butikklokale. Jeg vil besøke kjæresten på jobb på vestlandet. Jeg vil på festival. Jeg vil ha tid og overskudd til å ta meg et bad utendørs, en tur i juvet og en grillkveld med venner. Men akkurat nå vil jeg bare sove.

Heldigvis har jeg fått et spaopphold på Holmsbu spahotell denne helgen, og jeg drar venninnen min med meg. Holmsbu, Østlandets svar på det glade sørland. Rekesmørbrød på Juno, reker og hvitvin på Privaten og konsert med bandet til pappa under fotballens dag, etterfulgt av et nachspiel på havna, en tre-retters på hotellet og en deilig dobbeltseng. For ikke å snakke om tidenes hotellfrokost, og muligheten til å kurere fyllesyken med deilig spa. Kanskje det er nettopp dette jeg trenger?

Mens motivasjonen samler seg kan dere følge meg i sosiale medier @HAUGAARD91. 
Der er jeg hvertfall sosial.