Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

FRONTSJEF I LOKALAVISA!

«DET ER IKKE PLASS TIL DEG I BRANSJEN!»

KUPPET ENEBOLIG OG FLYTTET INN PÅ EN UKE

VIXEN INFLUENCER AWARDS

GLAM MAKE-UP PÅ 20 MINUTTER

MY GLAMSQUAD

VIDEOBLOGG: EN MÅNED I AMERIKA!

BACKPACKING PÅ BUDSJETT

NEW YORK FASHION WEEK

Å VÆRE DELTAKER I REALITY-TV

Arkiv for august 2017

WELCOME TO MY HOUSE

Jeg er helt på plantekjøret om dagen, og bruker mer penger på grønne planter enn jeg gjør på noe annet. OK, det var kanskje en overdrivelse, men jeg og samboeren har vært på Plantasjen igjen og handlet. Jeg vet ikke hva jeg skal med fire palmer, to stemorstunger og et fiken-tre, men stemning i jungelen – DET blir det! Jeg elsker virkelig leiligheten vi bor i. Sett bortifra at den trenger et par malingstrøk og at dusjsystemet er for lavt for den enorme kjæresten min, så er den fullkommen. Jeg har gått for den industrielle stilen med mye grafiske print og planter, noe som gjenspeilet seg i alle rom. Det eneste prosjektet jeg ikke føler meg helt ferdig med er gjesterommet. Jeg hører liksom ikke hjemme der, annet enn foran sminkebordet, så jeg føler jeg trenger å få opp noen bilder og kanskje noen nye puter, en stol osv. Ser for meg deeet hotellrommet i hodet nå, haha. Her er en liten update:

Nå skal jeg ned til Gentiana på Ambience i Drammen og legge et nytt sett med vipper før jeg skal jobbe nattåpent! Jeg jobber jo så og si aldri kvelder, men i dag kjente jeg behovet for å sove ut, så det gjør absolutt ingenting. Vi skrives! ♥♥♥

RETURNERER TIL CATWALKEN I NEW YORK

Jeg regner ikke med jeg er den eneste som våknet til denne artikkelen i dag? Syns det er morsomt at SE&HØR, Dagbladet og Drammens Tidende fortsatt er interessert i meg, og stempler meg inn i kjendis-sjangeren gang etter gang. Jeg, en avdanket «realitystjerne» fra Drammen. HAHA! Uansett, sant er det. Jeg returnerer til catwalken i New York, og skal denne gangen gå for hele TO designere! Denne gangen reiser jeg uten kjæreste og backup, og jeg blir borte fra 07. – 10. september. Ikke november, som artikkelen sier. Så ønsk meg lykke til! Det blir på lik linje som sist live-sending fra backstage på Instagram @haugaard91, så gå inn å følg meg der, så får du opp varsel når jeg sender direkte! Jeg gleder meg virkelig til å se New York om sommeren. Hører det er lekkert i Central Park om dagen! Sist jeg var der var det jo snøstorm og ikke akkurat noen anledning til å kle seg kult!

– Jeg er gira, men jeg er jo nervøs fordi jeg ikke har jobbet så mye innen den bransjen. Jeg føler kanskje at de andre der er litt mer rutinerte enn det jeg er. Det skal sies at jeg ikke har sett innsiden av et treningssenter siden sist jeg gikk på New York Fashion Week, sier hun og ler. Jeg får ta det som det kommer. Jeg har gjort det før, så det blir bare gøy.

LES ARTIKKELEN HER

FLYTTET TIL TIGERSTADEN

…i hvertfall for fire dager! Men nå er jeg hjemme igjen, og jeg er helt DØD etter helgens festligheter! Vi bodde tre netter på favoritthotellet mitt i forbindelse med Findings Festival, og jeg er så glad jeg hadde et ordentlig kryp-inn å komme til når hodepinen slo som verst! Her hadde vi både takterrasse og hjørnebadekar, i tillegg til en comfy seng og en TV vi brukte som radio for å watte oppstemningen litt mens vi ordnet oss før vors og festival. Rom 845 – hittil mitt favorittrom på Comfort Hotel Børsparken. 8. etasje generelt ♥ Egentlig hele hotellet.. frokosten, kaffen, crossfitgymmet i kjelleren og fellesterrassen på toppen. Og ikke minst avstanden til ALT! Bare noen steg vekk fra både sentralstasjon, shopping og opera. Kan det bli bedre? Det morsomme er at jeg møtte flere bekjente som hadde sjekket inn her etter mine anbefalinger. Det er godt å høre! Torsdagen tilbragte vi forresten på Lektern på Aker Brygge med blåskjell og godt selskap. Jeg møtte nemlig på to gode venner fra videregående som jeg ikke har hengt med på mange år, så her ble det pils til det stengte!

Lurer på om noen var litt slitne etter utsjekk søndag ettermiddag?..

Men tilbake til Findings! Er det lov å si at Karpe Diem eide hele festivalen? Selv om de kanskje eeeegentlig ikke hørte hjemme på en EDM-festival som to norske rappere? Videoene jeg har er helt sjuke, og du kan se to minutter av de på Instagram-profilen min her, hvor de både danser og rapper midt i publikum! Dette var mitt tredje år på Findings Festival, og jeg kommer til å være fast innventar fremover også. Jeg elsker at det er så sentralt. Jeg elsker at det sjeldent er lang kø for å få seg noe å spise eller drikke. Jeg elsker at de ikke overfyller stadion slik at det faktisk er godt med plass til dansing. Også digger jeg muligheten for å kunne sette seg ned øverst på en tribune med full oversikt og fantastisk lyd! Findings blir bare bedre og bedre for hvert år som går, men i år tok de seriøst kaka. Jeg gleder meg til neste år!

Vi vorset hele helgen hos en kompis som bor 50 meter fra Bislett stadion, og kunne ikke funnet en bedre plass. Her var alle velkomne, og det hendte jeg dro med meg noen bortkomne sjeler som jeg fant i premiumavdelingen. Her hadde nemlig Findings samlet alle bloggernee og influencerne de samarbeidet med, og jeg fikk endelig hilst på mange av de jeg snakker med daglig gjennom blogg og Instagram. SUPERT opplegg, altså!

UNTIL NEXT TIME..

1883 MOH

Som jeg skrev på lørdag så fikk jeg et litt impulsivt og sprekt innfall om at jeg skulle klatre Gaustatoppen helt alene – i selskap med min største og eldste hund, Nala. Og vet dere hva? Det var så jævlig verdt det! Hvis man ser bort ifra hvor sinnsykt støl jeg er i dag. Bare tanken om å løpe rundt i butikk og skru, dytte på ting, kle på dukker og gjøre squats og løft i dag gjør meg kvalm, haha! Jeg reiste fra Drammen søndag et sted mellom 08 og 09 på morningen og gikk hele turen på ca fire timer. Dette inkluderte kun en ti minutters pause på toppen og en klønete løpetur nedover med tanker om å rekke en båttur fra Ulefoss 15.20 – som jeg selvfølgelig ikke rakk. Vi mistet stien på vei ned, endte opp i den største gjørmesklia gjennom lyng og busk, og havnet til slutt midt i et sauebeite – etter Nala’s store begeistring. Da fikk hun nemlig en haug av dritt å rulle seg i, noe jeg ikke var så gira for med tanke på at jeg måtte ha dyret i forsetet på bilen. Noe sier meg at den bobla krever en innvendig vask i kveld..

Jeg lærte en ting ganske fort, og det var at synet kan lure deg trill rundt. Jeg syns dette så ut som en enkel tur fra denne vinkelen… Jeg trodde det skulle gå «fort». Og jeg syns det så ut som en relativt slakk bakke. Så feil kan man ta.

Ruta jeg gikk var på ca 3,1 kilometer ifølge skiltene langt stien. Jeg mistet som sagt stien, så hvem vet hvor langt jeg gikk..

På toppen møtte jeg på Anne Lindmo og NRK. De filmet visst et jubileumsprogram? Gudene veit, hun sto hvertfall i vaffelkiosken og serverte vafler til oss slitne sjeler som hadde klatret helt til toppen.

Jeg ba et eldre ektepar om å ta et bilde av oss. Egentlig hadde jeg lyst på et skikkelig insta-moment hvor jeg hoppet over skyene med utsikten i bakgrunnen, men det er ikke ALT man har lyst til å be fremmede folk om å gjøre.. Haha!

På vei ned Gaustatoppen. Folkens, det er sant som det sies, det er verre å gå ned enn å gå opp. Og vet dere hva? Jeg hadde på meg de tynneste joggeskoene EVER. I selskap med en inngrodd tånegl kan dere bare tenke dere frustrasjonen..

DAGENS MYSTORY PÅ SNAPCHAT @HAUGAARD91:

KEEP CALM AND..

..GO TO GAUSTATOPPEN! Altså, noenganger lurer jeg på om jeg har ADHD for jeg klarer ikke å sitte i ro! I dag for eksempel – ingen planer! Invitert i tre bursdager riktignok, men likevel har jeg bestemt meg for å være edru, slappe av, spise god mat i eget selskap og tenne stearinlys mens jeg hører på Norah Jones. Hva har jeg gjort? Jobba, jobbet med blogg og samarbeidsavtaler, saumfart mailboksen, ryddet og vasket hele kåken og tatt den ukentlige ringerunden til familien. Jeg har ennå ikke satt meg ned i sofaen. Jada, stearinlysene er tent, og Jones skriker over hjemmekinoanlegget, men jeg klarer ikke å slappe av. Men over til introen – hva slags impulsivt slag har jeg fått denne gangen? Jo, jeg skal gå Gaustatoppen. På en søndag. ALENE! Eller.. med hunden min, Nala, men likevel alene. Jeg har pakket sekken full av cold-gear utstyr fra Under Armour, ullundertøy og matpakke – inkludert sjokolade og en topptur-pils. GoPro-kameraet står til lading og tåneglene er klipt. Det eneste jeg mangler nå er passende sko, for her i gården er man så smarte at man kaster fjellskoa sine i god tro om at det holder med joggesko. Note to self: det holder aldri bare med joggesko. Har dere opplevd blåmerker UNDER føttene? If so, you know what I’m talking about.

Jeg har ikke gått Gaustatoppen siden 2001. Da var jeg 10 år, og mest sannsynlig var det pappa som dytta meg i ræva til vi kom til topps. Sist jeg gikk i fjellet stupte jeg ned Andersnatten. Det var i 2010. Jeg går turer i skog og mark, og jeg klatrer juv. Jeg vandrer også på vidda – men et ordentlig fjell? Long time, no see. Det er kanskje derfor jeg er så pinlig gira? JEG på tur liksom. JEG! Jeg må huske å lade powerbanken så jeg kan underholde dere på snapchat (haugaard91) på vei oppover. Kanskje jeg lager en morsom videoblogg til dere også hvis været tillater GoProen til å filme i OK kvalitet. Hvem vet!

Nå skal jeg endelig kaste meg i sofaen, for kveldskosen står allerede å venter på meg. Finnes det noe bedre enn skalldyr og jordbær? Krabbe på solsikkebrød med sitron og majones, jordbær med sukker og fløte, noen sukkererter å knaske på, og sjokolade til filmen. En perfekt lørdag spør du meg! Hadde bare kjæresten vært her..

Det glemte jeg å si. Jeg skal møte kjæresten på båten han jobber på i morgen! Jeg parkerer bilen på Ulefoss, tar med bikkja og hopper ombord og ankommer Skien for en koselig middagsdate før vi sovner i skje og returnerer på båten til Ulefoss på mandags morgen. Vipps sitter jeg i bilen på vei til jobb – forhåpentligvis ikke i fjellklær. Herregud jeg må pakke noe annet enn fjellklær! OK, powerbank og fjellklær. Notert. Snakkes! #WishMeLuck

WANDERLUST

Det er 2017, og i år har jeg allerede rukket å besøke hele USA’s østkyst. Jeg har også svingt meg gjennom Mexico, Jamaica, Honduras, Bahamas, Cayman Islands og den dominikanske republikk. Jeg har i tillegg til dette vært i Italia, og jeg reiser tilbake til Italia om en måned. Etterfulgt av et cruise til storbyene Valencia, Palma de Mallorca, Versailles, Genova med fler. Likevel lider jeg av evig reiselyst, og jeg tror kanskje det er drømmen om å studere et eller to semestre i utlandet som gjør at jeg ikke får ro. I skrivende stund planlegger jeg neste års reiser, og jeg har allerede invitert med meg noen jenter til leiligheten vår i Sunny Beach, Bulgaria neste sommer. En tur til Paris med kjæresten står også på listen, samt en lengre og mye mindre planlagt backpacker-drøm i Asia. Alt i alt fem uker, ettersom det er alt jeg har tilgode nå som jeg er voksen og jobber hver dag. Jeg har levd frilanslivet i fire år, og må innrømme at det er en heavy overgang fra det å sitte med hjemmekontor til å måtte stå opp tidlig og pendle til jobb hver dag. Men jeg må jo bli voksen en gang jeg og, så hvorfor ikke starte nå? Ferier kan jeg alltids unne meg. Så får vi se hva som skjer med drømmen om studier i utlandet. Time will tell. Alt jeg vet er at det er uaktuelt foreløpig. Jeg har endelig fått meg fast jobb i motebransjen, og kjæresten sikter mot en jobb i cruiseselskap. Hvor vi er om to år blir spennende å se, men jeg håper jeg ligger på en strand et sted. Om så bare som sommerferie.

ABOUT SATURDAY

Herregud, for en fest vi hadde på lørdag! Helt ærlig, jeg har brukt hele uken på å komme meg etter bursdagsfesten min, og jeg har vært så utrolig sliten! Ikke bare har jeg gjennomgått to helger i telt på rad, men så denne enorme bursdagsfesten Z nightclub arrangerte for meg. Jeg er virkelig klar for en rolig helg nå, og den innebærer jobb, bloggarbeid, god mat og godt selskap. Kjæresten min kommer endelig hjem etter 16 dager på sjøen, men han reiser igjen i morgen for å forlate meg for fem nye dager på en ny båt. Hardt liv å være styrmannsfrue (lol) men jeg klarer meg! So, about saturday..

Jeg hadde invitert absolutt alle vennene mine til fest, og hele 80 stykker dukket opp på noenlunde kort varsel – midt i sommerferien! Z nightclub i Drammen er min favoritt-venue når det kommer til fester og eventer i Norge, og det var ingen tvil om at de ville være med å feire dagen min. Vi kom til en pyntet privat VIP-avdeling med ballonger og snacks med plass til alle – og utsikten vi hadde over dansegulv og DJ var upåklagelig, selv om jeg for mesteparten av tiden sto på scenen og lekte DJ. Jeg er en joke, for real. Dessverre fikk jeg utrolig mange bursdagsgaver i form av drinker og shots, så jeg kan ikke påstå at jeg husker så mye etter klokken 22, noe som suger skikkelig! Planen var å være tilnærmet edru slik at jeg fikk hilst på alle gjestene, danset og hatt det gøy. Misforstå meg rett, jeg har sikkert hatt det dritgøy, men jeg husker svært lite etter x-antall shots. En av mine beste venner, Kent Ortiz (som også spilte på Trestokkfestivalen) gjorde noen låter for meg og fikk hele Z til å synge bursdagssangen, så jeg er alt i alt veldig fornøyd med overstått bursdag, og veldig fornøyd med at mye av kvelden ble dokumentert på forskjellige snapstories slik at jeg hadde noe å se tilbake på. Jeg leeer.

HVEM FAEN SKAL MAN STEMME PÅ?

Norge står på vippekanten, og det å stemme er noe jeg føler er viktigere nå enn noensinne. Det er ingen hemmelighet at politikerne i søte bror har gjort noen feilbeslutninger de siste årene, og Sverige er så godt som overtatt av det som tidligere var uskyldige minoriteter, som nå ønsker å endre hele kulturarven til landet. Politiet sier opp jobbene sine fordi de er redde for hva slags oppdrag som blir det neste. Politikerne skygger banen og gjemmer seg bak murene sine uten å ta tak i problemene de selv har stelt istand. Befolkningen er bekymret for seg selv, sine barn og barnebarn, og landets fremtid, og statistikkene viser rekordmange ran, gjengopprør, voldtekter og voldsepisoder.

Jeg har vært på begge sider. Jeg har krysset av for både blått og rødt under tidligere stortingsvalg. Begge sider har fine hjertesaker, men jeg har ennå ikke funnet et parti jeg føler meg fortrolig med. Denne gangen aner jeg ikke hvilken boks jeg skal krysse av på. Ifølge valgomaten (en teit app som skal finne ut hva du bør velge) er jeg Fremskrittspartiet-kandidat (say what?!) men jeg kunne ikke gitt mer faen i vannscootere og alkohol i parken.

Jeg vil ha en statsminister som holder ordene sine, samme hva de er. Å holde ordene sine er tydeligvis den vanskeligste oppgaven man har som statsminister, for det er ingen som har klart det hittil. Eller jo. Takket være Erna kan jeg kjøre Segway til jobb. Noe jeg heller ikke kunne gitt mer faen i. Jeg vil ha en regjering som kjemper for det beste fra hver side. Jeg vil ikke velge et parti som setter alt på spissen. Jeg vil ikke stemme på et parti som gir bort alle pengene våre til flyktninger, men jeg vil heller ikke stemme på et parti som ikke gir en krone. Jeg vil ikke stemme på et parti som forbyr private aktører i skolesektor, barnehage eller helsetjenesten, men jeg vil heller ikke stemme på noen som kutter ut støtten til eldrehjem og gir alt til fengsler og asylmottak. Jeg er for integrering av flyktninger, men oppegående nok til å se at vi ikke har ressurser til å integrere så mange som vi ønsker. Jeg syns vi skal kunne kjøre vannscooter, segway og drikke en øl i parken, men jeg kommer ikke til å stemme på et parti som har dette som viktigste sak – eller som den eneste saken de klarer å gjennomføre. Jeg vil dele skattepengene mine med de arbeidsledige som prøver, og de uføretrygdede som faktisk er syke, men unner ikke en krone til de friske, late naverne som har gått på dagpenger siden de gikk ut av ungdomskolen. Jeg vil at fanger skal straffes og at eldre skal hedres, og hater at voldtektsmenn, drapsmenn og pedofile har det bedre i fengsel enn farmoren min hadde det på sykehjemmet.

Så hvem faen skal jeg stemme på? Valgkortet ligger på bordet, men jeg er blank.