Norge står på vippekanten, og det å stemme er noe jeg føler er viktigere nå enn noensinne. Det er ingen hemmelighet at politikerne i søte bror har gjort noen feilbeslutninger de siste årene, og Sverige er så godt som overtatt av det som tidligere var uskyldige minoriteter, som nå ønsker å endre hele kulturarven til landet. Politiet sier opp jobbene sine fordi de er redde for hva slags oppdrag som blir det neste. Politikerne skygger banen og gjemmer seg bak murene sine uten å ta tak i problemene de selv har stelt istand. Befolkningen er bekymret for seg selv, sine barn og barnebarn, og landets fremtid, og statistikkene viser rekordmange ran, gjengopprør, voldtekter og voldsepisoder.

Jeg har vært på begge sider. Jeg har krysset av for både blått og rødt under tidligere stortingsvalg. Begge sider har fine hjertesaker, men jeg har ennå ikke funnet et parti jeg føler meg fortrolig med. Denne gangen aner jeg ikke hvilken boks jeg skal krysse av på. Ifølge valgomaten (en teit app som skal finne ut hva du bør velge) er jeg Fremskrittspartiet-kandidat (say what?!) men jeg kunne ikke gitt mer faen i vannscootere og alkohol i parken.

Jeg vil ha en statsminister som holder ordene sine, samme hva de er. Å holde ordene sine er tydeligvis den vanskeligste oppgaven man har som statsminister, for det er ingen som har klart det hittil. Eller jo. Takket være Erna kan jeg kjøre Segway til jobb. Noe jeg heller ikke kunne gitt mer faen i. Jeg vil ha en regjering som kjemper for det beste fra hver side. Jeg vil ikke velge et parti som setter alt på spissen. Jeg vil ikke stemme på et parti som gir bort alle pengene våre til flyktninger, men jeg vil heller ikke stemme på et parti som ikke gir en krone. Jeg vil ikke stemme på et parti som forbyr private aktører i skolesektor, barnehage eller helsetjenesten, men jeg vil heller ikke stemme på noen som kutter ut støtten til eldrehjem og gir alt til fengsler og asylmottak. Jeg er for integrering av flyktninger, men oppegående nok til å se at vi ikke har ressurser til å integrere så mange som vi ønsker. Jeg syns vi skal kunne kjøre vannscooter, segway og drikke en øl i parken, men jeg kommer ikke til å stemme på et parti som har dette som viktigste sak – eller som den eneste saken de klarer å gjennomføre. Jeg vil dele skattepengene mine med de arbeidsledige som prøver, og de uføretrygdede som faktisk er syke, men unner ikke en krone til de friske, late naverne som har gått på dagpenger siden de gikk ut av ungdomskolen. Jeg vil at fanger skal straffes og at eldre skal hedres, og hater at voldtektsmenn, drapsmenn og pedofile har det bedre i fengsel enn farmoren min hadde det på sykehjemmet.

Så hvem faen skal jeg stemme på? Valgkortet ligger på bordet, men jeg er blank.