Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

FRONTSJEF I LOKALAVISA!

«DET ER IKKE PLASS TIL DEG I BRANSJEN!»

KUPPET ENEBOLIG OG FLYTTET INN PÅ EN UKE

VIXEN INFLUENCER AWARDS

GLAM MAKE-UP PÅ 20 MINUTTER

MY GLAMSQUAD

VIDEOBLOGG: EN MÅNED I AMERIKA!

BACKPACKING PÅ BUDSJETT

NEW YORK FASHION WEEK

Å VÆRE DELTAKER I REALITY-TV

Arkiv for oktober 2017

MØRKEBLÅ ONSDAG

Det er ingen hemmelighet at de siste dagene har vært slitsomme, slik er det alltid etter en ferie, og da spesielt etter en storbyferie. Og når du har vært i syv storbyer på kort tid, ja da har du god grunn til å legge beina høyt og slappe av med en kopp te. Jeg har gått til innkjøp av TRE fotmasker denne uken, for føttene mine er faen ikke til å holde ut. Vi snakker gnagsår, blemmer, tørre hæler og vonde tær. Jævlig sexy! Det er både normalt og forventet at man er raskt tilbake i jobb etter en ferie, men denne gangen kunne jeg faktisk trengt en ferie etter ferien. Jeg er så støl og sliten at jeg DÆVVER. Og hvordan startet jeg hverdagen igjen? Slik:

Jeg tenkte jeg skulle være fin på jobb, så jeg tok på meg den nye (og sjukt varme) leopardkåpen min. Og siden jeg hadde gått i flate sko hele ferien kjørte jeg på med høye hæler. De mest komfortable jeg eier. De viste seg å være svært lite komfortable med hovne føtter og hauger av gnagsår, så jeg gikk rett og slett rundt med smerter i føttene i 8 timer i går. I tillegg til forkjølelse, svettetokter og alt for varme klær, hadde jeg «entrance» på agendaen. Å style inngangspartiet til butikken. Det betyr at jeg må løfte tunge dukker, kle av og på, style og ordne, noe som er sinnsykt undervurdert og slitsomt, men vanligvis gøy. Det var ikke så gøy i høye hæler og varm kropp. I tillegg rakk jeg ikke frokost hjemme, og hadde en sen lunsj. Svett, sliten og 7 timer uten mat.

Når klokken slår tre er det på tide å løpe til bussen. Sånn er det når man pendler med timekspressen fordi parkeringa er et ran. Og når tror du de har satt opp avgang for bussen? TO MINUTTER OVER HEL. De fleste slutter på jobb «hel». Så hvor er logikken? Jeg må løpe. Hver dag. Og i går, i høye hæler og fuskepels. Jeg rekker bussen på sekundet, og sitter med tidenes pustebesvær i setet bak sjåføren. Bak meg sitter det en bestemor og et barnebarn og leker «mitt skip er lastet med». En times busstur med «mitt skip er lastet med»…… Hele turen. Jeg er svett, klam, sliten og trøtt, og må høre på en femåring som ikke klarer å komme opp med ett eneste jævla ord på «L». Og på toppen av alt tar bussjåføren opp telefonen og begynner å TEKSTE midt i rushtrafikken. Har jeg ikke nok å stresse for nå, syns du?! Må jeg virkelig bekymre meg om vi skal kræsje i tillegg??

Mamma ringer. Begynner å snakke om sykdom, sex og prevensjon. Jeg forklarer at dette ikke er rett tid og sted, for jeg har ikke lyst til å snakke om puling og prevensjon foran femåringer, bestemødre og slække bussjåfører. Det ender med at jeg må legge på, og det tikker inn misfornøyde meldinger på telefonen som gjør meg enda mer stressa.

Det begynner å pissregne i det sekundet jeg går av bussen. Løvet flyr til alle kanter, jeg blir sprutet ned av både lastebil og timekspressen, og barnehagebarna jeg går forbi hver dag ler av meg der jeg halter i høye hæler. Klissvåt – i en fuskepels med leopardmønster. Bikkjene er tissatrengte når jeg kommer hjem, og jeg rekker ikke engang å skifte sko eller jakke før de hopper på meg og flyr ut døra. Faen. Minstemann stikker av, så jeg må løpe for å fange han – i klissvåt fuskepels med leopardmønster, og høye hæler. Forbi barnehagen full av drittunger som igjen ler av meg der jeg løper.

Det siste jeg tenkte før jeg kastet meg i sofaen var "nå klikker det for meg".

ANGST HAR INGEN ANSIKT

Jeg får stadig høre at jeg er tøff. At det ikke ser ut som jeg er redd for noenting. Det er sikkert fordi jeg går inn i alle oppgaver med godt mot, og fordi jeg alltid er glad og begeistret – selv når jeg skal gjøre noe av det verste jeg vet. Det aller verste jeg vet per dags dato er å fly, men redselen min blir ikke tatt seriøst fordi jeg ikke ser ut som det typiske nervevraket når jeg snakker om reisene mine, eller før jeg går ombord. For det er sant at jeg elsker å reise. Jeg elsker å besøke nye plasser, og jeg gjør det flere ganger i året. Jeg har flydd 15 ganger de siste tolv månedene, og her er cluet: selv om jeg er redd, så stopper det meg ikke fra å utforske verden. Drømmen er å leve som magasinjournalist som får lov å reise rundt og lage saker, så hvordan skulle jeg kunne tillate min skrekk for å fly stoppe meg?

Turbulens er ikke farlig. Det er som å kjøre båt på urolig sjø. Som å kjøre bil på en humpete vei. Det er rett og slett luft som ikke er rolig, og det er langt ifra farlig. Pilotene er trent til dette, sier de. De vet hva de gjør. De vil også hjem til sine kjære og nære når skiftet er over, men det hjelper ikke meg.

På mandag hadde jeg mitt første angstanfall i en alder av 26. Jeg har aldri helt skjønt greia med angstanfall. At folk kan miste kontrollen over tankene og følelsene sine i en ubehagelig situasjon. For noen er den ubehagelige situasjonen å fly, men for andre er terskelen så lav at de syns det er ubehagelig å snakke med fremmede. Fyfaen for en respekt jeg plutselig fikk for andre mennesker med angst. En respekt jeg ikke har hatt før. For jeg er ingen nervøs person. Jeg gjør alt i livet med tyngde, informasjon og trygghet. Men i et fly har jeg ikke kontroll. Og det kommer jeg heller aldri til å få i et fly – om ikke jeg utdanner meg som pilot, noe som er like usannsynlig som at jeg skal bli hjernekirurg. Men på mandag mistet jeg fatningen helt. På vei hjem fra Italia hadde vi mellomlanding i Amsterdam, og begge flyturene var like jævlige. To angstanfall iløpet av en tolv timers reise. Spenninger i kroppen, tårer som renner ukontrollert ned på knærne for alle å se, snørr som tetter nesen – som er den eneste måten jeg kan få puste på uten å hikste ut i gråt. Jeg kikker ned på den hvite og blå pakken med nervedempende Sobril, og hater legen et lite øyeblikk for at hun ikke har gitt meg noe sterkere som kan løse denne situasjonen. På pakken står det svart på hvitt: «mot flyskrekk». Jeg tar en pille til.

Passasjerene rundt meg merker ingenting av angstanfallet mitt. Jeg er flink til å skjule meg, og denne gangen latet jeg som om jeg sov, med hodet på reiseputen på bordet foran meg, og jakken halvveis over hodet. Menneskene rundt meg sitter på hver sin plass og leser aviser, bøker eller klikker rundt på en iPad helt uforstyrret av hva som foregår rundt dem. For turbulens er jo tross alt ikke farlig. Det er bare farlig i mitt lille hode. Heldigvis er kjæresten min er oppegående mann, så han løftet overkroppen min opp og trykket den inntil seg. Han, som hadde kjøpt en spillkonsoll for den lange og kjedelige reisen, måtte sitte stille å trøste meg fra noe som ikke er farlig. I ettertid er det bare flaut..

Angst har ingen ansikt. Du kan ikke se at jeg er redd, på lik linje som at du ikke kan se at andre er redd. Derfor skal du ta alle alvorlig når de betror seg til deg med angsten sin. For det er noe jævla dritt å ikke kunne kontrollere frykten sin.

ROMAS BESTE SUSHI

Hvis du noensinne har planer om å besøke kjærlighetsbyen Roma (og liker asiatisk mat, selvfølgelig) så skriv dette ned på en post-it lapp og legg den et sted du VET du finner den igjen, for dette er det sjuuukeste! Hokkaido Sushi ligger rett ved siden av Roma Termini togstasjon er et MUST dersom du er i nabolaget – eller i landet, for den saks skyld. Ikke bli skremt av det lite sjarmerende bygget det ligger i, og det faktum at du må gå gjennom take-away avdelingen for å komme til selve restauranten. I restauranten sitter du nemlig på gulvet i små båser, og det er SÅ koselig! Det er ingen hemmelighet at sushi er livretten min, og at jeg elsker buffet-løsninger, men dette konseptet er bare så gjennomført og kult at jeg får vann i munnen bare av å tenke på det.

SLIK FUNGERER DET:

Ved ankomst får du en meny, en blokk og en penn. Her skriver du rett og slett ned alt du ønsker at sushikokken eller kjøkkenet (gjelder andre asiatiske retter og alt fritert mat) skal lage til deg, så får du det fersk og direkte til bordet på null komma svisj. Du kan plukke og mikse av ALT på menyen, unntatt dessert og drikkevarer. Med andre ord er det ikke bare sushi på menyen, men ulike forretter, tilbehør, hovedretter, smaksprøver, sashimi, vårruller, kongereker med mer. Du spiser så mye du vil, og du kan bestille så mange ganger du ønsker – så lenge du fullfører den forrige tallerkenen med mat. Enkelt og greit!

Hvor: Via Marsala, 96/c, 00185 Roma RM, Italia // Pris: 19 euro

ROMA PÅ 24 TIMER

For en herlig dag vi hadde i Roma! Været var perfekt for sightseeing – ikke for varmt, og ikke dårlig – unntaket var den lille regndusjen som kom på formiddagen, men da hoppet vi bare inn under et restauranttak og tok en sjokoladefontant og et plass prosecco med Italias vakreste utsikt, Colosseum. Jeg var jo i Roma tidligere i sommer og lærte meg raskt hvordan man skulle se «hele» Roma på en dag, så jeg tok med kjæresten på samme runden: de 13 kilometerne mellom de mest populære turistattraksjonene. Fra Roma Termini til hovedgaten «Via Nazionale», innom AS Roma butikken (kjæresten er ivrig fotballfan) og videre ned til Colosseum på gaten «Via dei Serpinti». Opp til Trevi-fontenen, ned shoppingdistriktet, forbi alle de luksuriøse butikkene på Via dei Condotti og opp til Spansketrappen. Her tok vi en hvil mens jeg forsøkte å helbrede gnagsårene jeg hadde på dratt meg, mens vi tittet utover torget hvor både Dior, Chanel, Louis Vuitton, Hermes, Prada, Armani og Gucci ligger. Roma er perfekt for shopping og romantikk, og det er gåavstand mellom alt – om man liker å gå, selvfølgelig. T-banen er også superenkel da det på de fleste stasjoner kun går to linjer – og det er frem og tilbake på den samme strekningen. Easy-peasy!

DRESS FRA ZARA

SPANSKETRAPPEN

TREVI-FONTENEN

Han nekter å fortelle meg hva han ønsket seg da han kastet en mynt i Trevi-fontenen. Man kan jo håpe på noe romantisk, men jeg tror han ba til høyere makter om at AS Roma skulle vinne seriekampen mot AC Milan.. HAHA! Senere i dag kommer det en restaurantanbefaling fra Roma, og den MÅ dere få med dere! Spesielt om dere liker sushi og annen asiatisk mat ♥

GENOVA

«GENOVA, IT IS A PLACE THAT GROWS UPON YOU EVERY DAY» – CHARLES DICKENS.

Buona sera, mademoiselles! Det siste resiedøgnet ombord MSC Splendida ble brukt i land i Italia, nærmere bestemt Genova. Genova var en av de rikeste byene i Italia under Middelalderen, og bærer preg av dette med sin store havn, flotte byggverk og gullbelagte kirker. Her var det hauger av yachter og store seilbåter, både fra ferierende besøkende og fra fastboende suksessjegere. Vi gikk en lang tur langs havnen og kikket på de fantastiske båtene før vi gikk opp i åsene hvor vi blant annet fant Christofer Colombus sitt hjem fra slutten av 1400-tallet. Etter å ha kikket i byens vakre bakgater, tittet innom et par kjedebutikker og snublet over brosteinene i den vakre byen satte vi oss ned og spiste en overvurdert og overpriset risotto med kongereker og koste oss med en hvitvinskaraffel før vi ruslet videre ned mot havnen og skipet igjen.

Genova og Palma var helt klart de vakreste destinasjonene vi besøkte, men jeg holder en knapp på en returbillett til Sardinia også. Men da skal jeg besøke strendene de har å tilby. Dessverre var vi ikke så heldige med været akkurat denne dagen, men jeg er sikker på at dette ikke var vår siste rundreise i Middelhavet med MSC cruises!

Ombord i byens utkikkstårn, Bigo – som også var en snurrende heis 40 meter over bakken med utsikt over hele havnen, torget, bakgatene og åsene. Litt skummelt, men veldig verdt de fire euroene det kostet. Så fikk vi en pekepinn på retningene også:

Det var i Genova jeg sa til kjæresten at jeg var lei av murbygg og historiefortellinger, så han tok meg med i akvariet «Porto Antico, Acquaria di Genova» istedenfor. Jeg anbefaler dere en titt i akvariet dersom dere er i byen, for her var det utallige arter av fisk, andre pattedyr, tropiske dyr, insekter og reptiler og mye annet spennende å se på. Det kostet 25 euro per person å komme inn. Bær med dere at det er sykt mange mennesker inne samtidig, så det kan være en idé å besøke attraksjonen på kveldstid for å få tid med dyrene, muligheten til å klappe sting-rayene i touch-bassenget og for å få de perfekte bildene og videoene man kanskje har lyst på fra en slik opplevelse. Kjæresten min ble med meg inn på tross av at han har vært i utallige akvarier før (og jobber på sjøen hvor han strengt tatt ser en hel del..) og jeg oppførte meg som en gira fireåring som aldri hadde sett fisk før:


«Genova. There seems to be always something to find out in it. There are the most extraordinary alleys and by-ways to walk about in. You can lose your way (what a comfort that is, when you are idle!) twenty times a day, if you like; and turn up again, under the most unexpected and surprising difficulties. It abounds in the strangest contrasts; things that are picturesque, ugly, mean, magnificent, delightful, and offensive, break upon the view at every turn.” 

VIVA LA FRANCE

Det er så himla trist å se på nyhetene om dagen og lese om alt som foregår rundt omkring i verden. Ikke bare hadde USA tidenes masseskytning denne uken, men den lille byen Marseille i Frankrike opplevde også en knivstikkingsepisode utført av mennesker med terror i blikket. Vi sto utenfor togstasjonen i Marseille fredag ettermiddag, og søndag på samme tid ble uskyldige mennesker drept for å skremme en hel nasjon på nytt – som om ikke Frankrike har fått oppleve nok de siste årene liksom. Det verste er at jeg kjenner jeg er preget. Ikke av denne episoden, men av terroren generelt. Jeg tenker «hva om» alt for ofte, og jeg husker jeg tenkte at det ikke kom til å skje på de destinasjonene vi besøkte på reisen vår. Kanskje i de største byene som Roma og Valencia, men hvertfall ikke i lille Marseille. Men hva skjedde? Vi er aldri trygge, og det gjør meg så jævlig forbanna.

Men over til noe langt hyggeligere, nemlig VÅRT inntrykk av Marseille! Jeg skal innrømme at jeg på dette tidspunktet i reisen var litt sliten i beina etter å ha gått 63 000 skritt sammenlagt gjennom de forrige byene, og det tror jeg nok kjæresten min var også, for her var vi relativt tidlig tilbake på skipet igjen. Vi sjekket ut hele marinaen, gikk opp og ned handlegatene hvor vi fant både Sephora, Zara, Stradivarius, Pimkie, NYX osv før vi spiste en digg og velfortjent burger på Le Pointu. Deretter sjekket ut Centre Bourse kjøpesenter hvor de ikke hadde stort annet fristende enn makroner og franske (fantastiske!) apotekvarer.

Kjole: Lindex (finnes på mid-season sale nå!)

De franske gatene er full av folkeliv, gatemusikanter, små balkonger og forretninger du mest sannsylig ikke kjenner til. Du finner også en del vintagebutikker her, i tillegg til nye, større kjøpesentere, kjedebutikker og mer luksuriøse forretninger som Chanel og Louis Vuitton. I Frankrike ser du inspirerende og klassiske kvinnfolk overalt, og det ser ut som alle har lest de berømte listene fra boken «How to be a parisian». Damer som får deg til å tenke «damn, I need to get more class..» HAHA!

På det franske apoteket kjøpte jeg verdens beste og mykgjørende micellarvann fra Bioderma, fuktighetskremen til La Roche Posay (matt krem som også fungerer som primer!) og facemisten ALLE medier og bloggere snakker om dagen, nemlig oppfriskende og poreforminskende Caudalie beauty elixir. Sistnevnte kan også brukes som settingspray, facemist på flyet under reise og en primer som blurrer ut fine linjer. I Frankrike ble det ikke stort annen shopping enn beautyprodukter, og det er helt greit. Jeg fikk også handlet inn en liquid-eyelid skygge og contourkit fra NYX og to nye parfymer fra båtens tax-free samme dag. Valget falt på Marc Jacobs Daisy og Paco Rabanne Lady Million.