Når jeg klikker meg inn på ulike blogger eller bloggportaler blir jeg stadig møtt av den sykeste overskriften etter den andre. Man skulle nesten tro det hadde blitt en utleveringskonkurranse hvor det er om å gjøre å gjøre seg mest mulig sårbar og dele det mest private. Og hva er grunnen? Klikk, topplisteplasseringer – og forhåpentligvis cash. Jeg leser om jenters sexliv. Jeg leser om jenters vaginisme, kjønnsykdommer og klitoris. Jeg leser om god analsex, dårlige one night stands og gråsonesex som mest sannsynlig er foreldet voldtekt.

Jeg elsker programmer som NRKs Innafor og Line fikser kroppen. Disse programmene tar opp tabubelagte temaer på en trygg måte, både for budbringer og mottaker. Disse programmene har nemlig en hel redaksjon i bakgrunnen som sjekker fakta, snakker med kilder, gjør research og bestemmer om dette er et OK budskap å spre før det legges ut. Dere bloggere som skryter så mye av å være deres egen sjef og redaktør har ikke disse sperrene. Dere har ikke en desk som stopper dere. Ingen redaksjon som snakker om konsekvenser eller setter en grense for hvor mye du skal utlevere om deg selv.

For ikke å snakke om at mange av disse jentene klager på at de er single. Sannheten er at mange vet hvem dere er og hva dere utleverer om både dere selv, og om andre. Hadde jeg vært mann hadde jeg vært livredd for å bli hengt ut i et blogginnlegg dersom jeg sa noe feil på den første dagen, klønet det til i senga eller for guds skyld hadde liten penis. For ikke å snakke om hvor få spørsmål jeg hadde hatt dersom vi faktisk skulle satt oss ned å spist en middag sammen. Jeg vet jo hvem vennene dine er, hvem du krangler med, navnet på alle eksene dine og hva de har gjort med deg og hva du har gått igjennom i barndommen og ungdomstiden. Jeg vet jo til og med hvordan puppene dine ser ut uten BH, for du har jo lagt ut bilder av de på bloggen! Du har jo skrevet så mange lister om hva du liker og ikke liker i senga og i et forhold, så jeg slipper å prøve meg frem. Du er ikke singel fordi det nødvendigvis er noe galt med deg, men mysteriet og romantikken er rett og slett fraværende.

Jeg er ingen bedreviter som driver med jantelovsforkjemping eller slutshaming, og jeg mener absolutt ikke at vi kun skal skrive om de bra tingene i livet. Jeg mener heller ikke at en blogg kun skal inneholde makeup, mote og interiør. Jeg liker at man kan snakke om mobbing, ensomhet, kropp og angst. For tro meg, jeg har opplevd mye rart i livet jeg også, men man trenger faktisk ikke dele alt. Dere trenger faktisk ikke å vite om mitt sexliv, om jeg har hatt en one night stand eller om jeg har hatt analsex. For hvorfor skulle jeg ville dele slikt med folk jeg ikke kjenner – helt ned i 10-årsalderen? Kanskje gjør det meg til en mindre «suksessrik» blogger, men jeg tør iallefall å se en arbeidsgiver i øyene under et jobbintervju i tillegg til å ha verdigheten i behold når bobla sprekker.