Advarsel: dette innlegget kommer til å ta tid å sette seg inn i.

FORTSATT INTERESSERT? 1. LES DETTE. 2. SÅ DETTE. 3. OG TIL SLUTT DETTE.

Er det en ting jeg ikke takler og syns er latterlig barnslig, så er det alle bloggkranglene som befinner seg mellom toppbloggerne på Blogg.no. Noen er reelle, mens andre er for å få klikk. Ironisk nok har jeg blitt dratt inn i en selv, takket være et par blogginnlegg skrevet av Martine Halvorsen og Andrea Sveinsdottir. Martine tok meg i forsvar og var enig i mye av det jeg skrev om i blogginnlegget «bloggernes utleveringskonkurranse«, mens Andrea på den andre siden var totalt uenig, noe som selvfølgelig er greit. Det som ikke er greit er at hun kun siterer deler av blogginnleggene våre uten å linke til oss slik at publikum får hele sammenhengen. Når både sitater og kommentarer publiseres etter forfatterens favør mister jeg all respekt. For jeg har en innboks full av meldinger fra folk som er enige med meg, men dette kommer underlig nok ikke frem i Andreas kommentarfelt.

Blogginnlegget jeg skrev for drøye to uker siden var aldri ment som et personangrep mot Andrea, men en oppfordring til bloggnorge generelt om å tenke seg om en ekstra gang før de trykker «publiser». Det er ingen hemmelighet at blogglesere finnes i alle aldere, og jeg blir forbanna når jeg hører at barna i familien min diskuterer one-night-stands, analsex og penisstørrelser fordi de har lest det på en blogg. En blogg de egentlig ikke får lov å lese på grunn av faren for dårlig påvirkning, men som de selvfølgelig får tilgang til gjennom skolenettverk eller andres telefoner og maskiner. Det er 2017 og alle har tilgang på nett: å skylde på foreldrene eller dårlig oppdragelse er ingen unnskyldning for å fraskrive seg alt ansvar.

Dessverre tok Andrea dette som et personangrep, men som hun og mange andre ofte skriver så setter de mye på spissen for å få klikk og likes. Og det er greit, men da må jeg få lov å gjøre det samme! Som journalist og spaltist er man like avhengig av klikk og aktualitet, så dersom dere skal få lov å sette ting på spissen så gjør jeg det samme. Blogginnlegget mitt er skrevet av en spaltist med en bachelor i journalistikk. En med studiepoeng i presseetikk og fordypning i sosiale mediers påvirkning på blant annet barn. I motsetning av en del andre navn på bloggtoppen vet jeg faktisk hva jeg snakker om. I tillegg vil jeg også nevne at en god journalist aldri jobber uten kilder, så det jeg skriver om er ting jeg har snakket med folk om, eller overhørt – i flere anledninger. Jeg vil også påstå at har litt mer kjøtt på beina i form av erfaringer da jeg er en god del eldre, og jeg vet hvilke ting, utsagn og hendelser jeg selv helst skulle vært foruten. Jeg har nemlig vært 22 år gammel med en blogg på topplista selv. Som regel trenger jeg ikke å bevise at folk er enig med meg, for jeg har en tendens til å ta opp ting folk ikke visste at de hadde en mening om – og de fleste er enige. Her er et lite utdrag fra innboksen min på Instagram i dag, fra helt ukjente mennesker:


«Way to go girl! Helt enig!»

«Om det hjelper noe så tror jeg dette er en av de minst likte bloggerne i Norge. Kjør på!»

«De gjør jo alt for likes da…»

«Digger deg ass!».

«Godt at noen satte ordet på det. Dritlei disse clickbait-bloggerne».

«Hahaha, jaja det viser jo bare at du traffer de langt inn i sjela!».

«Heier på deg!»

«Misunnelseskortet er so last year. Stå på du!».

«Elsker selvironien din. Jeg er bak deg i dette «dramaer». Du har et veldig godt poeng!»

«Du er rå god!»


Og når det kommer til å forsvare meg selv så har jeg ingenting å si til Andrea annet enn at jeg liker mye av det hun skriver og at jeg til tider heiet på henne i Paradise Hotel. Jeg har ingenting imot henne som person overhodet, men heller bloggnorge som en stor, samlet påvirkningskraft uten ansvar. Jeg har derimot noe å fortelle en av forfatterne bak en av kommentarene i kommentarfeltet hennes. Og det er at misunnelseskortet ikke fungerer på en 26-åring med god selvtillig. Å si at jeg er en wannabe som mest sannsynlig bare er misunnelig fordi jeg aldri har oppnådd noe selv blir å skyte seg i leggen. Har du aldri hørt om Google? Isåfall ville jeg testet det på nytt. Jeg vil påstå jeg har oppnådd en goood del mer enn ganske mange andre på den topplista, og det uten clickbaits, nakenbilder eller lister om rævpuling og engangsligg 😉