I dag har jeg vært i Oslo på en bitteliten svipptur for et raskt møte på Grensen, og etter møtet tok jeg en liten tur innom noen av favorittbutikkene. Zara hadde ikke stort å by på i dag, annet enn et par comfy, chunky heels jeg selvfølgelig angrer på at jeg ikke tok med meg, men jeg fikk iallefall handlet inn de siste julegavene. Mormor ønsket seg en stor bildekollasj til soveromsveggen med bilder av hele familien, og det tenkte jeg selvfølgelig at jeg skulle ordne! Så jeg løp inn på JapanPhoto på Byporten 15 minutter før TimeEkspressen gikk, og regnet med at dette skulle gå både raskt og smertefritt.

Jeg satt meg godt til rette foran ekspressfremkalleren og koblet til telefonen, og opp poppet det ene bildet etter det andre. Jeg har, som mange andre, delt inn bildene mine i mapper, og det virket seriøst som om maskinen hentet frem det verste snusket og la de sammen på forsiden som et show for alle bak meg i køen. HERREGUD så pinlig det var! Først et bilde av hvor bra truseskille jeg hadde på rumpa mi etter en spraytan. Deretter en (ehm..) selfie av meg og kjæresten fra da vi nakenbadet i Kroatia. Også plutselig et bilde av kjæresten alene fra gårsdagens lille strippeshow på FaceTime hvor jeg var så IDIOT som tok screenshots.. Jeg frøs foran skjermen. Jeg klarte ikke å gjøre annet enn å stirre på katastrofen som tok plass rett foran øynene mine. Det at jeg bare kunne dra ut ledningen fra telefonen var ikke en tanke som slo meg i det hele tatt. JEG ER SÅ FLAU 🙁 + rakk ikke bussen..

Vet dere hva annet som er dritflaut? At jeg på et eller annet tidspunkt for leeenge siden har lånt telefonen til mamma for å sjekke sosiale medier, uten å logge ut. Mamma har derfor snoket, likt og delt i hytt og gevær, og nå tror sikkert alle «ofrene» at det er jeg som har gjort det. Vi snakker om ekser, andres ekser, nye kjærester, tidligere venner og ja.. det verste av det verste. Og jeg vet du leser dette mamma: skam deg! HAHA </3 Og bare for å få fakta på bordet: jeg stalker ikke folk jeg egentlig innerst inne ikke vil se eller vite om. Altså aldri! Jeg har bare ikke det behovet, og det har jeg ikke hatt på flere år. At dette har skjedd nettopp meg er helt hysterisk morsomt, for det er så sinnsykt ute av karakter.