God mandag! Jeg er tilbake fra den deiligste hytteturen ever, og jeg kjenner at batteriene er fulladet til en ny uke. Hva er vel bedre enn å nyte senvinteren på fjellet med tre venninner, god mat (jeg lagde denne retten) og bobler i glasset? Det trengte jeg! Heldigvis ble det ikke så mye hurra-meg-rundt som forventet. Vi tok det rolig, og jeg kjenner det knekte halebeinet mitt takker meg i dag. Det ble hverken slalåm, langrenn, fyll eller dansing på bordet, så her har jeg rett og slett fått samlet opp latter, krefter og råd. Jeg dro på tur med damer i 40-åra (tidligere kolleger) og det er trygt å vite at man kjenner såpass voksne, kloke og fine folk ♥

Hytta tilhører min tidligere sjef, og den var SÅÅ lekker! Her snakker vi panoramautsikt over hele bakkenedfarten og hundre meter til nærmeste afterski, altså! Vi er enige om at dette ikke blir siste gang vi reiser på tur hit sammen. Jeg gleder meg allerede!

I dag er jeg på hjemmekontordag nummer fire. Jeg er på min siste dag med morfintabletter, og er «kjørbar» igjen fra og med i morgen. Man kødder ikke med rød varseltrekant, folkens. Jeg er helt surrete i talemåten og hodet om dagen – skulle jeg kjørt bil i tillegg vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Forresten.. Jeg vet ikke hva det er med meg og hjemmekontor, men jeg føler jeg nesten får gjort mer her enn hva jeg gjør på kontoret i byen. Jeg sitter konstant med stive skuldre på jakt etter nytt stoff, og er livredd for at noen skal tro jeg sluntrer unna bare fordi jeg sitter hjemme – så da jobber jeg.. dobbelt så mye og dobbelt raskt? Herregud, er det mulig. Jeg må jo tillate meg selv en toalettpause og et måltid iløpet av dagen selvom jeg sitter hjemme!