Om fem dager sitter jeg i frisørstolen til Ingvild på KB Vika i Oslo for å gjøre endringer på sveisen, og jeg har aldri vært så klar for en endring som det jeg er nå. Jeg var blond i hele 2016 og mørk i hele 2017, men hittil i 2018 har jeg vært… oransje? I en mellomfase hvertfall – la oss kalle det det. I tillegg til å ha hatt grumsete hår, har jeg fått slitte tupper og veeeldig synlig ettervekst. Jeg har masse babyhår, spesielt ved tinningene, og når disse er blonde så ser jeg faktisk skalla ut i vikene. NOT COOL! Haha! Jeg har landet på fargen jeg ønsker, men nå vurderer jeg en litt mer drastisk klipp også. Jeg føler at brystlengde på håret er litt for fjortiser, og begynner å forberede meg på en mer voksen og sofistikert look – til samboerens fortvilelse som sikkert skulle ønske jeg hadde langt hår for alltid. Jeg har funnet det ultimate inspirasjonsbildet, og i skrivende stund sikler jeg på både fargen og klippen til dama under. HVIS jeg gjør det så må jeg bli flinkere til å style det – og sminke meg oftere. Det er jo en jobb i seg selv!

Hva tenker dere?