REPUBLISERT

Flaggdebatten herjet som verst i 2013, men en av nettavisene har igjen hauset opp en gammel artikkel og skapt debatt på nytt. Debatten er stor, og kommentarene er mange. Dessverre er skap-rasistene tøffest på tastene, men i de fleste forum og kommentarfelt klarer de fleste å holde seg saklig for å fremme poengene sine. Flere mener man skal få flagge med hvilket flagg man selv ønsker, mens flesteparten mener at 17. mai er Norges dag. Det er vanskelig å ikke ta side i en debatt som denne, og jeg er glad jeg slipper å argumentere på begge sider for så å komme til en konklusjon. Slik er det nemlig å skrive en blogg. Jeg har en viss frihet til å ytre min egen mening, og jeg mener at Norges flagg er det eneste som hører hjemme på Norges nasjonaldag.

Å flagge med andre flagg på 17. mai blir som å skrive navnet til alle i klassen på bursdagskaken til sønnen din. Det er sønnen din du feirer, ikke Fredrik, Ida, Kristoffer, Christina, Oliver, Ingvild og Andreas – selv om de er invitert til festen. Jeg feirer gjerne kineserne 1. oktober og spanjolene 6. desember, men på 17. mai feirer jeg Norge.

Ved å flagge med Norges flagg på 17. mai feirer vi ikke nordmenn. Vi feirer Norge!

Vi har én dag hvor vi får feire Norge og grunnloven vår. Én dag hvor vi kan feire vår nasjon og dens frihet. Ved å flagge med Norges flagg på 17. mai feirer vi ikke nordmenn. Vi feirer Norge! Så la oss feire de som ble født her. La oss flagge for de som flyttet hit. La oss gå i tog for alle som flyktet hit og bidrar til vårt land. Veiv flagget for alle som jobbet hardt for å komme hit, og de som jobber for å få bli. La oss feire fårikål, kebab og taco under samme flagg, mens vi drikker fransk champagne og roper hurra!