Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

FRONTSJEF I LOKALAVISA!

«DET ER IKKE PLASS TIL DEG I BRANSJEN!»

KUPPET ENEBOLIG OG FLYTTET INN PÅ EN UKE

VIXEN INFLUENCER AWARDS

GLAM MAKE-UP PÅ 20 MINUTTER

MY GLAMSQUAD

VIDEOBLOGG: EN MÅNED I AMERIKA!

BACKPACKING PÅ BUDSJETT

NEW YORK FASHION WEEK

Å VÆRE DELTAKER I REALITY-TV

Arkiv for april 2018

KLIPPE MEG?

Om fem dager sitter jeg i frisørstolen til Ingvild på KB Vika i Oslo for å gjøre endringer på sveisen, og jeg har aldri vært så klar for en endring som det jeg er nå. Jeg var blond i hele 2016 og mørk i hele 2017, men hittil i 2018 har jeg vært… oransje? I en mellomfase hvertfall – la oss kalle det det. I tillegg til å ha hatt grumsete hår, har jeg fått slitte tupper og veeeldig synlig ettervekst. Jeg har masse babyhår, spesielt ved tinningene, og når disse er blonde så ser jeg faktisk skalla ut i vikene. NOT COOL! Haha! Jeg har landet på fargen jeg ønsker, men nå vurderer jeg en litt mer drastisk klipp også. Jeg føler at brystlengde på håret er litt for fjortiser, og begynner å forberede meg på en mer voksen og sofistikert look – til samboerens fortvilelse som sikkert skulle ønske jeg hadde langt hår for alltid. Jeg har funnet det ultimate inspirasjonsbildet, og i skrivende stund sikler jeg på både fargen og klippen til dama under. HVIS jeg gjør det så må jeg bli flinkere til å style det – og sminke meg oftere. Det er jo en jobb i seg selv!

Hva tenker dere?

ØVERST PÅ ØNSKELISTEN

GUCCI MARMONT BLACK LEATHER MEDIUM

Denne vesken ligger øverst på ønskelisten min om dagen, og jeg har bestemt meg for at jeg skal unne meg den så fort jeg har fortjent den. Og da mener jeg virkelig fortjent den, ikke bare fordi jeg fikk lønn og hadde lyst. En designerveske synker sjeldent i verdi, og denne er klassisk og tidløs – og noe jeg bare ha i garderoben iløpet av våren. Jeg har satt opp et økonomisk mål for firmaet mitt, og klarer jeg å fakturere for det målet innen 1. juni blir det veske på meg! Jeg har allerede funnet en selger ♥

NÅR KROPPSPOSITIVISME BLIR EKKELT

Her om dagen var jeg på jentekveld med Charlotte og Martine som jeg ble kjent med under innspillingen av Top Model, og vi snakket mye om bransjen vi er i, og hvordan den har utviklet seg den siste tiden. I bakgrunnen gikk Trygdekontorets episode om fedme-hyllest og kroppspositivisme, og mens mange klapper i hendene og heier på disse folka, blir jeg kvalm. Kvalm fordi det har kommet enda en «bås» vi kan sette mennesker i. Enda et enten/eller-dilemma for oss som jobber med sosiale medier.

I blant føler jeg bare for å gi opp hele driten. Legge ned bloggen, slette Instagram og kun bruke Snapchat for å holde kontakt med venner. Jeg føler ikke at jeg har noenting å bidra med til bloggsamfunnet lenger. Likevel vet jeg at sånne som meg er viktig. Jeg bare ser det ikke akkurat nå. Jeg ser ikke hvordan man skal lykkes uten fillers, operert kropp, slanke ben, svær rumpe, perfekte bryn og konturerte kinn. Jeg ser ikke hvordan jeg skal komme meg opp og frem uten å endre på fødselsutgaven av meg selv. Og hvor forbanna trist er ikke det? Jeg er snart 27 år og veldig sikker på meg selv, og likevel sitter jeg med disse tankene. Hva tenker da en 14 år gammel jente om seg selv i dag?

Jeg er så lei av å føle at jeg ikke strekker til fordi jeg ikke er radmager og fylt med plast. Jeg er nemlig ikke redd for å bade uten sminke. Jeg er heller ikke redd for å miste de falske vippene mine når jeg hopper ut i havet. Jeg retusjerer ikke bort strekkmerkene jeg fikk på rumpa mi i tenårene, og jeg ber ikke folk om å ta hundre bilder av meg for å få det ene «perfekte». Jeg tar ikke nok bilder av maten min. Jeg står ikke nok foran kamerastativet med selvutløser. Jeg pynter meg ikke ofte nok, og sminker meg langt ifra daglig.

Og sånne som meg er det ikke plass til i bloggverdenen lenger. For i denne kyniske bransjen har det blitt slik at du må være enten/eller. Vi har selvfølgelig noen etablerte, normale bloggere, og takk Gud for Kristin Gjelsvik, Ida Wullf, Kristina Andersen, Eirin Kristiansen og den gjengen. Men hva med oss andre? Vi som har store plattformer, men som kanskje ikke er helt der? Vi har to valg vi. Fylle kroppene våre med dritt og dele ut rabattkoder på fillers i hytt og gevær, eller være så «anti» som overhodet mulig, og skryte av de usunne, hårete og naturlige kroppene våre og den ekle livsstilen vår. Gjerne overdrive litt også å late som vi spiser pizza og burger til middag hver dag. For det er kult det!

Jeg syns ikke det er kult å fylle kroppen med plast for så å dele den «perfekte» kroppen sin på sosiale medier slik at alle andre skal føle seg dritt. Men jeg syns heller ikke det er kult å legge ut videoer av bilringer, fett og donut-spising, og kalle det «kroppspositivisme». Burlesque er kult. Burlesque når du er overvektig er også kult. Men burlesque mens man spiser donut er unødvendig, overflødig og ekkelt. Ordet «kroppspositivisme» har blitt et foraktet ord i vokabularet mitt, for jeg forbinder det med feite damer som danser halvnakne på Instagram for å vise at de ikke bryr seg. Jeg sier ikke at de i seg selv er ekle, men vrangforestillingen deres er ekkel. For jeg vet at 100% av disse damene hadde gitt bort en arm for å veie 60 kilo og se ut som Kylie Jenner hvis det hadde vært mulig.

SKAL JEG TAKKE JA?

Jeg la fotballkarrieren på hylla i en alder av 16, men valgte å begynne opp igjen for noen år siden. Det hele stoppet opp da jeg plutselig befant meg i Portugal under innspillingen av Top Model. I går fikk jeg spørsmål om å starte opp igjen, og det for STABEKK. Spørsmålet kom fra min bloggkollega og gode venninne Martine Halvorsen og altså.. selvfølgelig har jeg lyst!

Men har jeg tid? Tid til å reise helt inn til Stabekk for å trene med Martine og resten av damelaget deres? Jeg bor jo to mil på andre siden av Drammen, altså i helt motsatt retning, og jeg jobber 100% i tillegg til å ha blogg/firma, samboer, to hunder og nytt hus. And let’s face it: jeg kan umulig være i god nok form. Jeg kan jo spille fotball, og jeg er sterk. Men kondisjonen er jo nærmest ikke-eksisterende! Vinteren er så jævlig hard når det kommer til kondisjonstrening ass.. Hva skal jeg gjøre?!

EAT PILLS & REPEAT

Det er en uke siden jeg sjekket inn på legevakta med hevelse og utslett i trynet, og smerter i halebeinet etter en mislykket skitur på isen. Etter å ha fått konstatert anafylaktisk sjokk (allergisk reaksjon) og knekt halebein dro jeg hjem med halve apoteket i veska med lovord om hvor fint dette skulle gå. I dag har det gått en uke. Og det var kun en uke som skulle til før jeg ble frisk. I hvertfall fra den allergiske reaksjonen. Halebeinet derimot, kan gi meg et smertehelvete i de neste månedene om jeg er uheldig. Men så har det seg slik at jeg har fått medisiner som motarbeider hverandre! Jeg har fått piller som skal fikse trynet mitt, og piller som skal fikse ræva. Problemet er bare at pillene som skal fikse halebeinet ødelegger trynet! Den idiotiske, runde sirkelen fungerer slik:

ALLERGITABLETTER MOT HEVELSE + KORTISONTABLETTER MOT UTSLETT
→ KORTISON GIR HEVELSE I ANSIKTET ↻

…og slik ser jeg ut om dagen. Det vil si når jeg ut av huset. Jeg skulle aller helst latt vær, men i dag måtte jeg ned til Esthetica for å sjekke huden min. Det er 10 varmegrader ute, og jeg pakker meg inn som om det skulle være Sibir-kulde fra helvete. Alt for å skjule den feite kjeven og de freshe flekkene jeg har pådratt meg midt rundt taletuten. OBS: legg merke til hvor hoven jeg er i anklene etter alle kortison-pillene. Jeg føler meg seriøst 20 kilo tyngre på grunn av vannoppsamlingen i kroppen. Grøss..

Tone i Esthetica sendte meg hjem med en pose full av nye Environ-produkter med streng beskjed om å følge regimet hennes – og kaste produktene jeg mistenkte hadde stått for lenge i skapet. Det er nemlig viktig å holde styr på datomerkingen på kosmetikken da det er ferskvare alt sammen! Nå har jeg begynt på en akne-serie som skal jobbe seg ned på cellenivå og «restaurere» problemhuden min over tid. Jeg har jo en del hormoner i ubalanse i tillegg til å ha fått dette «allergianfallet», så huden min er ikke helt samarbeidsvillig om dagen. Det kommer den heller ikke til å bli med det første. Det er ikke forventet at det skal skje et mirakel over natten, men med mye væske og riktig hudpleie – og lite alkohol, sukker og melkeprodukter kan det skje mye iløpet av de to første månedene. Jeg holder dere selvfølgelig oppdatert! Det første jeg skal gjøre er å rydde opp i kosmetikkhylla. Deretter skal jeg laste ned appen «waterminder» for å påminne meg selv å drikke nok vann. Så skal jeg kaste kortisonpillene. I mellomtiden kan dere følge allergihelvetet i sosiale medier. Jeg oppdaterer Snapchat og Instagram daglig under brukernavnet Haugaard91.

VRÅDAL I MORFINRUS

God mandag! Jeg er tilbake fra den deiligste hytteturen ever, og jeg kjenner at batteriene er fulladet til en ny uke. Hva er vel bedre enn å nyte senvinteren på fjellet med tre venninner, god mat (jeg lagde denne retten) og bobler i glasset? Det trengte jeg! Heldigvis ble det ikke så mye hurra-meg-rundt som forventet. Vi tok det rolig, og jeg kjenner det knekte halebeinet mitt takker meg i dag. Det ble hverken slalåm, langrenn, fyll eller dansing på bordet, så her har jeg rett og slett fått samlet opp latter, krefter og råd. Jeg dro på tur med damer i 40-åra (tidligere kolleger) og det er trygt å vite at man kjenner såpass voksne, kloke og fine folk ♥

Hytta tilhører min tidligere sjef, og den var SÅÅ lekker! Her snakker vi panoramautsikt over hele bakkenedfarten og hundre meter til nærmeste afterski, altså! Vi er enige om at dette ikke blir siste gang vi reiser på tur hit sammen. Jeg gleder meg allerede!

I dag er jeg på hjemmekontordag nummer fire. Jeg er på min siste dag med morfintabletter, og er «kjørbar» igjen fra og med i morgen. Man kødder ikke med rød varseltrekant, folkens. Jeg er helt surrete i talemåten og hodet om dagen – skulle jeg kjørt bil i tillegg vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Forresten.. Jeg vet ikke hva det er med meg og hjemmekontor, men jeg føler jeg nesten får gjort mer her enn hva jeg gjør på kontoret i byen. Jeg sitter konstant med stive skuldre på jakt etter nytt stoff, og er livredd for at noen skal tro jeg sluntrer unna bare fordi jeg sitter hjemme – så da jobber jeg.. dobbelt så mye og dobbelt raskt? Herregud, er det mulig. Jeg må jo tillate meg selv en toalettpause og et måltid iløpet av dagen selvom jeg sitter hjemme!

TI MÅL FOR APRIL

Ny måned, blanke ark. Jeg kunne ønske jeg skrev dette innlegget mens det fortsatt var sol og fint påskevær, for akkurat nå er jeg målløs – bokstavelig talt. Jeg blir så påvirket av været, men jeg skal ikke la det stoppe meg denne gangen. Her er mine mål!


💧 Jeg skal komme inn i bedre rutiner på jobbfronten. Akkurat nå går dagene inn i hverandre uten mål og mening. Jeg klarer ikke å tenke på noe annet enn jobb, og jeg klarer ikke å skille jobb, blogg og privatliv. Jeg må skaffe meg mer struktur i hverdagen, og lage ukentlige og kanskje til og med daglige mål og to-do lister.

💧 Jeg skal plante i hagen! Snøen smelter sakte, men sikkert, og jeg er så spent på hva som skjuler seg under! Vi kjøpte jo huset for bare to måneder siden, og aner ikke hva som venter oss. Jeg gleder meg til å få jord under neglene!

💧 Jeg skal ferdigstille hjemmekontoret 100% – allerede denne uken. Taket er straks ferdigmalt, og jeg kan flytte inn igjen. Akkurat nå har jeg hjemmekontor i spisestuen, og det gagner ingen. Heldigvis er jeg ikke lett å distrahere, så her får hundene mase og oppvaska flyte – jeg ordner opp igjen når dagens gjøremål på pcen er unnagjort!

💧 Jeg skal melde meg inn i nytt treningssenter – sammen med samboeren! Vi har jo flyttet, og hva er vel bedre enn å kickstarte sommerformen på et nytt, fresht senter med mannen i sitt liv?

💧 Jeg skal holde en sykt stor giveaway på Instagram! Her snakker vi premier som makeup, behandlinger innen hud og negler, hudpleieprodukter, interiør og mye, mye mer. Planen er at konkurransen ligger live neste søndag!

💧 Jeg skal pushe pappa og samboer til å få ferdig vaskerommet. Jeg er så lei av å ha tørkestativet i stua – det blir jo så helvetes mye støv av det?! Jeg er også lei av å vente på å få satt inn badekaret på badet. Der står det nemlig en vaskemaskin å sperrer.. Vaskerommet er langt ifra ferdig (akkurat nå er det bare et betong-høl) men jeg skal få alt på plass – hvertfall før 17. mai.

💧 Jeg skal selge alt jeg ikke har behov for. Bare i dag har jeg solgt en designerveske, en flatskjerm-tv, et maleri og en gammel iphone. Pengene skal jeg bruke på noe så overfladisk som en Gucci Marmont i sort skinn! Håper bare de har den inne i Oslo..

💧 Jeg skal henge opp plakater rundt i nabolaget og skaffe meg en hundepasser. Jeg har så mye dårlig samvittighet når det blir lange dager på kontoret og samboeren jobber på sjøen. Kjenner du noen i Svelvik som er interessert?

💧 Jeg skal steppe opp blogg-gamet og komme tilbake til rutinene der jeg oppdaterte blogg og sosiale medier daglig. Jeg har så mye på to-do listen nå at jeg blir heelt sprø bare ved tanken. Jeg trenger å fylle opp bildebanken litt også, så jeg må huke tak i en av fotokompisene mine fort som fy. I tillegg til dette skal jeg bli litt hardere på tastaturert igjen. Jeg vet dere samlet sinnabloggeren!

💧 Jeg skal begynne med et nytt prosjekt på bloggen! Planene er allerede i gang, men det er for tidlig å røpe noe ennå.. Hihi!


Nå skal kofferten pakkes! Denne jenta stikker nemlig til Vrådal med gamle kolleger i helgen for årets siste skitur og afterski! 😀

PÅSKE MED KNEKT HALEBEIN OG ANAFYLAKTISK SJOKK

Jeg måtte le litt for meg selv når jeg dumpet denne bloggposten i kategorien «hverdag» nå nettopp. Som om overskriften beskriver noe som helst hverdagslig i det hele tatt!? Det verste: dette er hverken click-bait eller noen forsinket aprilspøk. Jeg sitter i skrivende stund hjemme med stumpen godt plassert på en nakkestøtte mens jeg propper i meg morfin, kortison og allergimedisiner. Denne frøkna startet nemlig hverdagen på legevakta, og symptomene var utslett i trynet og smerter i ræva. Noen tenker vel at dette er helt normalt etter en påskehelg med fyll og fanterier, men neida. Jeg har rett og slett tryna på langrenn og dukket i feil jacuzzi.

Så her sitter jeg da, med hele apoteket på fanget. Paracet, zyrtec, prednisolon, ventoline og nobligan er navnene på fremtiden de neste syv dagene, og det er i tillegg til å kjøre kroppen full av stoffskiftemedisiner, B12-sprøyter og andre vitaminer og mineraler. Jeg føler meg som tidenes knarker akkurat nå, men hvis utslettet roer seg og rumpesmertene lindres så skal jeg ikke si noe på det. Jeg er jo litt lei av å se ut som en kjøttkake i trynet nå, og må si jeg deler min dypeste medfølelse for de som sliter med eksem, akne, psoreasis og liknende på daglig basis.

Jeg har likevel hatt en strålende påske! Det ble en kombinasjon av bypåske i solveggen i Svelvik og hangletur til Geilo, men jeg kunne ikke hatt det bedre. Eller jo, jeg kunne unngått den siste langrennturen. Det var jo bare is?! Jeg gikk på trynet i den minste bakken ever, og klarte likevel å knekke halebeinet?! Samboeren min tok meg ikke alvorlig der jeg lå, men den som ler sist, ler best. Helst skulle jeg ikke ledd i det hele tatt, for hvert minste host og hark gir meg smerter i ræva.

Under ser dere en liten stemningsrapport på hvordan ting ligger an på verandaen hjemme om dagen. Vi har det fælt, hæ?



Det som faktisk er fælt er jo dette. Her skal det sies at jeg har smelt trynet mitt i en krukke med BB-cream for å dempe rødheten, men sannheten ligger tross alt synlig for Gud-og-hvermann på snap- og instastory @haugaard91. Jeg innbiller meg at det hjelper å dele hva jeg går gjennom slik at folk ikke tror jeg har forfalt heeelt når de ser meg. Herregud, så forfengelig man har blitt..

Nå sier jeg meg ferdig med rumpesprøyter, adrenalin-shots, morfininjeksjoner og inhalering for i dag. Vi skrives senere!