Oh lord, i dag har jeg virkelig tatt steget mot et nytt liv. Jeg har tatt en avgjørelse som forhåpentligvis kommer til å påvirke livet mitt i en veldig positiv retning, for hvis ikke har jeg kastet bort 7800 kroner. Eller halvparten da. Samboeren betaler nemlig den andre halvparten. Vi har nettopp signert ett års abonnement på det lokale treningssenteret, og jeg føler meg allerede sliten, men også klar, motivert og stolt. Også skal jeg innrømme at hovedgrunnen til at innmeldingen måtte skje akkurat nå var fordi vi ikke har dusj hjemme om dagen, haha. Rørleggeren er heldigvis på plass, så forhåpentligvis er den nye steamdusjen vår oppe å går om ikke lenge. I tillegg har vi kjøpt boblebad og bygget vaskerom, så nå kan høsten bare komme!

Mitt forhold til treningssentre har ikke akkurat vært bra, og jeg kjenner litt på redselen for å feile igjen. Det gjorde jeg nemlig forrige gang jeg meldte meg inn. Jeg var ikke klar – spesielt ikke for det senteret jeg meldte meg inn i. For det er ikke mange årene siden jeg gikk på veggen fordi jeg trente for mye. Hormonene var i ubalanse, stoffskiftet var lavt, og formen var ikke-eksisterende. Likevel brukte jeg tre timer på treningssenteret omtrent daglig – uten resultater. Slik er det nemlig når hormonene ikke er i sjakk. Nå har jeg riktignok meldt meg inn i et helt nytt treningssenter der jeg heller ikke kjenner noen, så det er liten fare for utskeielser eller avsporinger.

Også er jo kjæresten med på trening den delen av året han er hjemme da, så det hjelper jo litt på dørstokkmila. Wish me luck!