Nytt år, nye muligheter. Er det ikke det man sier? Selv opplevde jeg at nyttårsmarkeringen ikke møtte forventningene mine. Vi hadde en fantastisk kveld her i Sharm el Sheikh, og feiret med fem andre nordmenn og hundrevis av andre reiseglade turister, men det var som om jeg forventet mer. Ikke i form av et frieri og en ring på fingeren slik jeg ser i sosiale medier at «alle andre» får, men jeg håpet det skulle føles mer som en ny start enn det som var tilfellet. Kanskje jeg hadde urealistiske forventninger? Kanskje det var naivt å tro at alt skulle bli bedre klokken tolv natt til tirsdag?

Første nyttårsdag var en helt vanlig dag. Det var mye kjærlighet, men det var også tårer, redsel og søvnløse netter. Redsel som ble forsterket av et ubesvart anrop fra bistandsadvokaten min. En telefonsamtale jeg ikke kunne ta, på grunn av dårlig dekning og høye mobilkostnader på jobbens regning. Hva skulle hun si? At saken min var henlagt? At han har erklært seg skyldig? At det blir rettssak? Alle spørsmålene jeg må vente med å få svar på, og som jeg kanskje ikke vil ha svar på. Sannheten er at jeg ikke vet om jeg er sterk nok for en rettssak akkurat nå. Men jeg er heller ikke sterk nok til å feie hendelsen under teppet. Så hva gjør man? Hva gjør man når man har brukt et halvt år av livet sitt på å være redd og sint for at man ikke fikk den behandlingen man plutselig er redd for å få?

De siste månedene har vært tøffe. Beintøffe. Og det hele toppet seg med en ny hendelse måneden etter overfallet. Tårer, søvnløse netter, angst og panikk. Flere timer hos psykolog – privat, betalt av egen lommebok. 1050,- kroner for hvert tredje kvarter. Fortjener jeg å bli behandlet dårlig? Fortjener jeg at folk ikke respekterer meg? Er jeg i det hele tatt verdt noe? Går det an å elske en som meg? Tusen spørsmål, enda mindre søvn.

Jeg tør å håpe på et bedre år fordi det ikke kan bli dårligere enn det forrige. Ja, jeg fikk drømmejobben og kjøpte drømmehuset, men slike ting betyr lite når man ikke har det bra med seg selv og menneskene rundt seg. 2019 skal bli annerledes. Jeg vet allerede at det blir annerledes. Bedre. Jeg starter på et nytt kapittel, og håper de allerede slitte sidene fra de tidligere kapitlene viskes ut dag for dag. For selv om det ikke hjalp å bytte fra 8 til 9, så leger tiden faktisk alle sår.

Godt nyttår ❤️

Stikkord:

Kategorier: