Svangerskapet behandlet meg relativt fint frem til uke 14, men de siste to ukene har virkelig vært en pain in the ass – bokstavelig talt. Spesielt den siste uken hvor det ballet på seg med 50% sykemelding på grunn av svangerskapsmigrene, hvor jeg i tillegg over helgen fikk rennaræv, feber og forkjølelse. Jeg sluker Paracet og Idoform som om det skulle vært godteri, og bruker hele natten på å ynke meg i senga eller sitte på ramma. Jeg finner ingen gode sovestillinger, og føler det knirker i hele kroppen. Magen er så full av luft at det sprenger i brystet, og febersmertene får meg til å kjenne på hvordan det kan være å ha bekkenløsning. I tillegg er slimhinnene så tynne at jeg blør neseblod bare jeg ser på nesa mi. Har du noen gang blødd neseblod samtidig som du har vært potte tett? Eller kastet opp magesyre samtidig som du har halsbetennelse? Hva med å ha diaré mens partneren din også er dårlig, slik at dere krangler om å få sitte på do?

Beklager tidenes minst inspirerende og motiverende innlegg, men jeg måtte logge på for å få ut litt «steam» før det klikker helt for meg her jeg sitter. I natt følte jeg faktisk på hvordan det må være å føde. Hvis jeg har det så jævlig vondt nå, hvordan blir det da når jeg ligger på fødestua om fem måneder? Jeg HATER å være syk, og denne gangen kom alt på en gang. ALT gjør vondt!