Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

NOMINERT TIL VIXEN

RETTFERDIGHETEN SKAL SEIRE

«DET ER IKKE PLASS TIL DEG I BRANSJEN!»

KUPPET ENEBOLIG OG FLYTTET INN PÅ EN UKE

VIXEN INFLUENCER AWARDS

GLAM MAKE-UP PÅ 20 MINUTTER

MY GLAMSQUAD

VIDEOBLOGG: EN MÅNED I AMERIKA!

BACKPACKING PÅ BUDSJETT

NEW YORK FASHION WEEK

Arkiv for kategorien 'Featured'

NOMINERT TIL VIXEN

Da jeg sjekket mailen en siste gang før jul, oppdaget jeg en pressemelding fra VASS PR. Det var nominasjonene til prestisjetunge Vixen Influencer Awards, og som alltid så var jeg så nysgjerrig at jeg måtte inn å se hvem som hadde blitt nominert. Jeg drar alltid på prisutdelingen og syns det er stas å følge med på hva som beveger seg i bloggsamfunnet, og du kan tro jeg ble overrasket da jeg så navnet mitt på listen under kategorien «Årets sterke mening» – en kategori der juryen velger både semifinalister, finalister og til slutt, en vinner.

Der stod jeg, i selskap av blant annet kritikeren Mads Hansen, komiker Sigrid Bonde Tusvik, feminist Ulrikke Falch, kroppspressforkjemper Kristin Gjelsvik, og sist, men ikke minst, en av mine beste venninner, Martine Halvorsen. Hvorfor? Fordi jeg nektet.

Bilderesultat for vi nekter benedicte

Overfallet jeg ble utsatt for i august skulle ha større betydning for samfunnet enn jeg var klar over, og saken ble delt i alle sosiale medier, mediehus og på videoer, podcaster og blogger landet over. Noen hang opp protestplakater på politihuset i Drammen, andre ringte de ned med skjellsord. Politi, jurister, advokater og bistandsadvokater prøvde å stoppe meg. De ba meg roe meg ned. De ba meg prøve å forstå. Logge av nettet. Ta en dag av gangen. Jeg nektet.

Sammen opprettet VI hashtaggen #ViNekter. Dere delte deres historier om overgrep, overfall, trakassering, uønsket seksuell kontakt, voldtektsforsøk og voldtekter – med lille meg. Innboksen var full – til sammen over 4000 meldinger på Instagram, Facebook og mail. Jeg svarte. Jeg delte. Ikke faen om deres vonde hendelser skulle være et tall i en rapport.

Hvis jeg mot all formodning skulle vunnet over de fantastiske menneskene jeg konkurrerer mot, så tar jeg med prisen hjem til alle dere. Dere som har støttet meg, åpnet dere, sendt meg historiene deres og sørget for at både politi, politikere og rettssystemet har hørt oss.

Jeg har fått tilbud om å løse tvisten i en type konfliktråd. Politiet ringte å spurte om jeg ville møte overfallsmannen min. Hvorfor? For at jeg skulle forstå at han ikke var så farlig som jeg hadde bestemt meg for at han skulle være. Kanskje var det for å hjelpe meg. Kanskje var det for å spare staten den summen det koster å ta saken til retten. Jeg vet ikke. Jeg bryr meg ikke. Jeg gir meg ikke. Saken ligger riktignok på is i påvente av rettssak, men saken er langt ifra avgjort. Og dette er bare begynnelsen.

RETTFERDIGHETEN SKAL SEIRE

Lørdag 11. august dro jeg ut på byen i Svelvik sammen med kollegaene mine i lokalavisa, og mange gode venner. Det var Svelvikdagene, en lokal festival vi har her i bygda, og alle var i god stemning. På vei hjem i 01 tiden møtte jeg en gammel venn, og jeg sendte gjestene mine hjem til meg med nøkkelen min slik at de kunne starte nachspielet mens jeg snakket videre.

Dette er bygda mi, Svelvik:

Bilderesultat for svelvik

I 01.30-tiden gikk jeg hjemover, og jeg havnet midt i en krangel mellom et kjærestepar. Jeg prøvde å ordne opp mellom de, men forstod raskt at jeg ikke hadde noe her å gjøre. Jeg tilkalte politiet som stod like borti gata, og gikk videre hjemover. Herfra er det cirka 400 meter hjem til meg. På veien er det flere leilighetskompleks, eneboliger, matbutikker og interiørbutikker. Veien var lyst opp overalt – bortsett fra ett sted.

Overfalt av min egen nabo:

Jeg snakker med en av mennene fra festen min på telefonen, og ironisk nok spør han meg om han skal gå meg imøte. Man vet jo aldri hva slags folk som lurer i de mørke bakgatene her. Jeg ler, og sier «Ikke i Svelvik». Mens jeg snakker på telefonen hører jeg munter plystring bak meg. Jeg snur meg, og ser naboen min i mørket. Jeg kjenner han igjen, for jeg har hilst høflig på han når han har gått forbi huset mitt med matvarer, eller når jeg har vært ute med hundene. Han har et spesielt utseende, så det er ingen tvil om at det er han. Jeg smiler og nikker, og snur meg for å gå videre.

I dette strøket angrep han meg:

Bilderesultat for juve næringspark

I det vi passerer Juve næringspark og lysene forsvinner bak meg, kommer han løpende opp mot meg. Jeg legger ned telefonen. Jeg forstod raskt at intensjonene ikke var gode, og gjorde alt jeg kunne for å avvise naboen min på en høflig og trygg måte slik at jeg kunne komme meg hjem de siste 200 meterne. Noen kaller visst dette en invitasjon. Jeg kaller det overlevelse.


Han: – Kan jeg kysse deg?
Meg: – Nei, da tror jeg ikke samboeren min blir fornøyd.
Han: – La meg kysse deg!
Meg: – Nei takk, men du må gjerne være med på nachspiel?


Det neste som skjer, er at han tar tak i håret og nakken min, drar meg ned mot hans høyde (han er lavere enn meg) og putter tungen sin i munnen min mens han skyver hånden sin under kjolen min og inn ved trusekanten. 


Heldigvis hadde jeg denne mannen fortsatt på telefonen, og jeg fikk varslet han. Han kom løpende og så at gjerningsmannen min slippe meg og løpe avgårde. Han så hvordan han så ut, og at han var skyldig. Ellers hadde han ikke løpt. Vi ringte politiet, og etter lang (!) tid kom de frem. Vi ble satt bak i bilen fordi kollegene hadde fått tak i en mann som matchet beskrivelsene vi hadde gitt på telefonen. Vi kjørte forbi mannen i sakte fart, med sotede ruter. Akkurat som i en dårlig actionfilm. Jeg og den mannlige vennen min fikk ikke lov å prate sammen, men vi identifiserte han begge to – selv om han forsøkte å gjemme seg ved å gjøre seg lavere, ikke se mot oss og endre måten han var kledd på.

Gjerningsmannen blir pågrepet:

Mannen blir kjørt til politistasjonen i Drammen, mens jeg og øyenvitnet mitt blir avhørt i hvert vårt rom hjemme i huset mitt. Jeg blir bedt om å forklare hele historien på opptak, og får beskjed om å ta av meg undertøyet mitt. Det måtte sendes til undersøkelse for å sikre dna. Det hele ble avsluttet i 04-tiden.


Dagen etter våknet jeg til beskjeden om at han var løslatt. Politiet ringte og spurte om jeg ville ha besøksforbud. Dette takket jeg selvfølgelig ja til. Overskriftene i avisen slo imot meg, og jeg følte at alle journalistene visste mer enn meg. Ironisk nok er jeg både journalist og offer, men jeg følte meg veldig utenfor i min egen sak. Gjerningsmannen, som også var min nabo med 50 meters mellomrom, var satt fri, mens jeg satt inne med låste dører og lukkede vinduer.

Han var i tillegg i Norge som asylsøker på midlertidig oppholdstillatelse. Dette mener jeg ikke som et rasistisk ess i ermet i et forferdelig spill, men jeg nevner det for å vise dere hvor lett man slipper unna kriminelle handlinger i landet vårt, og hvilke signaler det sender disse mennene, og deres etterkommere. Er det virkelig slik at han må gjøre dette to ganger til for å bli kastet ut – og i verste fall komme enda lenger på nestemann?

Jeg ringte til politiet i Drammen for å få informasjon, og fikk beskjed om at etterforskningslederen min hadde fri. Jeg spurte kvinnen som tok telefonen om hun kunne søke opp saken min, lese seg opp litt og informere meg, men det «hadde hun ikke tid til». Jeg spurte hva besøksforbudet gjaldt, og hun sa at dette var noe jeg måtte ta opp med etterforskningslederen – som kom tilbake om to-tre dager.

Jeg gråt på telefonen og spurte om det virkelig var slik at mulige voldtektsmenn blir bedre ivaretatt enn ofrene, og hu sa ordrett «nå syns jeg du er veldig vanskelig!». Jeg spurte også om det var mulig for de å be gjerningsmannen gå en annen rute hjem, enn forbi huset mitt. For det er nemlig mulig her vi bor, i idylliske Svelvik. Men da forklarte hun meg at de ikke kunne påvirke de daglige rutinene hans, og at besøksforbudet ikke gjaldt utenfor tomtegrensa mi, så lenge han ikke snakket til meg. For jeg måtte jo forstå at det var vanskelig for han, som nabo, å ha besøksforbud mot meg!

Til høyre i bildet ser dere veien jeg snakker om:

Jeg var den vanskelige. Jeg, som har sittet hjemme i fire dager uten å gå tur med hundene mine, vært på butikken, gått ut med søpla, vært i postkassen, i garasjen eller i hagen. Jeg, med tomtegrense, hage, veranda, postkasse og garasje langs veien hans, var den vanskelige. Jeg gråt når jeg la på. Solidariteten jeg forventet fra politiet – spesielt en kvinne – var ikke-eksisterende. 


Jeg satt lenge å tenkte på om jeg skulle dele dette i sosiale medier eller ikke. Det er jo typisk at offeret får slengt kommentarer etter seg, spesielt meg som i tillegg blogger. Jeg var redd for å virke PR-kåt, desperat etter klikk eller oppmerksomhetssyk, men bestemte meg for å gi faen i hva folk tror om meg, så lenge noen får øynene opp for hva vi jenter går gjennom. Jeg vil ha strengere straff, forvaring, fotlenke eller forflytting i vente på rettsak, en lovendring og en slutt på alle henleggelsene og historier som aldri blir trodd. I dag har de to delte innleggene 5800 likes, 6400 delinger og 1900 kommentarer. Og jeg gir meg ikke, selv om det alltid vil finnes skeptikere, kverulanter, nettroll og falske brukere som spyr ut de verste påstandene.

Det spekuleres blant annet mye i hva jeg hadde på meg – utrolig nok. Gikk jeg lettkledd eller utfordrende? Svaret er nei. Ikke at det betyr noe, men jeg hadde på meg en maxikjole i for stor størrelse, skitne festivalsko og olajakke. Ifølge meg selv: ikke veldig attraktiv, lettkledd eller utfordrende. Som om det skulle hatt noen betydning. Det spekuleres også i om jeg var rusa. Jeg ruser meg ikke. Jeg nyter øl, vin og cider som mange andre jenter i 20-årene, og uansett hvor drita, rusa eller lettkledd jeg hadde vært, så er ikke dette greit. Spørsmålet mitt er hvorfor ikke politiet forstår det – og slår kraftigere ned på det?

Antrekket mitt under overfallet:

Jeg vil være en stemme for alle som ikke har anmeldt. Alle som fikk saken sin henlagt. Alle jenter som har, eller som kommer til å oppleve overfall. For det tar ikke slutt. Ikke med de latterlige straffene vi har her i landet. Jeg har fått hundrevis av meldinger i dag, og mange av jentene forteller sine historier. Historier om voldtekter og henleggelser, og følelser av å ikke bli trodd. Dette kan vi ikke ha noe av! Lik og del dette innlegget dersom du ønsker bedre oppfølging av ofre, endring i regelverket rundt forvaring og strengere straffer for overfall. Alle jenter er noens kjæreste, søster, datter eller barnebarn, og du kan bidra til en endring. Jeg nekter å tie, og håper dere nekter med meg.

«DET ER IKKE PLASS TIL DEG I BRANSJEN!»

OK, nå skal jeg fortelle dere om en historie som hendte meg etter Top Model. En hendelse som hendte meg etter å ha debutert som modell under New York Fashion Week – etter å ha blitt invitert tilbake til mitt andre og tredje show under en av verdens største moteuker noen måneder senere. Her kommer historien om turen til København og tilbakemeldingene jeg fikk under et møte de inviterte meg til. En shoot de oppfordret meg til å komme helt til København for fordi de ville være managementet mitt. Jeg trenger ikke å nevne navnet på byrået (selvom jeg virkelig burde, og kanskje en dag gjør det..) men det er det minst profesjonelle jeg noensinne har vært borte i. Og tro meg, jeg har vært borte i en hel del i min nokså unge alder.

For det første så sender de meg en dato og et klokkeslett hvor de ber meg møte opp i København. København er ikke akkurat «borti gata», og modellyrket er ikke akkurat en drøm jeg har hatt, men jeg tenker hvorfor ikke. Top Model var jo bare flaks, og at jeg kom helt til semifinaleuken er jo bare latterlig, men der var jeg da – i København, foran et stort bygg uten ringeklokke. Jeg finner frem telefonnummeret til personen jeg har mailet med. Hun som var så gira på å være manageren min. Hun tar ikke telefonen. Klokken bikker ti minutter over tiden, og jeg ringer på i første etasje og tar meg gjennom en klesbutikk og opp i byråets lokaler – tydeligvis uanmeldt. Hun jeg trodde var min fremtidige manager var i Sverige og hadde glemt meg bort! Nevnte jeg at jeg hadde kommet helt til Danmark??

En random dame ber meg sette meg i sofaen midt i arbeidsrommet foran alle ansatte mens jeg fylte ut et skjema. Overskriften lød som følgende: «søknad for å bli modell i…». Søknad?? De hadde jo mailet meg etter å ha sett meg på TV?! Da det «endelig» var min tur, fikk jeg beskjed om å ta av meg sminken. Jeg hadde jo kommet usminket, det var jo det som sto i mailen. Men nei, jeg måtte vaske av meg bryn og ta av meg vippene. Problemet var disse vippeextensionsene og de tatoverte brynene da.. Så fikk jeg litt kjeft for det, før hun kastet en haug med klær i fanget mitt. Klær fra plus-size merket Zizzi. Jeg har aldri passet i klærne til Zizzi og fikk mildt sagt panikk da buksene hang på hoftene mine og t-skjorten lå baggy over skrittet mitt. «Klar for testshoot?»

FEM MINUTTER FØR MØTET MED MODELLBYRÅET I KØBENHAVN

Ikke veldig klar, men OK. Jeg ble satt inntil en hvit vegg med strietapet (?!) og en annen random dame kom å tok noen bilder av meg mens hun ba meg om å le. Jævlig lett å le på kommando etter denne behandlingen tenkte jeg, men javel. Ett minutt senere, et nytt posete antrekk som ikke passet. Ti minutter senere ble jeg sendt hjem. TI MINUTTER! Ikke en eneste samtale, tilbakemelding eller beskjed om når jeg skulle få høre noe. Et søknadsskjema, to antrekk jeg så helt jævlig ut i, og noen halvveis avrevne øyevipper senere stod jeg utenfor å ringte kjæresten min i sjokk. Hva faen var dette for en oppførsel?

Utallige uker senere poppet det endelig en mail opp i mailboksen min. Jeg kunne velge mellom å gå ned fire størrelser eller å gå opp fire størrelser. Jeg, som en størrelse 40 måtte altså ned på «size zero» (noe jeg heeelt klart ikke har anlegg til) eller opp på 48. Jeg var hverken syltynn eller overvektig, og det var ikke plass til meg i bransjen. Men hallo. Var det ikke akkurat det vi forsøkte å bevise i Top Model?? Dere så meg jo på TV? Dere følger meg jo på Instagram? Hvordan i helvete kan dere tro at jeg er en størrelse 32 eller 48?! Hvis min størrelse ikke er god nok for dere, hvorfor i helvete fikk dere meg helt til København?!

Når jeg blir intervjuet i mediene så er det et spørsmål som er en gjenganger. «Er det fortsatt modell du ønsker å leve av?». For det første, det har aldri vært en drøm. Det har vært flaks. Flaks, og et dryss original personlighet. For det andre: NEI! Ikke hvis bransjen er slik den er i dag. Du kan tro jeg er villig til å gå opp eller ned 40 kilo for det dritt-yrket der. Å jobbe døgnet rundt, få lite betalt og reise meg ihjel uten å egentlig se en dritt? Ikke faen. Å være modell er som å få betalt for å sitte på venterom. Du venter på jobbene. Du venter på bekreftelse. Du venter på hår. Du venter på makeup. Du venter på designeren. Du venter på fotografen. Du er nederst på rangstigen, og folk gir faen i deg. Hvem ønsker det for seg selv?!

Jeg nekter å hylle jenter som sulter seg syke for å vise frem klær for en luselønn i Milano. Jeg nekter å hylle overvektige, usunne kvinner som trøkker i seg hamburgere på Instagram og filmer valkene sine for likes. Jeg vil hylle mangfoldet, normalen og «the girl next door». For hvorfor er det ikke plass til jenter i størrelse 40 i motebransjen når nesten hele verden er en størrelse 40?! Takk GUD for designerne som inkluderer alle og viser mangfold, og som viser unge jenter at du ikke må være sånn eller sånn. Nå er det faen meg nok! Et glorifisert, sukkerglasert og overvurdert drittyrke skal faen ikke bestemme hvem du skal være!

KUPPET ENEBOLIG OG FLYTTET INN PÅ EN UKE

…og det er grunnen til at jeg har vært så mye offline siden Vixen-festen på søndag! Under bildene kan dere lese den sinnsyke historien min, som både eiendomsmegleren og finansrådgiveren finner underholdende, fantastisk imponerende, originalt og nytt og mest sannsynlig jævlig stressende for dem selv. Og for meg! Herregud, dere må lese historien i bunn av innlegget..

Så her sitter jeg da, fire dager senere – eier av en enebolig med mannen i mitt liv! En enebolig 15 minutter fra jobb, like utenfor Drammen, med sjøutsikt, stor veranda, 1,3 mål tomt og mulighet for båtplass når sommeren kommer. Klyp meg i armen! Jeg har stresset så mye de siste dagene at det ikke har rukket å synke inn.. Altså! Samboeren min har ikke sett huset vårt engang! Jeg søkte om lån alene på vegne av oss begge, dro alene på visning, la inn bud alene, kuppet den alene, signerte alle papirene og gjennomførte alle møtene alene, og guess what: dro til Bergen på dagstur fordi jeg manglet en signatur fra han! Hvis ikke dette er en historie for avisa, så vet ikke jeg. Hva jeg får til når jeg vil ass! Og det sykeste: vi flytter inn på mandag! Eller ærlig talt.. JEG flytter inn på mandag! Kjæresten er på jobb til onsdag kveld, og jeg pakker og gjør ALT alene! Av egen, fri vilje, selvfølgelig, men altså.. denne dama fortjener en helvetes valentines-gave når han kommer hjem fra sjøen! Hahaha!

OG BEST AV ALT... HAN FIKK ENEBOLIGEN PÅ BURSDAGEN SIN, 06. FEBRUAR!

SLIK HAR MINE SISTE DØGN VÆRT:

Mandag kl 10.00: Våkner fyllesyk etter Vixen Influencer Award. Innser at jeg er midt i en budrunde på hus.

Mandag kl 18.00: Hjemme, og klar for å legge inn det jeg trodde var siste bud før fellesvisningen i morgen.

Mandag kl 23.47: Får melding om at jeg har kuppet boligen før visning – og fått lekre hagemøbler inkudert.

Tirsdag kl 13.45: Møte med selger og selgers megler i Drammen. Jeg sier jeg ønsker overtakelse på mandag.

Tirsdag kl 17.45: Etter en telefonsamtale med den finansielle rådgiveren min skjønner jeg at jeg må til Bergen.

Tirsdag kl 18.00: Billetter med nattoget samme kveld er bestilt. Jeg må besøke samboer på jobb for å få signaturer!

Tirsdag kl 23.59: Hopper på toget til Bergen. Returbilletten er samme dag, altså om 24 timer fra nå av.

Onsdag kl 03.00: Sitter på toget med en gråtende kolikk-baby bak meg og får ikke sove ett eneste sekund av turen.

Onsdag kl 07.00: Fremme i Bergen. Spiser to vårruller til frokost på Deli de Luca og venter på kl 08-toget til Halhjem.

Onsdag kl 11.00: Ombord på båten og besøker kjæresten på jobb ombord. Sovner på lugaren hans og får underskrifter.

Onsdag kl 19.00: Sitter en time på bussholdeplassen og spiser en burger fra den eneste sjappa på Halhjem fergekai.

Onsdag kl 20.00: Sitter på Kaffelade med en tidligere kollega og drikker to pils før toget går kl elleve. Stup-trøtt!

Onsdag kl 22.59: Nattoget tilbake i Drammen. Får et narkoman-par bak meg som stønner non-stop helt til Drammen.

Torsdag kl 05.37: Endelig i Drammen. Taxi hjem for å prøve å få et par timer søvn før jeg må samle underskrifter.

Torsdag kl 11.00: Foreldre og vitner signerer på at jeg er «ved mine fulle fem» når jeg signerer kontrakten.

Torsdag kl 13.45: Befinner meg på Oslo S med bil (!) og finner ut at jeg skulle vært på Majorstuen. Helvete heller.

Torsdag kl 13.55: Leverer papirene personlig til min finansielle rådgiver. Alt er i orden, bortsett fra egenkapitalen.

Torsdag kl 15.00: Mamma drar meg med inn på IKEA. Jeg har ikke sovet ordentlig siden lørdag før Vixen.

Torsdag kl 16.03: Ringer banken for å høre hvorfor de ikke har overført pengene fra BSU. Avdelingen er stengt!

Torsdag kl 17.30: Mamma kjører hjem å henter en sovepille for meg. Jeg gråter av alt, og er totalt utslitt. Sovner.

Fredag kl 07.00: Mailer med finansrådgiveren min. Ingen egenkapital på konto. Ringer og kjefter huden full på DnB.

Fredag kl 14.00: Nordea stenger og DnB har fortsatt ikke klart å overføre pengene mine – på fire dager!

Fredag kl 14.01: Ligger i sofaen og ler og griner om hverandre fordi jeg kanskje må utsette overtakelsen av huset.

...OG NÅ: PAKKE, PAKKE, PAKKE!

Tro det eller ei, men jeg har pakket 90% av leiligheten innimellom alt dette! Det eneste jeg mangler er å pakke ned kjeler og gryter, sminken min og tingene jeg bruker daglig. Dette ble plutselig en interiør – og oppussingsblogg, men jeg håper dere vil følge med! Huset er 70% ferdig, men jeg skal virkelig legge hjertet mitt i de siste 30. I tillegg kommer jeg nok til å bytte ut en heeel del allerede de to første sesongene. Og vet du hva? I morgen kommer det enda større nyheter! Jeg gleder meg til denne våren!

Mvh crazy.

VIXEN INFLUENCER AWARDS

Herregud, dette er jo fem dager siden! Jeg har ikke pushet ut ett jævla innlegg på fem dager – men jeg lover at jeg har en grunn! En SYKT god grunn! Dere som følger med i mine enda-mer-sosiale-medier vet hva jeg har drevet med denne uken, og la oss bare si det sånn: det er ikke lite!

Anyways! For fem (!) dager siden satt jeg og Martyparty på hotellrommet til Pappahjerte og Mammahjerte aka Kona Til og drakk hjemmebrent fra Hvittingfoss tilhørende Juliafrika. Phew, for en merkelig setning! Inn dørene kom også Kristin Gjelsvik og Poppemann, June Holm og sikkert enda fler som jeg ikke husker. Etter at vi ødela toalettet til Hjertene ble det relativt svart, og dette var FØR prisutdelingen begynte!

Jeg har alltid kalt denne prisutdelingen for Vixen Blog Awkward, rett og slett fordi det tidligere har vært litt stivt og uchill. Men i år dere! I ÅR! I år har jeg drukket meg ufin med Pappahjerte, posert halvnaken med Komikerfrue og vært på homseklubb med Kristin & Dennis. La oss bare si at dette var en fantastisk kveld! PS: Er du på jakt etter komplimenter eller trenger en liten pick-me-up? Gå på London! Dæven, så deilig jeg følte meg!

Men la oss snakke litt om vinnerne, dere.. Er der bare jeg som syns det har snudd litt siden ifjor? Jeg jublet (faktisk høyest av alle, om man ser livestreamingen fra Vixen.no) hver gang en av de fine, originale og normale menneskene fra vorset vårt endre opp på scenen med en pris. Så vidt jeg vet var det ikke en eneste operert leppe, pupp eller rumpeballe oppe på pallen i år, og det gleder meg å se at ekte forbilder prises for jobben de gjør i samfunnet. For å være en toppblogger og et forbilde for barn i ung (og lett påvirkelig) alder er en VIKTIG jobb – en jobb man skal ta seriøst og være sitt ansvar bevisst. Talen til Kristin var helt fantastisk denne kvelden, og selv om jeg hørte den på rommet tidligere på kvelden ble jeg like stolt og rørt. Faen, for noen flotte mennesker vi har i denne gale bransjen! Dere gjør alt verdt det!

ALLE BILDER ER HENTET FRA VIXEN UNNTATT DISSE RÆVA MOBILBILDENE:

Kjæresten min tror jeg er hemmelig forelsket i Thomas og gutta fra Suite 16. Det er ingen hemmelighet.
Og forresten.. Takk til 730.no for å gi meg tidenes fylleangst mandag morgen:

GLAM MAKE-UP PÅ 20 MINUTTER

Endelig kommer innlegget jeg har hatt lyst til å skrive en stund! Jeg har nemlig fått innarbeidet en ny makeup-rutine og flettet inn noen nye favoritter som jeg ønsker å vise dere. Sminkerutinen vår forandres støtt og stadig, og påvirkes ofte av hva vi ser i sosiale medier – det kan vi ikke nekte for. Både dipbrowen, settingsprayen, contourkitet og beautyblenderen er kjøpt inn på bakgrunn av YouTube-videoer jeg har sett, men så lenge produktene holder det de lover så er det greit å innrømme at jeg lot meg påvirke. Jeg ELSKER alle disse produktene, og dette er mine 18 steg på 18 minutter (!) – sminken jeg bruker både til hverdag og fest!

1. Etter å ha påført fuktighetskrem går jeg over kinnben, neserygg, amorbue og hake med denne liquid strobecreamen fra Mac. Jeg har den i gull, men er også veldig fornøyd med «peach». Denne har jeg brukt slavisk i ett og et halvt år!

2. En av mine french farmacy favorites, beautyfixeren fra Caudalie. Denne vekker huden, minsker porene og fungerer som både facial mist og settingspray. Denne lovprises i alle internasjonale motemagasiner, og ikke uten grunn!

3. Foundationrutinen min starter med å dekke røde flekker og ujevnheter. Jeg bruker Mac pro longwear concealer.

4. Jeg påfører en miks av Urban Decays naked skin 5.0 og BareMinerals BareSkin nude 09 for å få den perfekte tonen til mitt ansikt. Disse blander jeg med en foundationkost og påfører med en beautyblender for et naturlig resultat.

5. Jeg bruker et settingpudder fra NYX for å bake den flytende foundationen inn i huden slik at det blir lettere å påføre pudderprodukter, og for at looken skal vare lenger. Dette transparente pudderet gir ikke flashbacks fra foto-blitz!

6. For å korrigere hudtonen legger jeg et løst lag med BareMinerals pudder i fargen «golden medium» over hele ansiktet.

7. Jeg konturerer kinnben, panne, nese og kjeve med countourpalettet til NYX. Jeg streker opp linjene med den mørkeste, kalde fargen og går over med en lysere brun for å varme opp ansiktet og gjøre overgangene mer naturlig.

8. Macs limited edition «naturally enchanted» er et solpudder jeg sverger til! Denne bruker jeg mye på sommeren når det blir for heftig å konturere med harde, mørke farger. Dette pudderet kan jeg også bruke til å varme opp kontureringen, og for å legge til glød i kinnbeina.

9. Macs blush i fargen «eternal sun» har væt fast innventar i sminkepungen siden innspillingen av «Top Model» i fjor sommer. Denne påfører jeg å eplekinnet etter konturering, og før highlighter for å varme opp og tilføre farge.

10. Favoritthighlighteren min, Mac «soft and gentle». Jeg har utallige highlightere, men denne gir best og mest naturlig resultat. Jeg ser ofte jenter som dykker litt for hardt ned i highlighterboksen, og selvom det er fint på Instagram-bildene så er det ikke alltid realiteten i virkeligheten. En glødende, naturlig look er penere enn å ha en hvit motorvei på kinnet.

11. Nå er jeg ferdig med basen, og da påfører jeg Urban Decays «all nighter» settingspray for at makeupen skal vare.

12. Over til øynene! Jeg starter med brynene for å ramme inn ansiktet, og her bruker jeg dipbrowpomaden fra Anastasia Beverly Hills i fargen «chocolate». Denne har jeg brukt i 8 måneder, men nå holder jeg på med microblading av brynene, så hele brynsrutinen min komer til å endre seg.

13. Brynsgel fra KIKO. Denne bruker jeg både på brynshårene og på vippene for å separere og forme.

14. Favorittmascaraen of all times! Macs «extended play lash» har også vært min favoritt siden Top Model-perioden.

15. Som eyeliner bruker jeg en oljefri kullstift fra Mac. Denne bruker jeg fordi den ikke gjør skade på vippeextensionsene mine, og fordi den er lett å «smudge ut» til en smokey eye. For å få øynene til å se større ut bruker jeg en lys kajal fra KIKO.

16. Som skygge bruker jeg som regel et av TooFaced palettene, men i det siste har jeg brukt disse tre fra KIKO. Fargen #12 som base, #05 i globallinjen og #3 på selve øyelokket. Alle i brune bronsetoner for å matche det siste steget:

17. NYX lingerie wet eyelid-shadow i en lys, varm kobbertone som heter «nude to me». Denne legger jeg innerst mot øyekroken for å åpne blikket og for å gi mer farge på øyelokket. Denne tørker fort, og creaser ikke i fine linjer.

18. Favorittglossen til slutt! Denne er fra Buxom Cosmetics, og plumper, skinner og varer time etter time. Anbefales!

Hele denne looken bruker jeg under 20 minutter på, noe som gjør at jeg rekker å legge en full-face før jobb. Til fest bruker jeg mer eyeliner, mørkere øyeskygge og mer highlighter, og gjerne en lys brun leppestift under lipglossen. Jeg vurderer å lage en video på denne hverdagslooken – hva tenker dere? Noe dere vil se?

MY GLAMSQUAD

Er det noe jeg kunne gjort oftere, så er det å skryte av de flinke folkene som opprettholder looken min. De fortjener skryt hver eneste dag, og jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten disse menneskene i disse bedriftene! Jeg er fullstendig klar over hvor heldig jeg er som har et så stort og kreativt team i ryggen, og her er en fullstendig oversikt:

NAILS:

The one and only, Andrea ThomsonWAM-klinikken i Drammen! Hun kontaktet meg før Vixen Blog Awards i fjor, og la gelenegler på meg til den store bloggfesten. Jeg har gått fast til Andrea i ett og et halvt år, og påstår fortsatt at hun er landets beste og mest kreative negldesigner med sine swarovskikrystaller og freehand-maling. Facebook <—

MAKE-UP:

Gentiana på Ambience i Drammen er min faste makeupartist om jeg skal på et event, en fest eller foran kameraet. Hun har deltatt på kurs med Mario Dedivanovic og Kim Kardashian, og utkonkurrerer de beste makeupartistene her til lands uten noe problem. Gentiana har også reddet meg med et par behandlinger før et par photoshoots hvor huden har vært tørr og gusten, og har i tillegg lagt vippeextensions på meg mens Benedicte på WAM-klinikken har vært opptatt med PMU-kurs eller liknende.

DERMAROLLING & AKUPUNKTUR:

Anne-Bente på Neroli i Drammen er dama bak alle nålene. Nå driver ikke jeg med botox og fillers, men litt stimulering av kollagenet i huden har vi alle godt av i blant! Hun er den jeg går til når jeg trenger mer «plump» i huden, ønsker å redusere porene mine eller har noen aknearr jeg vil bli kvitt. Hun driver også med kosmetisk akupunktur, også kjent som det naturlige alternativet for botox om du ønsker mindre sinnarynke eller en liten oppstramming – men fortsatt ønsker å beholde mimikken. Kosmetisk akupunktur bedrer også hormonbalansen, og siden jeg har litt problemer med stoffskiftet er dette nøkkelen til en ren hud!

HUDPLEIE:

Jeg sverger til Estheticas hudpleieserie, Environ, og denne får jeg gjennom WAM-klinikken. Jeg har gått fast på Environ siden august i fjor, og har aldri hatt så fin hud som jeg har nå. Jeg har testet mange forskjellige hudpleieserier, blant annet Dermalogica, Elixir, TL-akademiet, Vichy etc, men ingen kan måle seg med Environ. Environ er ikke billig, og det kreves tålmodighet og en del produkter, men resultatet er så bra at det er verdt både investeringen og ventingen.

HAIR & EXTENSIONS:

Ingvild Borgen tok kontakt med meg for litt over ett år siden, og jeg har gått til henne fast på KarlssonBarlindhaug i Oslo siden den gang. Og funfact: i dag er vi faktisk samboere! Vi har rukket å bli gode venner og samarbeidspartnere det siste året, og jeg skal selvfølgelig fortsette hos Ingvild selv om hun flytter ut neste måned. Salongen hun jobber i tilbyr hairextensions fra luksusmerket Balmain som leveres fra Carl M. Lundh, og sammen er dette teamet er helt enestående!

BROWS & LASHES:

Benedicte på WAM-klinikken har vært min reddende engel innen vippeexensions og vippebøy det siste året, og nå har hun også begynt med PMU som hun skal få gjøre på meg før sommeren! Benedicte er en kontrollert og avslappet vippetekniker, noe som er veldig viktig for meg som ikke liker å ha folk eller utstyr i nærheten av øyeeplet. Hun er i tillegg veldig morsom, og synger gjerne med på sangene i salongen for å dysse deg i søvn. Haha! Benedicte er også den jeg roper til når jeg føler meg bleikfeit og guffen, og da stiller hun opp med spraytan-apparatet sitt fra Vita Liberata og gjør meg brun og lekker igjen.

VIDEOBLOGG: EN MÅNED I AMERIKA!

BACKPACKING PÅ BUDSJETT

Artikkelen er opprinnelig skrevet for Backpacker.no.

I februar reiste jeg hele USA’s østkyst fra nord til sør! Det vil si New York til Key West og Karibien. Det hele startet med en telefon fra en av designerne på New York Fashion Week som ville ha meg (!) på catwalken. Da kontrakten var signert begynte hjernen å spinne. Når jeg først er over there, hvorfor skal jeg ta til takke med å bare se New York? Før jeg visste ord av det satt jeg på nett og kikket etter billige cruise og flybilletter. En plan ble lagt. Jeg skulle se New York, Washington, Fort Lauderdale, Miami, Florida City, Everglades, Key West – og Karibien.

Hvis vi trekker fra lommepenger og tilleggstjenester på cruiset så kostet denne turen ca 20 000,- kroner per person – og da har vi en god kombinasjon av luksus og backpacker-livsstil. Prisen inkluderer:

– Flybilletten fra Oslo til New York med Norwegian med 1 kolli bagasje – 1400 kr
– En ukes overnatting på en lite, utdatert men greit hotell i Midtown Manhattan – 2500 kr
– En ukes metrokort som gjelder på alt av kollektivtrafikk i New York – 260 kr
Busstur til Washington DC – 350 kr
– To overnattinger på et helt OK hotell i Washington DC – 500 kr
– Flybillett fra Baltimore airport til Fort Lauderdale med Spirit Airlines og 1 kolli bagasje – 1000 kr
– To overnattinger i luksus-suite ved stranden – 1500 kr
– Taxi til og fra cruiseterminalen «Port Everglades» – 500 kr
11 dagers cruise i Karibien hvor du får se seks fantastiske land – 5500 kr
– Tog og buss fra Fort Lauderdale til Miami – 150 kr
– Fire netter på et supersentralt hostel på Ocean Drive, Miami – 800 kr
– Fire døgn med en Ford Mustang cabriolet leiebil – 1000 kr
– Fire netter på et romslig, sentralt og fint hotellrom i Homestead, Florida – 1500 kr
– Flybillett tilbake til Oslo fra Fort Lauderdale med Norwegian og 1 kolli bagasje – 2400 kr


20 000 kroner inkluderer ganske mye! Og selvfølgelig kan du få det både billigere og dyrere. Men så er det jo slik at dette kun er de mest nødvendigste utgiftene. Alle er avhengige av transport og tak over hodet når de backpacker, men ha i bakhodet at det bokstavelig talt flyter penger ut av lommeboka når du er i USA.

MAT OG DRIKKE

I New York er det dyrt å spise, men du får i gjengjeld utrolig mye mat, og i USA er det helt normalt å ta med maten hjem i en doggiebag slik at du kan spise middagsrestene til lunsj dagen etter. Med andre ord betaler du gjerne for to måltider. Jeg anbefaler Chevy’s mexican food (12-24$) og IchiUmi sushibuffet (30-35$)! I Miami finner du alt fra billig til dyrt, men reiser du på budsjett ville jeg holdt meg unna restaurantene på Ocean Drive. Gå heller tilbake et par gater, og spis på Washington Avenue og Lincoln Road, eller i Downtown. Her får du mer mat for pengene, og gjerne bedre service. Jeg anbefaler Rosa Mexicano (15-25$) eller Antico Pizza (12-22$)! I Homestead og Florida City er prisene generelt mye lavere enn i Miami, og også her får du mer mat for pengene. Her finner du alle spis-så-mye-du-vil buffetene, og du kan spise deg dødelig mett for en hundrelapp. Jeg anbefaler Sonny’s BBQ (8-16$). 

TIPS – MØRKETALL I LOMMEBOKA

I tillegg til nødvendige reiseutgifter, mat og drikke, så kommer det noen overraskelser man gjerne glemmer bort. En stor del av disse mørketallene kalles tips og forventes av deg etter hvert eneste måltid eller drink. I Norge tipser vi 10% hvis vi er fornøyd, men i USA skal det tipses – og som regel får du tre alternativer på kvitteringen din etter betaling, nemlig 15, 18 eller 20 prosent av regningen. Spis for 500 kroner, betal 600. På cruiset måtte vi også betale tips. Denne regningen kommer du ikke unna, og den er på ca 12$ per natt, per person – og pengene trekkes rett fra kredittkortet ditt før du forlater skipet. Med andre ord koster cruiset fort en tusenlapp ekstra. I tillegg til dette er det godt å ha noe å drikke på når du seiler på det karibiske havet i 35 varmegrader. Ønsker du drikkepakken som gir deg fri tilgang til baren koster dette deg cirka 2600 kroner i tillegg, men disse pakkene får du både billigere (alkoholfritt) og dyrere.

REIS SELVSTENDIG

Både i New York, Miami, Key West – og spesielt på cruiset og i Everglades nasjonalpark vil folk ha deg til å kjøre sightseeingbusser og båter istedenfor å reise selv. Det er det dummeste du gjør om du ønsker å spare penger! Kjør kollektivt eller lei en billig leiebil. Du får se mer, du er fri til å komme og gå som du vil, og det koster deg langt mindre penger. Vi booket ikke en eneste utflukt gjennom cruiseselskapet, men hoppet inn i taxier så fort vi kom i kai. Vi kjørte undergrunn i New York istedenfor «hop-on-hop-off» bussene, og vi besøkte Everglades i bil for å få den beste utsikten over fisk og vilt – altså krokodiller og alligatorer. Hold deg unna turistfellene!

PAKKELISTEN:

Det verste med å reise fra nord til sør er at du må pakke svært mye klær på svært liten plass. New York kan virkelig være kaldt og Florida kan være uutholdende varmt. Jeg reiste med kjæresten min, og i tillegg til håndbagasjen (sekk, selvfølgelig) hadde vi én koffert til sammen. Her skulle to personer pakke både vinterklær og badetøy – for over en måneds opphold! Det er ikke den enkleste oppgaven jeg har hatt, men jeg er veldig fornøyd med hva jeg pakket. Håndklær får du låne på hoteller, hosteller og cruise. Solkrem kjøper du der du er. Du trenger faktisk ikke mer! Nå snakker jeg selvfølgelig for meg selv, en jente på fem-og-tyve som er veldig fornøyd med pakkelisten sin. Her er den:

– Billetter, pass, esta/visum, penger/bankkort, mastercard, kamera, mobil, ladere og reiseforsikring.
– Varmt reiseantrekk bestående av ullkåpe, olajakke, hettegenser, ett par jeans, lue, skjerf og sneakers.
– To t-skjorter som også kan brukes i varmere strøk, en ekstra genser, tynne ullsokker og nok undertøy.
– En kort kjole til byliv, en lett kjole til stranda og en lang kjole til gallamiddag på cruiset. Et skjørt/shorts.
– To, tre sett med badetøy. Hudpleie, solbriller, hårbørste, sminke, prevensjon, eventuelle medisiner.
– Tre par sko. Sneakers som du reiser i, sandaler og et par høye hæler.
– En lettere jakke du kan bruke til både jeans og kjole. Olajakken er en soleklar favoritt hos meg.

NEW YORK FASHION WEEK

Hei fra Washington DC! Nå er det én uke siden den siste bloggposten min, så dere kan tro det har gått unna i New York! Jeg rakk å være der i én uke uten å publisere noe som helst, så det har virkelig gått i ett. Det kjenner jeg både i beina og i hodet, og jeg er sååå klar for å slappe av i Miami og ombord på et cruise resten av ferien! Som om det ikke er nok med tidsforskjellen mellom USA og Norge, så har jeg jaggu hatt full agenda med sightseeing i tillegg til fitting og show under fashion week. Showet gikk av stabelen klokken 16 amerikansk tid (22 for dere hjemme i Norge) og holdt sted på Stewart hotel, fashion gallery. Showet var utsolgt, men vennene mine fikk selvfølgelig plass på første rad! Å forberede seg på å gå ned runwayen på et såpass gjevt arrangement er ikke noe jeg er vant til, og nervene sto i helspinn i de fire lange timene før showet hvor klær, hår og makeup skulle på plass. I tillegg til dette hadde vi hatt en test-runde ned catwalken, men denne var før ytterplagget mitt ble fylt med flere kilo duft-perler. Du kan tro det var annerledes å gå med disse kiloene dunkende i leggene! Men selv om jeg følte jeg mistet både høyde og gange nedover catwalken gikk det over all forventning, og så lenge designeren er fornøyd så er jeg fornøyd! Her er en liten teaser fra showet. En dokumentar om designeren lanseres snart, og jeg vil selvfølgelig dele den på bloggen!

Nå skal jeg svare på noen spørsmål fra pressen og redigere noen flere blogginnlegg til dere. Vi skrives!