Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

FRONTSJEF I LOKALAVISA!

«DET ER IKKE PLASS TIL DEG I BRANSJEN!»

KUPPET ENEBOLIG OG FLYTTET INN PÅ EN UKE

VIXEN INFLUENCER AWARDS

GLAM MAKE-UP PÅ 20 MINUTTER

MY GLAMSQUAD

VIDEOBLOGG: EN MÅNED I AMERIKA!

BACKPACKING PÅ BUDSJETT

NEW YORK FASHION WEEK

Å VÆRE DELTAKER I REALITY-TV

Arkiv for kategorien 'Debatt'

Irriterende TV-program

Det er en god grunn til at vi bruker Viaplay og Netflix her i gården. Norsk TV i dag har aldri vært dårligere. Med mangel på variasjon, bruk av de samme trynene overalt og dårlige manusforfattere ligger Norge dårlige an på TV-fronten. For å ikke snakke om ungdommene som overhyper gjestene på Paradise Hotel og kaller de IDOLER og HELTER. Vel, nå er jeg en av de som faktisk ser på Paradise Hotel, men tvskjermen har så utrolig mye dritt å by på. Og jeg nevner i fleng:

IMG_0090

Norsk krim. Oppbrukte kjendiser i hovedrollene OG birollene, dårlige manusforfattere og dårlige skuespillere. Det er et lite sammendrag av norsk krim som går på TV. Dere har vært heldige med noen få filmer, men når skal dere lære at norske barn i tolvårsalderen i 2013 IKKE heter HANS, CONRAD, OLAV OG TROND?! OG at ikke ALLE pakkiser i landet her heter ALI eller MOHAMMED! Ja, jeg snakker til dere i Spesialenheten nå. Men det gjelder samtlige tv-program fra norske produsenter. Dra på teaterskolene rundt i landet og plukk frem noen nye skuespillere. Bytt ut manusforfatteren med Karpe Diem og finn noen nye navn på kidsa i serien. Seriøst!

Sex dager. Hvorfor i all verden begynte dette programmet på norsk tv? Hva er det TV3 satt og forventet på kontoret når de sa ja til å sende denne produksjonen? Skal det gjøre innbyggerne i landet flinkere til å ha sex? Skal nordmenn bli i fyr og flamme av å se to gamle, halvfeite griser ha seg på TV? Jeg fatter virkelig ikke hvor dere var når dere godtok dette programmet og jeg fatter HVERTFALL IKKE hvem som er syke nok i hodet til å melde seg på et sånt tv-program?! Dette programmet gir motsatt virkning – hvertfall her i huset. Jeg får ikke lyst til å ta på samboeren min på en uke etter å ha sett dette ekle programmet.

Gordon Ramsey. Du var morsom den første sesongen av Hells Kitchen. Da du faktisk var en sur gretten jævel som hatet alle de udugelige kokkene du hadde tatt med inn i det udugelige tv-programmet ditt. Nå er du en irriterende dårlig skuespiller med en kvalmende, bløt innside som har brukt opp tv-konseptet sitt for flere år siden.

Eyvind Hellstrøm. Jeg vil ikke se deg rydde opp hjemme. Jeg vil ikke se deg rydde opp borte. Jeg vil ikke se deg i duell med kjendiser, jeg vil ikke se deg i dommerpanelet til ENDA et kokkeprogram og jeg vil ikke lese bøkene dine – hvertfall ikke etter all den overhypingen du har fått gjennom norsk TV. Du er som en svær, rød kvise. Plagsom, og alltid i veien. Jeg vil ikke se flere program der du skal leke livscoach og psykolog!

Pantelånerne. Hvor mange ganger kan man melke ei ku før det gjør vondt? Greit at amerikanerne har et sykt behov for å se hva som foregår i hver jævla lokale pantelånersjappe, men det betyr vel ikke at nordmenn trenger å få det med seg? Pantelånerne i Detroit, pantelånerne i Las Vegas, pantelånerne i L.A, pantelånerne i Chicago, skattejegerne, lagerkrigen.. WTF! Det er ikke interessant å se på, så hvorfor sende fem like, men likevel ulike program i norsk tv?!

Brudeprogram. Say yes to the dress, Brudekrigen, Kjolen som sier ja, Marry me, Eventyrbryllup og Brud i nød. Hvorfor i helvete skal dere ha oss til å se på dette skvipet? Det fungerer kanskje på de 100 kvinnene i landet som gifter seg akkurat det året, men for oss andre er det bare tragisk. Jeg gir faen i om nabokjerrina sliter med å finne brudekjole, så hvorfor skal jeg se på ei halvfeit ku fra Amerika som sliter med å finne kjole? Eller som HAR funnet den perfekte kjolen. JEG DRITER I DET! Og det tror jeg samtlige nordmenn gjør. Søppel-tv! Er det rart mannfolk blir redde for å gifte seg når de ser hva slags bridezilla’s vi faktisk har her i verden?

Hvilke TV-program kunne du vært foruten?

Girls, lets be honest

IMG_8773

Det er 2013, og vi har kommet til en tid der utdanning, erfaring og kvalitet har mistet betydning. Dette gjelder spesielt ungjenter, som tror at livet handler om å selge kropp og sjel for likes og comments i sosiale medier. Toppen av lykke er å ha x antall følgere på Vine, Twitter og Instagram, og ligger du på topplista til Blogg.no så sier du deg fornøyd. Puppebilder, bilder av trusekanten i solarium, bikinibilder og generell provokasjon er det eneste som gjelder, og det er dette 10-åringene får matet inn med teskje i dagens samfunn. Man skal gi alt av seg selv, 24 timer i døgnet. Svare på snaps, dele på Instagram, linke til bloggen sin på Twitter. Man skal filme og ta bilde av hva man spiser, hva man har på seg, hvordan håret og sminken ser ut, hvordan huset ser ut, hva man har kjøpt og hva man gjør. Og det er helt greit. Hele verden er din lekeplass, men det er viktig å huske hvem du deler den med.

På den andre siden av skjermen sitter det kanskje en gammel mann som lagrer alle bildene dine på harddisken. Kanskje han selger de til pornindustrien. Kanskje han koser seg med de selv? På den andre siden sitter det også en guttegjeng som bruker kroppen din i et veddemål. «Jeg vedder 1000 spenn på at jeg kommer ned i buksa til….». Her sitter også din fremtidige arbeidsgiver, som kanskje ikke ansetter deg likevel. En dag innser du at det bare er FHM og kåte smågutter som vil bruke deg. Du har gått ut på dato. Kroppen din er ikke lenger noe å være stolt av, og det er heller ikke hjernen og meningene dine. Hva gjør du da? Skal du legge ut outfitbilder helt til du går av med pensjon? På den andre siden sitter også de små jentene som skal formes til morgendagens samfunn. Hvordan skal dette gå?

Skjermbilde 2013-05-05 kl. 18.01.11

Nei. Det dummeste jeg ser er jenter som selger kropp og sjel i sosiale medier. Spesielt de som satser alt, dropper utdanning, mister venner og er en skam for familien – alt for en plass i toppen. Alt for å være en gudinne blant barne – og ungdomsskoleelevene. Klarer vi ikke å blogge, tvitre, vine og instagramme uten å ofre selvrespekten? I dag har hver 3. åtteåring tilgang til nett på mobil, pc og ipad, og halvparten av disse er jenter. Det har allerede begynt. Elleveåringer skal ikke videoblogge om sminke og mote. Elleveåringer skal ikke legge ut outfit – og bikinibilder på nettet. Elleveåringer skal sykle og leke med dukker. Foreldrene har ikke kontroll lenger – og det er faktisk bloggerne som er ansvarlige.

Det er bare de skyldige som skriver «ikke skyld på bloggerene». For slik er det. Selvrespekt, gode fotokunnskaper, en god penn og sterke meninger er ikke verdt noenting lenger. Og det er det VI som må endre. Vi som skriver, vi som leser. Hvorfor skal vi, som burde være voksne nok til å tenke lenger enn nesetippen, lære disse ungjentene at dette er greit? Det er faktisk ikke greit.

Likestilling finnes ikke

Skjermbilde 2013-07-14 kl. 18.29.14

Det er ingen hemmelighet at vi lever i 2013, men det har tydeligvis ikke mannfolka fått med seg. Menn tror tydeligvis det er greit at kvinnene lager maten, tar oppvaska, vasker og støvsuger gulvene, rydder i klesskapene, skifter sengetøy, dusjer hunden og vasker klærne – mens de selv ligger på sofaen eller drikker øl med kompisene sine. Hvorfor tror de det er greit? Jo, fordi «sånn er det bare». Sånn VAR det. Før. Når mennene dro på jobb og var ansvarlige for økonomien og kvinnenes jobb var å gjøre husarbeid. Nå er det slik at mennene går på jobb og tjener penger mens kvinnene gjør akkurat det samme – bare at kvinnenes arbeidsdag er langt ifra over når klokken slår fire.

Hvor mange menn kommer hjem fra jobb og begynner på middagen? Kanskje han slenger et par egg i steikepanna (kun til seg selv, selvfølgelig) eller varmer opp rester fra i går, men hvor mange handler inn ordentlige ingredienser og LAGER middag? Og hvor mange av dem tar oppvaska når middagen er ferdig? Det er vel så og si ingen. De mangler tydeligvis en stor del av hjernen. Den delen som sier at du skal ha det ryddig rundt deg, og at du må lage mat om du er sulten. Gutter klarer faktisk å sulte foran brødboksen om de er alene hjemme – det er jeg helt sikker på. Om du er samboer – still deg dette spørsmålet: hvor lenge er det siden HAN skiftet sengetøy eller vasket klær uten at du trengte å si noe? Aldri?

Jeg er ingen feminist, men jeg fatter ikke hvorfor det kommer så naturlig til kvinner å ha det ryddig og rent rundt seg. Har du noengang gått inn i et kvinnelig kollektiv? Det lukter zalo og grønnsåpe, og det står alltid nylaget, deilig middag på ovnen. Skapene er ryddige, de har flere bokser med deilige kryddere og badet skinner og lukter parfyme og hårspray. Har du noensinne gått inn i et mannlig kollektiv? Vel.. Om du er glad i sure sokker og fylte kondomer på gulvet, to uker gamle middagsrester på kjøkkenet, et bad som stinker bæsj og en vask som er full av kjønnshår og skjeggrøtter så er du velkommen inn. Er du heldig finner du salt i skapet om du vil ha litt krydder på maten – men det er der kun fordi det er obligatorisk å servere med en tequilashot.

Det verste må vel være når samboeren din har hatt guttekveld, eller om dere har arrangert en felles fest hjemme hos dere. For deg er det naturlig å rydde med en gang du har stått opp, men for han er det mest naturlige å stikke av fra ryddingen (som du selvfølgelig tar deg av – rett og slett fordi du er et normalt kvinnemenneske) for å spise cheeseburgere på McDonalds med de mannlige gjestene som overnattet. Du står igjen alene med støvsugeren, panteflaskene og moppen, for ingen damer gidder å rydde og hjelpe deg med ditt rot når de har nok med sitt eget når de kommer hjem.

Det finnes selvfølgelig de som ikke er sånn. I alle regler er det et unntak, og i denne er det om du er homofil – eller om du dater en dame og skal gjøre et godt førsteinntrykk når hun skal se leiligheten din for første gang. Nå er det bare for dere single damer å finne ut hvordan i helvete dere skal få de til å opprettholde den perfekte fasaden de hadde når dere ble kjent!

Er det rart kvinner er det mest deprimerte kjønnet, når det nærmeste du kommer forfremmelse i «jobben» er en ring på fingeren og et løfte om å være sammen med latskapen for alltid? Haha 🙂

Ti dager på Roskilde

Skjermbilde 2013-07-08 kl. 22.48.58 IMG_9459 IMG_9495

HONEY, I’M HOME!

Herreguuud, jeg er hjemme fra Roskilde! Det er så bittersweet at jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg har vært på mange festivaler, men denne tar kaka på godt og vondt, haha. Grunnen til at jeg ikke har oppdatert dere har vært at jeg har jobbet som blogger for landets største musikkmagasin, Spirit! (Bloggen kan dere lese her). Jeg ble sendt ned på en av Europas største festivaler med et presse – og backstagepass i hånden, klar til å erobre den syke lille verdenen jeg vet eksisterer innenfor galskapens gjerder.

Vel, første dagen var regnfull. Køen gikk ikke som planlagt, og vi fikk en liten drittplass oppe ved gjerdet sammen med noen ekle naboer som senere ble tatt for å ha filmet tissende jenter. Disse havnet i varetekt og vi ble kjent med våre nye naboer. Disse viste seg å være hyggelige og jevnaldrende og vi ble fort kjent. Allerede dag tre ble Ipaden min stjålet fra teltet, så enda et negativt hakk ble skåret inn i Roskildes sengestolpe. Jeg hadde mistet håpet, men ting ble bedre.

Jeg har aldri drukket så mye på en uke i hele mitt liv. Dette var villere enn alle festivalårene jeg har hatt til sammen – likevel sluknet jeg omtrent klokken 01:00 hver eneste natt. Kanskje det har noe med at kjæresten min er fantastisk og at jeg heller ville ligge å kose i teltet med han? Uansett.

De beste konsertene var helt klart Slipknot og Metallica. Metallica hadde fantastisk pyroshow, og Slipknot er bare rå på sceneshow. Rihanna disket opp med lasershow og discofeeling og det var absolutt ikke feil på en fyllefredag. Volbeat var også fantastisk, og de hadde kanskje best lyd – og vokal. Karpe Diem leverte som vanlig og hadde laget en egen sang til oss nordmenn på Roskilde. Alt i alt – fantastisk!

Det har så og si vært strålende sol hver eneste dag og jeg har blitt DRITBRUN. Først trodde jeg det var skitt og søle, men neida, jeg har fått farge og festivalbånd-skille. Nå er jeg og kjæresten hjemme i Drammen hos mamma, og vi er klare for å sove etter en god middag og et langt felles boblebad. I morgen skal jeg bare sove på verandaen i en solseng og redigere en liten Roskilde-film til dere og Spirits lesere.

Håper dere har hatt en fantastisk uke! 🙂

P-piller

310671-12-1340443891325

Jeg ser flere og flere toppbloggere som råder små jenter til å starte på p-piller for å få større pupper, og jeg skjønner virkelig ikke hva som gir disse jentene rett til å leke leger med tretten år gamle barn. Disse jentene aner tydeligvis ikke hva p-piller skal beskytte mot, og det er virkelig ikke kviser eller små bryst som står på baksiden av pakningen. Det er på tide at barna lærer hva p-piller kan gjøre mot en kvinnekropp fra andre enn legen, for legen ønsker bare å forhindre tenåringsgraviditeter. Her er min historie:

Da jeg var 14-15 år gikk jeg til helsestasjonen i Nedre-Eiker kommune for å få p-piller. Jeg var misfornøyd med kroppen min og hadde hørt at p-piller var greia for de som ville ha større former og mindre kviser. «Legen» ga meg tre bokser med gratis p-piller, uten informasjon. Hun tok heller ikke blodtrykk, noe man skal gjøre før man begynner på et essensielt hormon som dette er. Hun kjente ikke meg, min familie eller vår historie. Jeg var en av de som ikke tålte tilsatte hormoner, men det hadde ikke legen sjekket. Etter flere måneder med nøling begynte jeg på et p-pillemerke som heter Synfase. Dette merket skulle til å ødelegge ungdomstiden min, men det ante jeg ikke den dagen jeg puttet den første pillen i munnen.

Det legene ikke informerer om, er at det finnes veldig kraftige bivirkninger når det kommer til p-piller. Noen får de, andre får de ikke. Helsestasjonen ville bare gi meg p-piller for å unngå graviditet, men de visste ikke at grunnen til at jeg ba om pillene var fordi jeg ville få kvinnelige former fortere enn kroppen ville. De ga meg pillene uten å stille spørsmål ved saken, og jeg forlot legekontoret. Jeg fikk som sagt Synfase. Et nytt p-pillemerke med høyere tillatt hormoninnhold enn det som egentlig var grensen. Det legen heller ikke visste eller spurte om, var om det var noen i familien min som hadde hatt problemer med blodpropp, åreknuter eller slag. Det var det selvfølgelig (nesten alle, om man skal være brutalt ærlig), og jeg var i livsfare hele perioden jeg gikk på pillene. Jeg, som ikke burde gått på essensielle hormoner i det hele tatt, fikk overdose av en lege som ikke kunne jobben sin.

310671-7-1346697435671

Etter to uker på Synfase merket jeg bivirkningene. Jeg fikk så mye vann i kroppen at senene på føttene ikke lenger var synlige. Jeg så ut, og følge meg som en heliumballong klar for å lette, og strekkmerkene kom over natten. Bokstavelig talt. Heldigvis bare på innsiden av lårene, men uansett – det var skammelig for meg, en femtenåring som var vant til å ha en sprek, slank kropp kunne plutselig ikke føle seg vel i bikini på stranda i syden. Jeg gråt meg i søvn hver natt, og forbannet meg over bivirkningene som ikke forsvant selv da jeg sluttet på hormonene.

Jeg følte meg som en prøvekanin i norsk helsevesen.

Etter denne fæle, lange episoden har jeg fått noe som heter kronisk hormonell ubalanse. Noe som kun kan behandles med flere hormoner for å sette de allerede skadede hormonene i sjakk. Tror du jeg tør å tilsette kroppen flere hormoner etter å ha vært gjennom dette helvetet? Nei. Jeg har en hormonsykdom som ødelegger hverdagen min, men jeg tør ikke gjøre noe med det. Hvorfor? På grunn av en idiotlege med gudekomplekser ved Mjøndalen helsestasjon – ei som burde vært buret inne for å ha ødelagt så mange tenåringsliv da hun ikke gjorde jobben sin som lege. Det gikk flere år før jeg viste meg offentlig i shorts og bikini igjen, og den følelsen jeg hadde som tenåring har fortsatt ikke gått helt over.

Så jenter, ikke begyn på p-piller uten at flere leger har sjekket både deg og din families helsehistorie. Om du ikke har sex trenger du ikke begynne på pillene i det hele tatt. Ikke hør på blonde toppbloggere som tror de har all informasjon i bakhodet etter en tur til fastlegen. Kroppen styres av hormoner, og får du feildosering blir det litt som å søle et colaglass over pcen. Alt går til helvete.

Du vet du er en rosablogger når..

Skjermbilde 2013-06-12 kl. 13.05.58

 

Du samler på BOY-klær, men aner ingenting om merket eller hvorfor halvparten av jentene i Norge går med GUTT skrevet i panna eller på brystet. Du har iphone. Ikke fordi den er best, men fordi det er forventet av deg. Det er også et pluss at du kan gjøre kollasjene på Instagram enda finere slik et du får flere følgere. Du bruker extensions – hver dag. Du samler på treningstøy på samme måte som narkomane samler tomflasker. MEN du trener aldri. Når du først gjør det så blogger du selvfølgelig om det. Og legger inn en aldri så liten innsjekk på Facebook slik at hele verden vet at du trener. Du har minst en runwaydreamz-shorts (eller bikbok-kopi) i skapet. Du bruker toofacedsminke. Igjen, ikke fordi den er best, men fordi alle andre rosabloggere bruker den. Du legger ut bikinibilder av den aldri så veltrente kroppen din mens du samtidig klager på mediene og kroppspresset de gir ungdommen. Du har en Alexander Wang veske – ELLER kopien fra Modekungen.se. Du kjøper det kjedeligste paret med Jeffrey Campbells fordi det er populært –  men du tør ikke skille deg ut. Du har på deg falske vipper hver dag. Lurer på om det er kult å se ut som en dragqueen på stranda i år? Du snakker aldri om penger og blogginntekter på bloggen, men så fort mediene spør er du glad for å svare. 

Noen som kjenner seg igjen? Flere av dere har savnet denne typen innlegg som jeg hadde på den andre bloggen, så det var kanskje på tide å legge igjen noen sarkastiske spor på denne bloggen og. I det siste så har jeg innsett hvor lite rosablogger jeg egentlig er. Greit, jeg blogger på en motebloggplattform, men likevel. Min nisje er slike innlegg som dette, og innlegg jeg bruker lang tid på. De som skaper debatt, facebookdelinger og medieoppstyr – akkurat som i januar. Flere innlegg er på vei, men i mellomtiden kan dere lese innlegget som gjorde meg til snakkis landet rundt:

«NORDMENN ER IDIOTER». 

Sammfunnet gjennom photoshop

Skjermbilde 2013-06-05 kl. 23.53.15

Nå er jeg drittlei av å høre på klagingen til toppbloggerne om vekt, utseende og hvilken påvirkning mediene har. De sier de aldri blir gode nok, rett og slett fordi presset fra samfunnet blir for stort. Men er de blinde fra ville helvete, eller er de rett og slett hjerneskadet? DE ER jo samfunnspresset! De blogger om all den sunne maten de spiser, alle timene de har etterlatt seg på gymmen og hvor fin hud de har. Når skal de blogge om alle timene de bruker i photoshop for å se slik ut? Selvfølgelig er de pene, men hvorfor kan de ikke vise sitt «naturlige jeg» istedenfor å gjemme seg bort i brushtools og liquify? Puppene dine blir ikke større, og midjen din blir ikke mindre – selv om du gjør det i photoshop. Trynet ditt blir ikke penere i virkeligheten selv om du prøver å se ut som en grell dukke på bloggen. Når du har bleket tennene dine i photoshop, fjernet kvisene, gjort puppene større og kroppen slankere – blir du ikke redd for å forlate huset og bli sett? Den jenta du viser på bloggen er jo ikke deg. Her om dagen så jeg to toppblogger i byen og vel.. Jeg ble ikke overrasket.

Skjermbilde 2013-06-05 kl. 23.50.08

Skjermbilde 2013-06-07 kl. 15.16.59 Skjermbilde 2013-06-05 kl. 23.58.51

Det jeg prøver å si er at vi ikke skal stole på det vi leser og ser, for virkeligheten er som regel en helt annen. Vi har blitt en gjeng overfladiske sminkedukker som kun bryr seg om utseendet til oss selv og menneskene rundt oss. Plakatene du ser i byen er photoshoppet. Reklamene på tv er photoshoppet. De fleste jentene du ser bilde av på topplista til Blogg.no er også photoshoppet, så før du idoliserer kjendiser, bloggere og andre PR-kåte jenter, husk at de er akkurat som deg – bare med litt heftigere dataskills.

Det er disse menneskene som legger press på unge jenter. Nemlig jentene som ikke har selvtillit nok til å være seg selv.

Nå er det nok!

Nå er jeg så forbanna lei av å lese innlegg om thinspiration, fitspiration og rosabloggkjerringer som skal prakke på unge jenter hvordan de skal trene, spise og leve. Jeg er drittlei bloggplattformer som ikke tar slike innlegg seriøst og jeg vrir meg i smerte når de likevel lar disse idiotene fortsette å yte sin ytringsfrihet. Norge er et fritt land og du skal få si hva du vil, men eier ikke ungdommen lenger skam eller ansvar? Jeg blir forbanna, skuffet, irritert og svært så moderlig av meg når jeg ser hvordan slike bimboinnlegg preger unge jenter. Jeg har overhørt jenter ned i TI ÅRS ALDEREN som klager over BMIen sin fordi de leser topplisteblogger. De vil ned i vekt, og på bussen søker de etter «thinspo» bilder i hashtagfeeden på Instagram for å få motivasjon til å gå de ekstra kilometerne og for å få mot til å unngå sjokoladekaken i neste ukes konfirmasjon. På Blogg.no finner jeg bloggere som kommer med «superslankekurer» som skal få deg til å gå ned 1-2 kilo OM DAGEN.

310671-8-1358532369444

Jeg hadde en (lite) interessant samtale med en blogger som påsto at hun hadde gått på en slankekur som fikk henne til å gå ned TO KILO om dagen i TO MÅNEDER. Kan noen fortelle denne jenta hvor fjernt det er? Hun oppfordrer også unge jenter til å DYRKE SELVHAT for å nå sine mål. Jeg er ikke den som henger ut andre på nettet, men denne rosaroboten fortjener ikke stort bedre (be om linken og dere skal jaggu få den). Det verste er kanskje at de ikke forstår hvorfor de havner på topplisten over de mest leste bloggene i landet. Norge hater deg og meningene dine, og det skal være soleklart at du ikke ligger på den listen fordi du er populær.

Bak enhver slik blogg finnes det en ulykkelig jente med lav selvtillit og daddy-issues. Det er vel den eneste grunnen til at du må søke oppmerksomhet gjennom silikonpupper (som omtrent faller ut av bildene på bloggen) og falskt, gult hår? Hadde du hatt selvtillit hadde du ikke behøvd silikonen eller flere timer med brushtools i Photoshop. Du hadde ikke behøvd å rakke ned på de som kan kose seg med en kebab om du hadde det bra med deg selv, hadde du vel? Hvorfor er disse bloggerne så jævlig opptatt av hvordan andre mennesker skal leve livene sine? Er ikke «jobben» deres å skrive om deres egne, tafatte liv?

Jeg håper dere sulter ihjel.

Nok er nok. Det finnes kanskje ikke et «bloggpoliti», men jeg tar gjerne jobben. De som driver de forskjellige plattformene burde virkelig utnytte makten de har og slette disse bloggene før de tar en ung jentes liv. Fremhev heller de som fokuserer på det normale, sunne og ikke minst den VALGFRIE og DEILIGE livsstilen. Hvem har vel lyst til å våkne en dag som en skrukkete gammel rosin og angre på at de aldri unnet seg ferie, ekte kjærlighet og noe godt å spise? Folk får kreft og revmatisme uansett hvor tynne de er – vil du være en av de som virkelig LEVDE, eller en av de som levde på slankekurer fordi en oppmerksomhetssyk bimbobarbie fortalte deg det?

Disse bloggerne er ikke bare suicidale, de er også mordere. Gjør den yngre generasjonen en tjeneste – IKKE BESØK DISSE BLOGGENE! Ikke gi dem en plass på toppen slik at flere unge jenter finner svadapropagandaen deres. Drep dem ved å fjerne all oppmerksomheten rundt dem.

LES MER HER

Vurderer du å studere journalistikk?

Jeg får veldig mange kommentarer og mail på hvordan utdanning jeg har tatt, hva jeg jobber med, hvordan jeg kom meg dit og hva jeg vil videre. Flere av dere lurer på om jeg kan anbefale skoler, skrive litt om opptakskrav og hvordan det er å leve med journalistikken som yrke. Selvom jeg har svart mange av dere privat, er det kanskje greit å ta det offentlig her på bloggen slik at alle kan google seg frem til tips og erfaringer.

1. Jeg fullfører journalistikkstudiet denne våren og uteksamineres fra Norges Kreative Fagskole.
Jeg begynte på utdanningen i 2011, etter å ha hatt et friår med mye jobbing. Jeg har gått almennfaglig påbygning med mediefag på videregående, men dette har ikke nødvendigvis noe å si på sjansene for å komme inn. Opptaksprøven besto av å sende inn karakterene fra videregående og sende inn attester fra tidligere arbeidsgivere om du har jobbet i bransjen. Jeg måtte også skrive en motivasjonssøknad der jeg måtte skrive hvorfor akkurat jeg skulle få komme inn og hvor motivert jeg var for å studere og jobbe med journalistikk. Journalistikk på NKF har to klasser i hvert trinn, med ca 25-30 elever per klasse. Det er altså ganske liten plass på studiet, så gjør en grundig jobb med søknaden din. Du kan lese mer om studiet på Norgeskreativefagskole.no.

2. Selve utdanningen på Norges Kreative Fagskole
Når du begynner på skolen, har du fadderuke der man blir kjent med de nye studentene. Det er piratcruise på oslofjorden, fest i bakgården, pub i kjelleren på skolen og masse opplegg. Billetten for en uke koster rundt 600 kroner og jeg anbefaler deg å være med! Semestrene deles opp i forskjellige verksteder. Du starter med språk og fortelling, går over til nyhetsjournalistikk, så starter du vårsemesteret med nyhetsjournalistikk på digitale medier, featurejournalistikk og avslutter med å lage fire lokalaviser per klasse. Andre året startes med kultur og underholdningsjournalistikk, økonomijournalistikk og avsluttende verksted som skal forberede deg til praksis. Her skrev jeg for KK, Norges største kvinneblad. Så kickstarter du tredje semester med to måneder utplassert i en bedrift, før du drar en uke på tur til Berlin. Denne betaler du dessverre med egen lomme, men det er verdt hver krone! Deretter er det tema og forbrukerjournalistikk før den store månedsoppgaven. Her skal du rett og slett jobbe i en måned med et stort prosjekt som skal være på mange titalls sider. Jeg skal lage et kvinnemagasin à la KK!

3. Eksamen på norges Kreative Fagskole
Du har fire mappeeksamener hvor du skal levere inn alt du har gjort for hvert semester. Til den første sommeren har du også eksamen i kunnskap. Her blir du blant annet testet i etikk, sosiologi, offentlig forvaltning og medievitenskap. Språkeksamen har du til julen i tredje semester. Her blir du testet i alt som omhandler det norske språk! Den avsluttende eksamenen består av mappeinnlevering og levering av prosjektet og oppgavene du har gjort i Berlin.

4. Lærerne retter eksamenen din (!)
Det kjipeste med Norges Kreative Fagskole er at lærerne retter eksamensoppgavene dine – OG du er identifisert på alle mulige måter! Vanligvis får et «skjult nummer» og en pinkode til å hente karakteren din. Her må du oppgi fullt navn og studentnummer og du kan hente oppgaven med rettelse og kommentarer på lærerværelset. Jeg føler ikke det er rettferdig at de som kjenner oss skal rette eksamen vår. Eksamen er i mine øyne en ny måte å gjøre opp for feil man har gjort tidligere. Har man hatt mye fravær, diskutert litt ekstra med en lærer eller gjort noe læreren ikke liker, kan den personen gi meg lavere karakter om han vil. Absolutt ikke rettferdig. Hva mener dere?

4. Muligheten for jobb senere
Det er lite sannsynlig at en arbeidsgiver krever at du har en bachelorgrad i journalistikk. Det er også lite sannsynlig at du må vise frem karakterene dine. Journalistikk er et yrke der du må prestere godt og det er ikke alle skoleflinke som klarer dette når de kommer ut i arbeid. Det er også stor forskjell på hva lærerne mener og hva sjefen på arbeidsplassen mener. Lærerne har ikke alltid rett, tro meg! Haha. Så ikke gråt om du får C på en eksamen du forventet en A på. Det er ikke mange som bryr seg.

5. Min drøm og hva jeg skal etter endt utdanning
Jeg vet jeg har mine faste spalter i livsstilsmagasinet til Drammens Tidende og forhåpentligvis får jeg fast jobb etterhvert. Det hadde vært en drøm å jobbet frilans for KK også, men de har mange gode folk i staben og lite plass til å ta inn fler. Men det er jo lov å håpe? Til høsten skal jeg studere mote og styling og senere vil jeg ta utdanning innen retorikk (radio), make-up og kanskje interiør. Det er featurejournalistikk og mote, skjønnhet og livsstilsjournalistikk jeg trives best med, og jeg håper jeg får lov å fortsette med det jeg gjør best. Drømmen er å starte et eget magasin og jeg har allerede begynt å kaste ballene opp i lufta sammen med en dyktig fotograf, forfatter og journalist.

Når alt er klart, vil jeg ut å oppleve verden. Hva er ditt drømmeyrke?

Redd barna fra bloggverdenen

IMG_6480

Da jeg var barn, lekte vi med barbiedukker til vi var tretten. Vi slo hverandre i Pogs og byttet pokemonkort til vi hadde flest glins i vennegjengen. Vi spilte fotball i gata til vi var femten og begynte ikke med sminke før slutten av ungdomskolen. Teddybjørner var kult helt til man begynte på ungdomskolen og mobbingen var så uskyldig at det ikke kan kalles mobbing engang. Man ble mobbet om man kom tidlig i puberteten, og hadde man pupper og kjønnshår i en alder av elleve, da var man et mobbeoffer. Ting var altså ikke så farlig. Vi drev ikke med blogging i en alder av ti og vi fikk ikke smarttelefoner før vi gikk på videregående. Min første telefon fikk jeg av pappa da han og moren min flyttet fra hverandre. Gjennom en ultragammel Bocsh telefon med ti centimeter lang antenne kunne vi holde kontakt selv om mamma og pappa «ikke var glade i hverandre lenger».

Internett fikk vi ikke før jeg var tretten, og webcam kunne jeg bare se langt etter. Da jeg var tolv, var det windows 95 og uskyldige spill på 123spill som gjaldt. Vi hadde ikke kamera på telefonen og et speilreflekskamera kostet mer enn en månedslønn. Instagram og Snapchat skjønte vi ingenting av før vi var 21 år – da vi var tenåringer var det Biip og Nettby.

I dag får ungene alt de peker på. De får utdelt iphones på åtte-årsdagen og de blogger som om de skulle vært i tyveårene. De recorder seg selv på video og deler de barnlige drømmene sine med mennekser fra hele verden. Og dette uten å ane hvem som egentlig ser på. Her viser de andre tiåringer hvordan man legger et godt forsøk av smokey eye make-up og filmer hva de har kjøpt sist de var i London. Da jeg var ung, fantes det ikke laptop på skolen. Vi hadde fire stasjonære datamaskiner med tjukkasskjermer som alle de 300 elevene måtte dele på. I dag har dere Imac i stua, macer på skolen og en egen Macbook på sengekanten som dere bruker til bloggingen.

Dere gråter om dere ikke får Ipad til jul – for det fikk nabojenta. Dere sutrer når dere ikke får acneskjerf til bursdagen, for det har Ulrikke Lund kjøpt seg. Dere idoliserer bloggere og gjør de til superstjerner på barneskolen, men glemmer at de er helt vanlige mennesker. Dere prøver så hardt å være voksne at det gjør vondt i mammahjertet til de som ikke engang har barn.

Den dagen jeg blir gravid, flytter vi til bygda eller på toppen av et fjell på Hardangervidda. Greit, det er ikke fullt så ille, men med barn som dere i verden, tørr jeg omtrent ikke å bo på et sted med mobildekning og internett i fare for at den fremtidige datteren min blir en ti år gammel «moteblogger» med smokey-eye tutorials på Youtube. Jeg vet ikke om det er vår skyld som bloggere, eller om barna har blitt dummere, (kanskje det er foreldrene som lar det skje?) men dere skremmer meg.

Oppfordring til foreldrene: ikke la tiåringene deres lese blogger. Vi har faktisk utrolig dårlig påvirkningseffekt på uslipte diamanter som deres døtre, selv om vi selv klarer å oppføre oss på nett. Om dere ikke kutter internettkabelen i dag, vær sikker på at du får en drittunge i huset i morgen.