Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

NOMINERT TIL VIXEN

RETTFERDIGHETEN SKAL SEIRE

«DET ER IKKE PLASS TIL DEG I BRANSJEN!»

KUPPET ENEBOLIG OG FLYTTET INN PÅ EN UKE

VIXEN INFLUENCER AWARDS

GLAM MAKE-UP PÅ 20 MINUTTER

MY GLAMSQUAD

VIDEOBLOGG: EN MÅNED I AMERIKA!

BACKPACKING PÅ BUDSJETT

NEW YORK FASHION WEEK

Arkiv for kategorien 'Debatt'

Lag din egen drømmejobb

Stadig ser jeg nettroll i kommentarfeltene, og stadig ser jeg hvordan de hakker ned på bloggere – spesielt de som klarer å dra inn et par slanter ved å annonsere og reklamere. De er dumme. De er PR-kåte. De hadde aldri klart seg i en vanlig 100% stilling. De sover lenge, klager over «hjemmekontor» og flyr rundt i nye og dyre antrekk – daglig. De bør tåle hets, for de er tross alt offentlige personer. De bør tåle trakassering, stalking og hatkommentarer – og selvfølgelig bør de tåle at du rakker ned på de i sosiale medier, i facebookkommentarfelt, i avisartikler og til vennene dine.

Men hvorfor er det ikke slik med skuespillere, eller fotballspillere – som ærlig talt løper i saueflokk etter en hvit ball for å underholde oss? Eller pokerspillere som flipper kort og sjetonger for å tjene litt under bordet? Eller frilansjournalister som kan sove så lenge de vil, og styre sitt eget døgn så lenge de leverer inn en fem tekster i uken? Hva med filmanmeldere som ser på kino hele dagen, og får betalt? Eller musikkanmeldere som sitter i sofaen å hører på ny musikk før de ruller terning? Hvorfor kritiserer vi ikke innehaverne av disse yrkene?

Helt ærlig så tror jeg det hele styres av misunnelse. Et opparbeidet sinne over at du står å flipper burgere på Statoil, bader i olje på verkstedet eller tenker deg ihjel bak regnskapspulten mens andre sover lenge, drikker kaffe foran peisen, blar opp macbooken når ting blir hektisk, og slapper av med Spotify og stearinlys mellom øktene. Men har du noen gang tenkt på at du kunne gjort akkurat det samme? Noe du garantert hadde gjort om du hadde vært tidligere ute – eller om du var like smart som disse bloggerne.

IMG_45252

Jeg sier ikke at alle kan ha drømmejobben, for det er ikke plass til så mange skuespillere, fotballspillere eller bloggere. Men jeg vil tro at alle nettroll kan gjøre noe annet med livet sitt enn å bitche over andres liv og angre på egne valg. Hvorfor ikke legge janteloven på hylla og bygge andre opp istedenfor å mobbe måten de lever sine liv på? Eller hva med å finne på noe med ditt eget liv? Kanskje du har en god penn du også? Eller kanskje du kan synge, danse, male, tegne eller spille fotball? Kanskje du også er god nok til noe så du kan leve av det?

En godt lest blogg har høyere statistikk enn en mindre nettavis. Nettaviser overlever på reklame, annonsering og betalte nyhetsartikler. Hvorfor skal ikke en blogger – som en slags frilansjournalist med eget nettsted – få lov til det samme? Bloggernes mailboks er full. Forespørslene er mange. Det kreves shopping for å oppholde «dagens antrekk», og det krever noe ekstraordinært for å opprettholde interessen. Om det så er en Celinè-veske til 20 000 eller en behandling hos Teres-klinikken. Det er egentlig none-of-your-business.

Lag din egen drømmejobb istedenfor å mobbe de som har fått det til. Det vil gagne deg godt i lengden, jeg lover. Og du – en ting til. Det er ingen i verden som kan tvinge deg inn på disse bloggene. Husk at vi tjener penger på alle klikk – om du hater oss eller ikke bryr vi oss ikke så mye om. Vi gjør det vi elsker, og det burde heller være til inspirasjon enn til misunnelse.

– tight schedule –

God kveld fra senga! Det er mange av dere som lurer på hva jeg egentlig driver med ved siden av denne bloggen, og hvordan jeg får tid til alt, og dette tenkte jeg å oppklare litt i kveld. Mange, spesielt facebookvennene mine, liker å kalle meg «superwoman», og mange skjønner ikke hvor jeg finner alle disse godt gjemte timene i døgnet. Saken er vel egentlig at jeg trives med stress, deadlines og full timeplan, og jeg hater å kjede meg. Som jeg tidligere har uttalt til blant annet Drammens Tidende så elsker jeg at CV’en min er full av jobber, frilansoppdrag, kurs, erfaringer, veldedighetsarbeid og gode referanser, og jeg kunne aldri slått meg til ro med å være «bare en blogger» eller «bare en journalist».

Jeg har en 60% kontrakt med Sonans Privatist hvor jeg jobber i administrasjonen som rådgiver og IT-ansvarlig, og en 20% stilling i det samme firmaet hvor jeg fungerer som chat-ansvarlig for chattetjenesten som du finner på Sonans.no. Ved siden av dette har jeg en 20% kontrakt på Fresh Fitness (du finner meg på Åssiden hver onsdag) og noen frilansoppdrag som journalist for å holde utdannelsen ved like. På toppen av dette driver jeg denne bloggen som fungerer som en deltidsjobb, og jeg tar oppdrag som fotograf når jeg har tid. Tidligere drev jeg mitt eget fotostudio her i Drammen også, men det hadde jeg rett og slett ikke tid til da jeg begynte andre året på journalistikklinjen i Oslo.

IMG_4352kopi

Jeg bor sammen med kjæresten min, og sammen har vi to hunder. Han driver eget firma og de får ofte være med han på jobb – de dagene kalenderen ikke går helt opp har vi fantastiske foreldre og naboer som stepper inn. Vi ser hverandre på sene kvelder og i helgene, og jeg tror det er med å bidra til at forholdet fungerer og at vi ikke blir lei hverandre 😉 Jeg respekterer hans hobby, og han respekterer mine – vi hjelper hverandre med planlegging, markedsføring og gjennomføring av idèer, og sammen er vi litt av et team! Når han jobber med lyd og lys på et russearrangement er jeg med som dansende kramperuss, og når jeg skal på bloggturer og trenger hjelp til innlegg blir han med som (u)frivillig fotograf. Timeplanen vår er ulik fra uke til uke – det eneste som er fast bestemt er at vi begge er bundet til en arbeidsplass tre dager i uken. De to andre benytter vi som vi vil, enten vi har hjemmekontor eller er ute i møter, på events eller utenbys. Helgene har vi som regel sammen (med unntak av mine bloggevents og hans lyd – og lysjobber) og da tilbringer vi kveldene sammen i sofaen eller på fest med gode venner.

Jeg elsker å kunne ha en fast inntekt, en kontorjobb fra 08-16 og en enkel rutine, men jeg elsker også dette «sigøynerlivet» hvor jeg tar småjobber her og der, og jobber med mine egne prosjekter. Plutselig er jeg bryllupsfotograf for noen jeg ikke kjenner, og en annen dag sitter jeg i en suite i Gøteborg på bloggreise. Jeg elsker det! Jeg har alltid fremtiden i bakhodet, og vil ikke ligge på dødsleiet å angre på noe jeg ikke har gjort. Det er også en av mange grunner til at jeg ikke har bundet meg til noe for øyeblikket – hverken jobb, barn eller skole. Jeg vil reise, oppleve, jobbe selvstendig og uselvstendig, utvikle meg selv, bli kjent med nye mennesker og leve det livet jeg kommer til å elske å se tilbake på.

IMG_4206.JPG

Full kalender, sa du? En helt vanlig kalender, sier jeg.

Snapchat og nybakt morrabrød

Let me get this straight. Er det virkelig sånn at gutter mobber sjekketriks som «slo du deg når du falt ned fra himmelen?» og tror de klassiske morrabrød-i-joggebukse-bildene er veien å gå? Jeg snakker selvfølgelig om Snapchat, nåtidens Deiligst.no. Der du kan være anonym om du ønsker, og sende ekle snaps til enhver med åpen Snapchat. Jeg er en av disse. På grunn av bloggen har jeg valgt å ha en åpen konto slik at alle kan se storyene mine og sende meg bilder, men det har virkelig slått hardt tilbake på meg de siste dagene. Aldri i mitt liv (ikke engang da jeg hadde en uskyldig profil på deiligst) har jeg opplevd å få så mange ekle bilder servert på sølvfat. Jeg sier ikke at en veltrent rygg er stygt å se på, men ikke vis oss den før vi ber om det, og ha litt selvinnsikt. Hvorfor gir du oss han lille tjukke fra Hangover når du vet det er Channing Tatum vi vil ha? Ja, det er sexy å ha selvtillit. Det er til og med sexy å være litt høy på seg selv noen ganger, men ikke sjekk opp ei dame ved å sende henne et sleazy magebilde på Snapchat. Det fungerer aldri. Om hun ikke er en shameless tøs selv da, of course. Da fungerer alt.

Jenter faller for humor. Vi faller for sjarm, og vi faller for selvtillit. Vi faller for flørting, lekeslossing og et pent smil. Med andre ord så skal det ikke så jævlig mye til for å imponere oss. Ofte trenger du kun å falle innenfor en av de nevnte kategoriene, og vi kan falle hardt. Så hvorfor oppfører du deg som en ekkel, mannsjåvinistisk blotter? Hvem har lært dere at det er kult å runke på webcam og at du drar damer ved å vise deg naken før du i det hele tatt har sagt hei?

face

Jeg mener det er noe riv ruskende galt i hodet på de som står bak disse bildene. Om de er psykopater tør jeg ikke uttale meg om (de kan jo tross alt finne ut hvor jeg bor..) men når du har årstallet 1980-something bak nicket ditt så er det kanskje på tide å finne en annen strategi for å skaffe deg kone og barn. At du er en blotter er det jo ingen tvil om, men hvor har dere lært at dette er greit? Nesten enda verre er det med de du faktisk liker i begynnelsen, som etter fire-fem samtaler ber deg skru på cam eller sende en nakenselfie. For det er vel ingenting vi jenter elsker mer enn å ha nakenbildene våre strødd på nettet!? Way to ruin it, bro.

Nei, gi meg heller et sjekketriks fra klisjèboka, litt lekeslossing eller en kommentar boostet med selvtillit. Mottar jeg flere slike bilder nå så legger jeg de rett ut på nettet. Det verste er at alle disse mannfolka leser bloggen min og har funnet snappen min her. Jeg vet ikke hvilket nivå dere har nådd på stalk’o-meteret, men dere har kanskje ikke fått med dere den lille teksten i menyen der borte som sier at jeg er samboer? <— Så HEI til deg også, din ekle faen. Endelig fikk du responsen du fortjener på alle pikkbildene dine.

My funny valentine

Jeg truet kjæresten min med å skrive et innlegg som dette om han ikke dukket opp med roser, middag og smykker på valentinsdagen, og her kommer det. Vi har vært sammen i fem år, og på de fem årene har vi ikke feiret en eneste valentine, årsdag eller halvtårsdag. Med andre ord er jeg en lite kravstor kjæreste. Jeg skal til og med gå så langt å innrømme at jeg har glemt alle jubileumsdagene selv, så det er ikke bare han som failer. Gutta kaller meg drømmedame, jentene kaller meg en idiot som i det hele tatt godtar slik oppførsel. Haha! Jeg er hu som takker for en kebab på sofaen, og jeg klager ikke om frokosten på senga uteblir. Jeg gratulerer meg selv på valentinsdagen ved å tegne mine egne roser på Snapchat, og jeg arrangerer singelfest for vennene mine istedenfor å bombadere facebookfeeden deres med kjærlighetserklæringer til min utkårede.

Jeg ELSKER blomster, og det finnes ingenting som er koseligere enn en liten hverdagspåminnelse i form av en rosebukett til 39 kroner fra Rema 1000. På tross av dette har jeg fått to (2!) roser på disse fem årene. Dere har kanskje skjønt at jeg ikke er kravstor, så hvorfor har jeg ikke fått fler når det skal så lite til for å gjøre meg glad? Vel.. Den første rosen var gul med røde striper, og han stjal den fra en vase under en dåp. Den andre var langstilket og rød, og den kjøpte han av en sigøyner på et utested i Bulgaria mens vi begge var dritings ut av en annen verden. Romantisk, eller hva?

IMG_4153

Det jeg egentlig skal frem til er at det ikke er så farlig. Blir du litt glemt bort på valentinsdagen så er det din jobb å huske på at det kun er 14. februar – intet annet. Det er en dag butikkeiere over hele verden har gått sammen om for å robbe lommebøkene til menn av desperate, kravstore kvinner. Jeg får som sagt aldri roser, men det er ingen tvil om jeg heller ville hatt de på en hverdagslig torsdag enn på en dag som valentines. Når det er sagt.. hvor faen er rosene mine?

Kids today

Merkevesker, iphone, snapchat, insta-likes, glitter-uggs og parajumper. Det jeg beskriver her er et helt vanlig barn i 2015. På lik alder som meg da jeg lekte med biler i sanden på lekeplassen, samlet på figurene i kinderegget og kjøpte barbie-cabriolet for bursdagspengene mine. Mens jeg løp rundt i rosa ryggsekk med glitter på løper barna i dag rundt med tomme lommebøker fra Marc Jacobs. Jeg hadde rosa sykkel med pom-poms på rattet, de har kanskje ikke lært å sykle engang. Jeg svømte ivrig, og deltok på alle gymtimene. I dag er kroppsfokuset så stort at de fleste ditcher gymtimen på et eller annet nivå, og kanskje de ikke lærer seg å svømme før de er på fylla i Ayia Napa som sekstenåringer. Mens jeg var opptatt av å vinne pugs og pokemonkort mobber de hverandre fordi de ikke har nok likes på bildene sine. «Norges deiligste 20003» modell er en reell facebookside, mens jeg fikk Biip da jeg fylte 15.

Folk trodde vi var fucked. Vi kidsa som vokste opp på nittitallet. Hva skulle vi liksom bli? Vi greide oss. Akkurat. Jeg innbiller meg kanskje at vi er den siste generasjonen som hadde en barndom det var verdt å tenke tilbake på. En barndom med Disney, Fox Kids, barbieslott og action-man. Ikke Hannah Montana, Keeping up with the Kardashians og «Bloggerne». Det største dramaet i åttende klasse var at noen tegnet på pulten din og du fikk skylden. Nå er det Louis Vuitton vesker, sexpress, drikking og snapping. Og Gud veit at du får et slag i trynet om du «faceraper» noen, eller lagrer porno i nettleserloggen deres. Jeg er glad jeg ikke er tretten år i dag. Jeg syns det var hardt nok å komme til rektor for den jævla skrivebordstaggingen..

Så hva kan vi gjøre med det? Jeg mener vi har et alvorlig problem å ta tak i – og vi må begynne nå. Alle forbilder – bloggere, skuespillere, voksne, ungdom, lærere, foreldre, media – må skjerpe seg. Det er faktisk ikke kult å bruke pels. Det er heller ikke kult å betale 10 000 kroner for en logo. Glitteruggs er fortsatt glitterstøggs, og til slutt er det ikke insta-kommentarene dine som spiller noen rolle. Ingen av disse tingene gir deg fri passasje inn i voksenverden. Ingen av disse tingene sikrer deg venner, et stabilt forhold eller en god jobb på lang sikt. Det eneste du opplever er premierefesten på Luksusfellen i en alder av 18, for hvem har vel lært deg om økonomi og ansvar?

Og til dere foreldre som skylder på presset fra annen ungdom når ungen din på åtte dukker opp på skolen i fjortisuniformen sin: er dere klar over hva dere gjør mot dere selv? For ikke å snakke om barna? Barna blir bortskjemte drittunger som fåtallet liker, og selv sitter du igjen med en inkasso fra barneavdelingen på Zalando. Det er kult å skille seg ut. Det er kult å være stolt av seg selv. Det er kult å handle på Fretex, og det er kult å tenke miljø. DA er du voksen da. Hvorfor kan vi ikke bare lære barna dette isteden?

qHDGtST29gIxgHt-Yj4JjW_n465O_wyFTU_3bgrZ5nA,6iTmv0ZNL81I-pwW-hK5nesshFH248AWr-Bhg7ryaCg

La oss vise at vi er sterkere enn presset, og at vi ikke lar oss påvirke. Det er det viktigste jeg lærte som barn.

O’store julepyntdebatt

Den siste julepyntdebatten VG kjørte igang for to dager siden tippet glasset fullt av irriterende dråper for min del. Greit, jeg skyter meg kanskje litt i leggen nå siden jeg driver en slags rosablogg og gir folk tips til alt mulig (u)interessant, overfladisk søppel, men hvorfor skal halvkjente, B-kjendis TV-tryner få lov å fremstå som eksperter i alle mulige settinger – og hvorfor får de spalteplass i landets største avis? Når ble interiørekspert Halvor Bakke sjefen over julepynten vår, og hva faen har han med om jeg lar julestjerna mi stå til påske? Og hva er en INTERIØREKSPERT egentlig? Stakkars Halvor, det må være slitsomt å bli så fort provosert. «Ut med julen, inn med vårinteriøret». Hva faen er vårinteriør? Er det greit å sette ut påskekyllingene nå, kanskje? Jeg er tross alt ingen interiørekspert, så korriger meg om jeg tar feil. I gamle dager var julen en feiring av Jesus’ fødselsdag, og tradisjonelt skal pynten ned trettende dag jul. Tradisjonelt. Enda mer tradisjonelt er tyvende dag, men det fikk vel ikke Halvor med seg.. Hvor mange av oss følger resten av tradisjonene julen har å by på, sånn egentlig? Jeg vet ikke med dere, men jeg feirer jul for maten og pakkenes skyld – ikke fordi en løs dame valgte å skylde på Gud etter en one-night-stand.

IMG_3312

«Har du fortsatt julepynten fremme? Da er du lat». Kjære Halvor Bakke – om lysslyngen i grana mi på verandaen irriterer deg så jævlig, så er du hjertelig velkommen hjem til meg i Drammen for å pakke ned hele Betlehem med tilbehør. Det er nemlig fire etasjer å gå til lagringsloftet og siden jeg er så JÆVLIG LAT velger jeg å vente til det passer meg. Håper jeg ikke forstyrrer nattesøvnen din med julestjerna mi.

IMG_3051

  sov godt 

Mitt viktigste nyttårsforsett

Den siste uken har jeg innsett så himla mye, og jeg har opplevd å være utrolig skuffet over meg selv. Ikke fordi jeg nødvendigvis har gjort noe åpenbart dumt, men fordi jeg ikke er mer enn det jeg er. Jeg føler meg bare som en blogger. Bare som en bloggleser. Bare som en som ikke har noe særlig mer å finne på livet enn å surfe på livet gjennom Internett og drikke fireball til jeg ikke husker bedre. Et liv hvor det er viktigere å ha en oppdatert instagramprofil og en spennende mystory på Snapchat, enn å faktisk ha et bra (og ikke minst normalt) liv med turer i skogen, reiser til ukjente land, roadtrips med venner og afterski på fjellet. Jeg vet jeg kan være så mye mer. Jeg har muligheten til å oppleve mer. Jeg har råd til å oppleve mer. Så hvorfor sitter jeg her – lenket til tastaturet, tvunget til å trykke «publish» x-antall ganger i uken? Istedenfor å løpe ut å leve så lever jeg gjennom andres liv. Jeg leser reiseblogger og drømmer meg bort til Asia istedenfor å bare dra dit selv. Jeg sitter timesvis foran en skjerm av en inspirasjonskilde å drømmer om nytt kjøkken istedenfor å bare pusse opp det jeg har. Jeg leter etter mirakelkurer og inspirasjonsbilder, og tror jeg oppnår sommerkroppen på den måten istedenfor å bare kaste meg på spinningsykkelen.

Hva er det som skjer? Dette er ikke meg. Hvorfor tillater jeg det?

2015 skal være mitt år. Og da mener jeg mitt. Ikke familiens, ikke kjærestens, ikke jobbens, ikke bloggens. Mitt. Jeg skal drømme – for så å oppleve. Jeg skal søke inspirasjon – og bli en inspirasjonskilde selv. Jeg skal spise, trene, puste, tenke og reflektere. Jeg skal farge håret slik jeg selv vil, om det så måtte vært blått til mammas store skrekk. Jeg skal ta en tatovering, om den så dekker hele låret så pappa svimer av. Jeg skal reise vekk, om det så betyr at jeg må reise alene. Jeg skal kunne ta meg en pause fra blogg og sosiale medier uten å få dårlig samvittighet eller føle meg utdatert, og jeg skal nyte det. Jeg skal danse, synge, skrike og le. Hva slags nyttårsforsett er egentlig det?

Skjermbilde 2013-11-11 kl. 19.35.29

Kroppspress i julen

I dag kom jeg over en herlig fotoserie med opphav i Danmark, og jeg bare måtte dele den med dere! Dette innlegget passer meg ypperlig å poste nå i juletider, for det er ingen hemmelighet at vi alle blir litt rundere i kantene i desember. Dessverre er det slik at mange stoler på tallet på vekta, men sannheten er at vi er alle så forskjellige at tallet på vekta kan aldri bli likt uansett hva vi gjør for å få det til. Vi kan ikke sammenliknes. Jeg er nesten 180 centimeter høy – hvordan hadde jeg sett ut om jeg veide 50 kilo slik mange jenter på 155 centimeter gjør? Noen er tynne med stor rumpe og store pupper mens andre er brede, men lave. Noen er små, men har høy muskelprosent. Andre er veldig høye, men likevel slanke. Disse bildene er alle av folk som veier 68 kilo – ser dere hvor stor forskjell det er på folk? For noen er 68 kilo ufattelig lite – for andre er det utrolig mye. Noen veier 45 kilo av natur, mens andre veier 75. Disse kan ha fettet helt likt fordelt, men muskler og høyde er det få som tenker på når de trår på vekta – og nettopp derfor har jeg kastet min. For min del kan du gjerne veie 95 kilo å være sunnere enn en som veier 68. Gir baderomsvekta et innsyn på hvordan det står til med hjertet ditt? Hva med blodårene dine? Viser den om kiloene består av grønnsaker eller potetgull, og hvordan det står til med kondisjonen din? Nei. Dette kroppsfokuset har fått sine femten minutter i rampelyset, det er på tide å skyve det til side sammen med baderomsvekta. God jul ♥

collageseks Kimmi collageseks2

Link til min kilde finner du her!

Faen ta det jævla husmor-genet

It’s a curse! Jeg regner med det finnes flere enn meg som har lagt merke til dette iløpet av de siste par tusen årene, men hva er det med mannfolk og husarbeid? Er det fortsatt slik at kvinner står for husholdningen, mens mannfolka tar seg av inntekten, eller er det rett og slett slik at mannfolka mangler det ene og kjære husmorgenet vi jenter er så «heldige» å bli født med? Det er 2014, og kvinner er ikke lenger bare «konemateriale». Kvinner er karrierejegere på lik linje som menn, og legger like mange timer bak seg på jobben som det menn gjør. Hvorfor skal det da være slik at mannfolka får «fri» for dagen når klokken slår fire, mens damene går over i rollen som kokk og vaskekjerring? Og hvorfor er det automatisk slik i 90% av parforholdene, uten at man egentlig tenker noe særlig mer over det?

 mg_8941-copy

Skjermbilde 2014-11-25 kl. 20.34.21

Hvorfor er det slik at jeg ser den fulle søppelposen på kjøkkenet, mens han ikke enser den? Hvorfor er jeg den eneste som legger merke til at skittentøyskurven er full, og at kjøleskapet begynner å bli tomt for mat? Hvorfor er det jeg som merker at lyspæren har gått, at dopapiret er tomt, og at tannkremen trenger å byttes ut? Og er det slik at kjerringa i huset automatisk skal stå for alt av interiør, vaskemiddel, husholdningsartikler og kjøkkenutstyr? Fra spøk til alvor. HVORDAN GÅR DET AN Å IKKE LEGGE MERKE TIL DISSE TINGENE?! Og hvorfor er det slik at jeg ønsker meg stearinlys, vinglass og nytt sengetøy til jul mens han ønsker seg bilutstyr, høyttallere og andre tekniske duppeditter? Selvfølgelig har jeg lyst på nytt kamera, designerveske, sexy undertøy og what-not jeg også, men noen må jo sørge for at vi er oppdaterte på hjemmefronten og?

De sier vi er i det 21. århundre, og uten å ha stort sammenlikningsgrunnlag vil jeg si at mye fortsatt er det samme som det alltid har vært. Men vil det alltid være sånn? Nå er jo min litt ekstra uheldig som klarte å finne seg en samboer med støv på hjernen, men er det virkelig for mye å forlange å få den skitne boksershortsen servert OPPI skittentøyskurven istedenfor på gulvet VED SIDEN AV? Eller at skitne og illestinkende sokker hører hjemme i vaskemaskinen, og ikke på stuegulvet? Ikke vet jeg – jeg har aldri hatt noen annen samboer. Det virker faktisk helt normalt, hvertfall i vennegjengen vår. Ikke vet jeg om det gjelder for alle, eller om det har noe med folk på vår alder eller akkurat vår omgangskrets – belær meg gjerne! Jeg vet hvertfall en ting, og det er at de fleste menn klarer disse tingene helt fint – for hva skulle de ellers gjort om de bodde alene? Hvem skulle da gitt de anerkjennelse, bonuspoeng og stjerne i boka når de klarte å finne ut at lyset på badet hadde gått OG de klarte å handle inn og bytte pæren helt på egenhånd? Mannfolk. En egen sjanger. En egen rase. En egen art, fra en egen planet. Det er nesten rart det fungerer mellom kvinner og menn i det hele tatt?

Mens du er her. Stem meg gjerne videre i «årets femelleblogger«. Eller må jeg kaste sure sokker på deg?

I Drammens Tidende

Benedicte Skjermbilde 2014-10-25 kl. 14.37.55


For en stund siden ble jeg kontaktet av Drammens Tidende som ønsket å lage en sak på meg og bloggen min. I begynnelsen var jeg litt usikker på om jeg ville ha så mye lokal omtale, men all PR er vel god PR? Statistikken er hvertfall ekstra pen å se på i dag, og det er jo et godt tegn! Kanskje noen velger å bli værende en stund også? Hva vet vel jeg. Klikk dere inn her for å komme direkte til reportasjen ♥