Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

FRONTSJEF I LOKALAVISA!

«DET ER IKKE PLASS TIL DEG I BRANSJEN!»

KUPPET ENEBOLIG OG FLYTTET INN PÅ EN UKE

VIXEN INFLUENCER AWARDS

GLAM MAKE-UP PÅ 20 MINUTTER

MY GLAMSQUAD

VIDEOBLOGG: EN MÅNED I AMERIKA!

BACKPACKING PÅ BUDSJETT

NEW YORK FASHION WEEK

Å VÆRE DELTAKER I REALITY-TV

Arkiv for kategorien 'Debatt'

BRUSHTOOLBITCHES

Jeg klarer ikke å fatte og begripe hva i all verden som snurrer rundt i hjernen på dere som tror brushtool, brightening og alle verdens photoshop-tools og bilderedigeringsapper er totalt usynlig for omverdenen. Daglig ser jeg bilder av redigerte lepper, store rumper, kritthvite tenner, hvite øyeepler og plettfri, silkemyk hud. For ikke å snakke om neser som er så redigert bort at man hverken ser hvor den begynner eller slutter. Ikke bare hos toppbloggerne som allerede har photoshoppet seg i virkeligheten ved å legge seg under kniven, men også hos motstanderne av disse. Alle disse som «bekjemper kroppspress» og er «100% naturlige». Jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke vil se ut som seg selv, og hva som får de til å tro at de ikke blir gjennomskuet. Hvorfor vil du se ut som en annen på nettet og hvorfor vil du få folk til å tenke hva faen når de møter deg i virkeligheten?

Jeg er helt for å redigere bort en kvise eller to da disse ikke er permanente trekk ved meg selv, men dere som fjerner føflekker, arr, linjer og fødselsmerker forstår jeg ikke meg på. Alt dette er jo synlig for verdenene bak skjermene, så hvorfor skjule det? For å få flere følgere? For å få flere unge til å føle at de ikke er bra nok som de er?

Hud har struktur. Hud har streker på kryss og tvers, pigmentflekker, føflekker og arr. Rumpa di også. Tenner har også struktur. Noen er hvitere enn andre, noen er skarpere enn andre, og noen stikker kanskje litt høyere opp eller lengre ut. Øyeepler er ikke kritthvite. Lepper er ikke silkemyke. Nesen er ikke like flat som resten av trynet ditt, selv om du liker å tro at følgerne dine tror det. Alle får linjer i ansiktet når de smiler. Til og med du.

Skjermdump fra norske instagrammere som påstår de bekjemper kroppspress og er 100% naturlige.

Nedenfor ser dere meg før og etter en runde i en av de populære redigeringsappene. Hva får dere til å tro at dette er usynlig for følgerne deres? Spesielt dere som er på min alder – altså voksne nok til å se til helvete å akseptere seg selv for hvordan man ser ut. «Åh, du er så goals ass». Sjukt goals å være så usikker på seg selv at man må ty til redigeringsprogrammer, ja. Sjukt goals å se ut som en annen på story enn du gjør på bildene du legger ut. Sjukt goals å ikke bli gjenkjent på gata eller på fest når du møter andre fra sosiale medier. #goals ass.

Hvorfor legger du ut bilder av deg selv 
hvis du har så jævlig komplekser for hvordan du ser ut?

JEG SKULLE HATT BARN I JULI

Benedicte på 10, 12, 16 og 18 skulle ha barn når hun fylt 26 år. Om hun ikke hadde et barn allerede, skulle hun bli gravid når hun var 26. Dette visste jeg tydeligvis før jeg i det hele tatt visste hva sex var, men planen var klar. Jeg skulle ha barn når jeg var 26 og gifte meg når jeg var 27. Med mannen i mitt liv, som jeg hadde vært sammen med i maange år.

Jeg fyller 26 år neste måned, og lille Benedicte tok grusomt feil. HAHA, Benedicte. HAHA! Jeg visste som sagt ikke hva sex var. Jeg visste heller ikke hva forelskelse var. Heller ikke kjærlighet. Og at forskjellen på forelskelse og kjærlighet var såå stor, det kunne jeg aldri i min villeste fantasi forestille meg. Men jeg har lært. Jeg har sittet på skolebenken. Jeg har feilet, strøket og lært.

Benedicte på 14 var forelsket. I en hun selvfølgelig trodde hun skulle gifte seg å få barn med. Men man får visst ikke barn med noen som dumper deg på skoleballet fordi du ikke vil miste jomfrudommen din bak en container. Man får heller ikke barn med en som er kronisk utro. Heller ikke med en som er så sjalu at man blir sparket i leggen under bordet hvis man åpner kjeften sin til en av motsatt kjønn. Jeg er glad jeg ikke fikk barn når jeg var 14.

Benedicte på 16 var også forelsket. Også her trodde hun at hun skulle gifte seg og få barn. Jeg er veldig glad jeg ikke fikk barn når jeg var 16. Kronisk utro var visst en rød tråd gjennom kjærlighetslivet til Benedicte. For om du tror det er kjipt å få klamydia, så kan jeg love deg at det er enda kjipere å få det av venninnen sin – via kjæresten sin. Jeg mistet både kjæreste og venninner, men heldigvis la jeg kabalen død før det gikk så langt.

Opp med kortstokken! Ut fløy det en ny knekt. Benedicte på 18 trodde også hun hadde møtt han hun skulle dele livet med, og vi var sammen i seks år. Seks flotte år, uten anger. Det viste seg å være bestevennen hennes istedenfor, og når det ble slutt på gresset av et biljardbord i Lier lovte de hverandre to ting. 1. Vi skulle være bestevenner for alltid. 2. Vi skulle ikke laste ned Tinder etter bruddet. Vel.. Han fikk seg ulovlig fort en ny «bestevenninne» og jeg fikk meg ulovlig fort Tinder. I dag deler vi hundene 50/50. Det vil si 99/1. Jeg er glad jeg ikke fikk et fremtidig skillsmissebarn når jeg var 18..

Jeg er kanskje 26, men jeg stresser ikke. Jeg er sammen med en som jobber på sjøen. 14 dager av og 14 dager på. For å si det sånn: det skjer ikke at jeg sitter hjemme alene med kids og bikkjer alene halve måneden, så her er det bare å smøre seg med tålmodighet. Dette blir dessverre ingen mammablogg med det første! Benedicte på 10, 12, 16 og 18 tok feil. Jeg og fireball går nemlig fortsatt hånd i hånd. Jeg er barnslig, eventyrlysten, reisesyk og utemmet. Og jeg er egoistisk. Livet mitt er fortsatt mitt, og bare mitt, og jeg er overhodet ikke klar for å vie det 100% til noen andre.

FUNNY HOW THINGS CHANGE

Når du nærmer deg min alder legger du merke til ting foreldrene dine snakket om da du var yngre. Du vet, når de fortalte deg at han kjekkasen i klassen kom til å miste håret tidlig og at klassens nerd kom til å vokse seg høy, mørk og kjekk. De snakket kanskje om sine egne venner fra ungdomskolealderen, og hvordan de endret seg. Kanskje de snakket om at deres nærmeste venner hadde fått alkoholproblemer, gjort endringer i utseendet eller en ny seksuell legning? Dette kunne du jo ikke se for deg. Du og gjengen din skulle jo være venner for alltid! Og klassens kjekkas ville vel garantert være like digg på 10 årsjubileet!?

Ting forandrer seg, og det er greit. Selv om det både kan være hyggelig og trist.

Nå skjønner jeg hva foreldrene mine snakket om. Han jeg var forelsket i på barneskolen har faktisk mistet håret. Ølmage har han fått også. En av mine nærmeste kompiser i ungdomsårene har blitt sprøytenarkoman, og flere av gutta jeg hang med når de var på bandøving har havnet i psykose eller fått andre problemer etter å ha fylt rullingsen med for mye grønt. En av hasjrøykerne ble ecoseksuell og går rundt i skogen og klemmer på trær. Jenta jeg møtte i 8. klasse ble gutt etter videregående. Hun som var bestevenninnen din ligger innlagt på mentalsykehus. Hun andre har to barn. Hun tredje har fått seg en transseksuell kjæreste, selv om hun alltid har fremstått som hetroseksuell. Hun som mobbet alle som var usikre på legningen sin har plutselig klipt seg kort og blitt lesbisk. Jenta som mobbet alle som var overvektige har blitt overvektig selv. Karma er morsom. De hadde rett.

GET FIT OR DIE TRYING

At man kan trene på seg en fysisk skade er noe alle vet, men at man bokstavelig talt kan gå på veggen etter et par mil på mølla var noe jeg ikke var klar over. Helt til jeg fant meg selv alene i dusjen i jentegarderoben, gråtende i fosterstilling på gulvet.

Jeg hadde vært medlem på et treningssenter i ett år. Et treningssenter jeg besøkte så ofte at jeg til slutt ble ansatt uten å i det hele tatt sende inn en søknad. Sentersjefen så motivasjonen min og at jeg alltid hadde et smil på lur, og et par uker senere var jeg ansatt i det store og voksende konseptet, Fresh Fitness. Jeg var så stolt, for etter å ha gått et halvt år arbeidsledig etter journalistikkstudiene ble avsluttet våren 2013 var jeg endelig tilbake i jobb – en jobb jeg trivdes godt i. En jobb som motiverte meg til å trene enda mer, og som tvang meg inn i lokalene de dagene dørstokkmila ble for vanskelig å tråkke over på egenhånd.

På Fresh Fitness hadde vi et system hvor man kunne se hvor mange økter man logget iløpet av et år, altså hvor mange ganger man gikk inn dørene og la igjen noen svettedråper på apparatene. Dette systemet gjorde meg besatt, og tallet på slutten av listen skulle vært så høyt som overhodet mulig når året nærmet seg slutt. Iløpet av 365 dager hadde jeg vært innenfor senterets vegger godt over 300 ganger, gjerne to ganger om dagen, både før og etter jobb. Jeg la igjen over 15 timer i uken på mølla og i frivektavdelingen, og kjøpte proteinpulver, energidrikker, koffeinpiller og treningstøy for flere tusen kroner. Jeg logget alle øktene på Instagram og blogg, og ble raskt sponset av både Under Armour og 2XU. Men jeg ble aldri fornøyd.

Hvis vi skrur klokka tilbake ser vi en høy og slank jente som passet inn i alle klær. En jente som fikk modelloppdrag av Moods of Norway gjennom en streetcasting, og som en gang i tiden endte opp med å få juling av et par albanere som mente hun var for tynn. (Jepp, jeg fikk faktisk en heftig neve i trynet, og en svær stein i hodet!). I ukene rundt 21-års dagen min endret alt seg, og jeg gikk opp 25 kilo på få uker. Det har senere vist seg å være en hormonell feil, men det visste ikke unge og usikre Benedicte da hun klatret opp på mølla for første gang.

Jeg følte meg ikke hjemme i min egen kropp, og når jeg så på meg selv i speilet i garderoben var det som om en annen, ukjent jente kikket tilbake på meg. Hvor kom disse lårene fra? Hvem eier disse overarmene? Jeg har jo aldri hatt store pupper.. Hvorfor ser ansiktet mitt så rundt og ukonturert ut? Det så ut som noen hadde kneppet opp pysjen min og fylt meg full av helium mens jeg sov!

Året 2015: iløpet av to år hadde jeg vært innenfor de ulike Fresh Fitness lokalene over 700 ganger. Jeg hadde tømt over ti bokser med koffeinpiller, chili, fatburner og andre typer forbrenningspiller. Jeg hadde over 20 bøtter med proteinpulver, proteinpannekaker, vektnedgangspulver, preworkout i skapet på badet, og psyken hadde nådd bunnen – på baderomsgulvet. Jeg lå på gulvet og gråt, for jeg hadde ikke gått ned ett eneste gram. 700 treningsøkter, og ingen endring på utsiden.

Den siste økta jeg noensinne logget på et treningssenter var i 2015, på Fresh Fitness Åssiden. Jeg lå i fosterstilling i dusjen og gråt i garderoben. Heldigvis alene. Jeg gråt etter å ha satt nye rekorder. Jeg gråt når jeg burde vært glad. Jeg hadde tatt 62,5 kilo i benk, 75 kilo i knebøy, løpt 12 kilometer i full oppoverbakke, og makset beinpress-maskinen som stoppet på 190 kilo. Jeg hadde trent på meg en kronisk beinhinnebetennelse som skulle ødelegge alle de solfylte dagene i slalåmbakken, og ødelagt treningslysten min to år frem i tid.

GET FIT OR DIE TRYING - OH, THE IRONY

I 2015 ble jeg kvalm av tanken på å begynne å trene i et studio. I dag har jeg meldt meg inn i Fresh Fitness igjen. Kontraster, ikke sant? Så får vi se hvordan det går. Psyken og motivasjonen er det ikke noe problem med, men om beina og hormonene er med på leken får tiden vise.

SUGARDATING

I januar skrev jeg en spalte om sugarbabes. De jentene mange ser opp til på Instagram. Jenter som ofte kommer kjørende i dyre biler, har hundre roser i hendene, er operert fra topp til tå, bor på de dyreste hotellene og som mest sannsylig har en eldre mann som betaler for fornøyelsene da de selv ikke er ferdig utdannet. Jenter som ønsker seg fine ting, og som gjerne bytter en date eller en avtale om å være «armcandy» på et event for en ny YSL-veske eller en semesteravgift på skolen. For det er slik det fungerer, og det er mer utbredt enn du kanskje tror. Sugardating har kommet til Norge, og det har kommet for å bli. Sugardaters.no er en av de største nettsidene for denne typen dating, og disse har jeg tatt en prat med.


«Husk at det kan ta tid å finne drømmepartneren, så du bør ha det gøy mens du leter etter den helt riktige».


Det er dette Sugardaters.no lokker med. Og etter en rask prat med en venninne i dag, innser jeg jo at de har rett, og vi ble begge enige om at det kanskje ikke er så dumt som det først høres ut som likevel. Det er kjipt å ha 300 000 i studielån, det vet vi alt om, og det som ofte byttes med selskap er nettopp dette, studieavgiften. Hvem vil vel ikke ha litt ekstra støtte under de harde semestrene på høgskolen, eller en sommerferie fylt med champagne, fine dates på Aker Brygge og kanskje en båttur til Hovedøya istedenfor en sommerjobb på Kiwi?

Salg av sex, sexrelaterte bilder og eskortetjenester er ikke tillatt gjennom datingtjenesten, så allerede her vant sugardating over fordommene jeg besatt. Sugardating beskrives som en moderne versjon av gammeldags dating. Her er det mannen som oftest varter opp og tar vare på den yngre kvinnen, og innfrir hennes materielle ønsker i bytte mot hennes selskap, og i noen tilfeller, kjærlighet. For ja, folk har faktisk funnet den store kjærligheten her også!

Vel, jeg skal innrømme at det ikke faller meg helt naturlig, men så er jo alt forskjellig fra person til person også. Selv faller jeg ikke for eldre menn. Ikke trives jeg i deres selskap heller, om det ikke er familierelatert, selvfølgelig. Jeg liker heller ikke menn som varter meg opp for mye. Jeg liker å bli tatt vare på, det er ikke det, men jeg liker følelsen av å klare meg selv og å være selvstendig mye mer. Jeg tror sjansen for at jeg skulle vært en sugarmama i 40-årene er større enn at jeg skulle datet en sugardaddy nå. Men hva vet jeg vel før jeg har prøvd..

SLIK FUNGERER SUGARDATING:

Du registrerer deg på lik linje som du gjør på Tinder, Happn, Match og Sukker. Laster opp et bilde, deler den informasjonen du ønsker å dele og fyller ut hva du søker etter. Er du en sugarbabe på jakt etter en sugardaddy, eller kanskje motsatt? Eller kanskje du er en økonomisk sterk sugarmama på jakt etter en yngre, mer muskuløs date? Her finner du det du leter etter gjennom et par museklikk, og du bestemmer selv hvem du vil møte, hvor lenge du vil møte de, og når du ønsker å avslutte sugardatingen. Det er ingen regler annet enn forbud om salg av sex, sexrelaterte bilder og eskortetjenester, og du må gjerne date 2-3 samtidig. Hva dere velger å bli enige om i deres «forhold» er opp til dere, men alt foregår under trygge rammer, i et system som kontrolleres manuelt med all nødvendig informasjon om alle medlemmer.

Jeg er tross alt eventyrlysten og nysgjerrig, så jeg har konkludert med at dette er noe jeg kanskje kunne prøvd for en liten periode bare for å krysse det av på «bucketlisten», på lik linje som Tinder, speed-dating og andre ukontroversielle datingtyper. Men en ting er sikkert – ingen sugardaddy i verden hadde kommet ned i disse trusene. Og hadde jeg funnet ut at en av sugardaddyene var gift mens vi datet? Well, say hello to Ms. Blabbermouth.

HAR DU ERFARING MED SUGARDATING? HUSK AT DU KAN VÆRE ANONYM I KOMMENTARFELTET!

BARE FATTIGE FOLK HANDLER PÅ CUBUS

Her om dagen kom jeg over dette innlegget på KK.no sine hjemmesider, og selv om jeg har hørt om liknende historier før, reagerer jeg like sterkt, om ikke ennå sterkere nå. Som om ikke presset er stort nok for mødre i dag fra før av, så skal man i tillegg bli kritisert for hvor man handler allerede fra barnehagealder. Det er ikke lenger nok å bare å ta brazilian av musa før riene slår til på fødestua, og i tillegg ha sixpack fire dager etter fødselen, man skal også shoppe barneklær som er dyrere enn det månedlige avdraget på boliglånet. Som mor med barn i barnehage i et finere strøk får man visst skuende blikk fra andre mødre om poden har på seg klær fra Cubus og Lindex. For det er jo myye viktigere at sønnen din på 8 måneder har en body fra Gant eller Ralph Lauren enn at han har sparepenger til lappen på konto når han fyller 18? For ikke å snakke om når ungen din begynner på skolen, og de andre uoppdragne kidsa i klassen begynner mobbingen..

Er det virkelig sånn at man må flytte ut av storbyene og ut på bygda for å slippe mobbing om månedslønna er ikke annet enn gjennomsnittlig? Skal foreldre virkelig måtte havne i luksusfellen og gi etter for det enorme kjøpepresset for å forhindre mobbing av barna deres allerede i barnehage og barneskolealder? Jeg finner meg ikke i det!

Dette er klær fra Cubus, Kappahl, HM og Gina Tricot. Verdens beste lavpriskjeder, som jeg elsker!


Kjære mor fra finere strøk. Ikke lær opp sønnen din til å bli en snobbete, bortskjemt drittunge. Du kommer til å angre den dagen gullungen din blir tenåring med de samme kravstore ønskene om sokker fra Polo, skjorte fra Gant og jakke fra Parajumpers. Sønnen din vokser seg fortere ut av klærne sine enn du rekker å si ordet månedslønn. En oppegående konfirmant skal ønske seg penger til bolig, utdanning og bil – ikke den nye veskekolleksjonen til Tiger of Sweden eller det nye marineblå armbåndet fra Hermés. Ingen normal, voksen dame har lyst på en bortskjemt klyse med en slik holdning til økonomi. En unge hun selv må oppdra på nytt. Kjære mor fra finere strøk. Du gjør sønnen din en bjørnetjeneste. Og den bjørnen kommer til å bite ham i ræva når han blir voksen.

– Gir vi barna våre det de peker på hele tiden, mister de etter hvert entusiasmen du som forelder gjerne ønsker å se når du gir dem noe. I tillegg frarøver vi dem viktige lærdommer til fremtiden, som gode sparevaner og fornuftig pengebruk. Dette er gode egenskaper å ha med seg den dagen de skal klare seg på egenhånd, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

Hva foreslår du? Jeg foreslår at man bygger opp selvtilliten til barnet sitt fra fødselen av slik at de takler en hverdag uten Hermés og Gucci. For hvem er egentlig taperen her? Moren som handler på Cubus og fyller opp ungens sparekonto, eller moren som oppdrar en velkledd drittunge som mobber andre?

SOSIALE MEDIER VS. LIVET

Her om dagen lærte jeg noe nytt på telefonen min, nemlig at man kan sjekke hvor mye tid man har tilbragt på forskjellige apper iløpet av en begrenset tidsperiode. Jeg visste at resultatet kunne være noenlunde overraskende, men at jeg har brukt SÅ mange timer på Snapchat, Instagram og Facebook iløpet av fire dager, det sjokkerte meg! Iløpet av fire korte dager har jeg omtrent brukt ett helt døgn på Internett! Og da regner vi ikke med blogging, bilderedigering og frilansjournalistikk på macbooken altså, men sosiale medier: bildedeling, stalking av andre og generell surfing gjennom videoer og facebookstatuser jeg egentlig ikke kunne brydd meg mindre om.

Selvfølgelig gjør jeg mye annet samtidig. Jeg sjekker ofte telefonen mens jeg går tur med hundene, spiser mat, ser på TV eller er på vei til å sove, men det er likevel horribelt mange bortkastede timer, og det ønsker jeg å endre på. Jeg nekter å kaste bort livet mitt på å titte på andres feriebilder, inspirasjonstekster, kaffekopper, antrekk og lunch-bowls. Jeg skal slutte å sjekke facebookstatusene til de jeg bryr meg om, og heller invitere de med på en tur i skogen eller en kaffekopp på torget. Jeg skal la vær å se på kortfilmer på Facebook og Youtube, og heller se en god film med kjæresten min. Jeg skal slutte å kikke på snapstoryen til mennesker jeg ikke vet hvem er – mennesker jeg ikke kjenner, eller som ikke inspirerer eller motiverer meg på noen måte som er positivt for meg og mitt liv.

For hva gjorde vi egentlig før disse smarttelefonene kom? Jo, vi var ute. Vi akte i bakker, vi sto på langrenn i skogen, vi solte oss i hagen, vi grillet og spilte fotball i skolegården etter skoletid. Vi hang! Sammen! Vi pleide å henge i parkene og i byen, og utenfor den lokale matbutikken. Vi var sammen med andre mennesker, ble kjent med flere, var mer utendørs og var mer i bevegelse. Vi hadde det mest sannsylig morsommere enn det vi har i dag. I dag sitter vi inne. Med skjermene våre. Og vi er livredde når det én gang i skuddåret ringer uanmeldt på døren.

Jeg skal skjerpe meg. Jeg skal bli mer egoistisk og obs på hva jeg faktisk bruker tiden min på. Det bør dere også.

SLIK FINNER DU DEN SKUMLE SAMMHETEN:

Åpne innstillinger. Bla deg ned til «batteri». Velg ønsket tidsperiode, og trykk på klokka til høyre. Surprise!

TROLLJEGER

Det er tre ting utenomeuropeiske land tror om Norge hvis de i det hele tatt vet hva eller hvor Norge er. De tror faren er stor for at vi møter på isbjørn når vi står på ski, og tror «polarbears» er avbildet på varseltrekantene langs veien. De tror også at nordlyset er noe som danser over Oslo så fort klokka slår seks og det er mørkt. Den tredje tingen de tror på, spesielt etter å ha sett en spesifikk film, er at vi har troll. Det gjelder selvfølgelig den mindre intelligente delen av verdensbefolkningen, men det er de som har rett. Av alle disse sprø fenomenene så er myten om troll ekte.

For jeg vet nemlig ikke om et eneste annet land i Europa, eller verden generelt, som er verre enn nordmenn når det kommer til å rakke ned på hverandre. Vi er så opphengt i janteloven at det hemmer oss på verdensbasis. Vi er så redde for å tro at vi er noe, at vi heller lar vær å prøve. Jada, vi har eksport av fisk og olje, men hvor er satsingen? Hvor er det kjente bilmerket, den populære restaurantkjeden og kleskjeden – eller sminkemerket alle har hørt om? Jo, de gode idéene ligger gjemt bak i hodet på et menneske som er redd for å satse, redd for å skille seg ut og redd for at andre skal mene at de tror de er bedre. Ola Nordmann er redd for Ola Nordmann.

For her i Norge så skrikes det i offentlige kommentarfelt om du kler deg annerledes enn allmennheten. Utleverer du deg selv på nettet så tror du at du er noe. Prøver du deg på kreative fag som skuespill, design eller musikk blir du latterliggjort helt frem til dagen du lykkes, og er du i prøvefasen klages det høyt om at du prøver å tjene penger på noe annet enn de yrkesretningene de viste deg på videregående. Hvorfor tillater vi at andre påvirker livene våre i en negativ retning fordi de selv er så misfornøyd med sine egne?

For hvor irriterende kan det egentlig være for Bodil på 50 at Sophie Elise er en bestselgende forfatter? Eller at Anniken Jørgensen trodde man gikk gravid i tolv måneder istedenfor ni? Eller at Eirin Kristiansen har råd til en Porsche Cayenne, men ikke du? Påvirker det hverdagen til Toril på 40 at Kristine Ullebø er tynn, eller at Fotballfrue fikk flat mage på fire dager? Kan noen fortelle meg hvorfor Terje på 60 bryr seg om hvor mange barn Mamma til Michelle har, og hvorfor han er nødt til å spre meningene sine i kommentarfeltet til VG?

Hvorfor heier vi ikke mer på hverandre? Hvorfor investerer vi ikke mer tid og penger i hverandres idéer? Hvorfor kan vi ikke oppmuntre hverandre, bygge hverandre opp og pusse kronene til hverandre istedenfor å vise det største tegnet på usikkerhet, nemlig å spre hat? Vi snakker stadig om at vi må bygge hverandre gode på arbeidsplassen, men hvorfor tar vi ikke dette med oss hjem?? Skjerp dere, Norge!

10 TING MOREN DIN IKKE FORTALTE DEG

– Sex handler ikke om blomsten og bien, eller hvordan man får barn. Moren din fortalte deg mest sannsylig ikke hvordan du skal reagere når noen spør om du kan kvele de eller gi de en «golden shower» under en one-nighter.

– At kroppen din er bra nok som den er. Mødre er helt ekstreme på å påføre døtrene sine slankepress, og kommer gjerne med treningstips og forslag til slankemetoder, eller skuer på seg selv i speilet og finner feil – foran deg som barn. Hvordan skal man bli fornøyd med seg selv når ikke engang din egen mor klarer å gi deg den tryggheten?

– At du ikke trenger en mann for tunge løft, skift av bildekk og endring av strømavtaler.

– Moren din fortalte deg nok heller aldri at du kunne dobbelklikke på musa di for å få en orgasme. Kanskje du gikk gjennom mange år med dårlig sex før du skjønte at du egentlig bare trenger deg selv? #girlpower

– At det er greit å bli tømmerhugger, bilmekaniker og elektriker om du ønsker det. Kvinner MÅ ikke være sykepleiere, lærere eller frisører. De kunne også fortalt oss at det var greit å bli sykepleier, lærer eller frisør. Noen foreldre er litt for flinke til å presse barna sine inn på legestudier, tannlegestudier eller juss. Du bestemmer selv.

– At det er lov å ombestemme seg, enten det gjelder studievalg, stortingsvalg eller valg i kjærligheten.

– Hvor jævlig vanskelig det er å finne en OK mann å dele livet med. Faren din var kanskje et kupp, men du skal faen meg kysse mange frosker før du finner den jævla prinsen.

– Hvor sykt kjipt mensen egentlig er. Moren din snakket vel aldri om mensenkramper, en ukes mangel på sex, blødninger gjennom klærne og alle kaloriene du får lyst til å trøkke i deg? Og at du på toppen av alt må ha det over 500 ganger. Og at du må betale for hele sirkuset fra din egen lommebok.

– Sannheten bak graviditeten. Oppklipping av dåsa, sting og arr, bekkenproblemer, morgenkvalme, hemoroider, åreknuter, underlivssopp, mangel på sex (igjen!), vektoppgangen, strekkmerkene, cellulittene og karbo-suget. Og til slutt så kommer den nydelige, dritstygge, røde, blodige ungen ut – og skriker.

– Ingenting er som på film. Det er ikke alltid en happy ending. Ingen forhold overlever på kun kjærlighet. Det kommer ingen ridder på en hvit hest og redder deg fra kjærlighetssorgen. Folk dør. Vennskap går over. Du har bare deg selv.

BACKPACKING PÅ BUDSJETT

Artikkelen er opprinnelig skrevet for Backpacker.no.

I februar reiste jeg hele USA’s østkyst fra nord til sør! Det vil si New York til Key West og Karibien. Det hele startet med en telefon fra en av designerne på New York Fashion Week som ville ha meg (!) på catwalken. Da kontrakten var signert begynte hjernen å spinne. Når jeg først er over there, hvorfor skal jeg ta til takke med å bare se New York? Før jeg visste ord av det satt jeg på nett og kikket etter billige cruise og flybilletter. En plan ble lagt. Jeg skulle se New York, Washington, Fort Lauderdale, Miami, Florida City, Everglades, Key West – og Karibien.

Hvis vi trekker fra lommepenger og tilleggstjenester på cruiset så kostet denne turen ca 20 000,- kroner per person – og da har vi en god kombinasjon av luksus og backpacker-livsstil. Prisen inkluderer:

– Flybilletten fra Oslo til New York med Norwegian med 1 kolli bagasje – 1400 kr
– En ukes overnatting på en lite, utdatert men greit hotell i Midtown Manhattan – 2500 kr
– En ukes metrokort som gjelder på alt av kollektivtrafikk i New York – 260 kr
Busstur til Washington DC – 350 kr
– To overnattinger på et helt OK hotell i Washington DC – 500 kr
– Flybillett fra Baltimore airport til Fort Lauderdale med Spirit Airlines og 1 kolli bagasje – 1000 kr
– To overnattinger i luksus-suite ved stranden – 1500 kr
– Taxi til og fra cruiseterminalen «Port Everglades» – 500 kr
11 dagers cruise i Karibien hvor du får se seks fantastiske land – 5500 kr
– Tog og buss fra Fort Lauderdale til Miami – 150 kr
– Fire netter på et supersentralt hostel på Ocean Drive, Miami – 800 kr
– Fire døgn med en Ford Mustang cabriolet leiebil – 1000 kr
– Fire netter på et romslig, sentralt og fint hotellrom i Homestead, Florida – 1500 kr
– Flybillett tilbake til Oslo fra Fort Lauderdale med Norwegian og 1 kolli bagasje – 2400 kr


20 000 kroner inkluderer ganske mye! Og selvfølgelig kan du få det både billigere og dyrere. Men så er det jo slik at dette kun er de mest nødvendigste utgiftene. Alle er avhengige av transport og tak over hodet når de backpacker, men ha i bakhodet at det bokstavelig talt flyter penger ut av lommeboka når du er i USA.

MAT OG DRIKKE

I New York er det dyrt å spise, men du får i gjengjeld utrolig mye mat, og i USA er det helt normalt å ta med maten hjem i en doggiebag slik at du kan spise middagsrestene til lunsj dagen etter. Med andre ord betaler du gjerne for to måltider. Jeg anbefaler Chevy’s mexican food (12-24$) og IchiUmi sushibuffet (30-35$)! I Miami finner du alt fra billig til dyrt, men reiser du på budsjett ville jeg holdt meg unna restaurantene på Ocean Drive. Gå heller tilbake et par gater, og spis på Washington Avenue og Lincoln Road, eller i Downtown. Her får du mer mat for pengene, og gjerne bedre service. Jeg anbefaler Rosa Mexicano (15-25$) eller Antico Pizza (12-22$)! I Homestead og Florida City er prisene generelt mye lavere enn i Miami, og også her får du mer mat for pengene. Her finner du alle spis-så-mye-du-vil buffetene, og du kan spise deg dødelig mett for en hundrelapp. Jeg anbefaler Sonny’s BBQ (8-16$). 

TIPS – MØRKETALL I LOMMEBOKA

I tillegg til nødvendige reiseutgifter, mat og drikke, så kommer det noen overraskelser man gjerne glemmer bort. En stor del av disse mørketallene kalles tips og forventes av deg etter hvert eneste måltid eller drink. I Norge tipser vi 10% hvis vi er fornøyd, men i USA skal det tipses – og som regel får du tre alternativer på kvitteringen din etter betaling, nemlig 15, 18 eller 20 prosent av regningen. Spis for 500 kroner, betal 600. På cruiset måtte vi også betale tips. Denne regningen kommer du ikke unna, og den er på ca 12$ per natt, per person – og pengene trekkes rett fra kredittkortet ditt før du forlater skipet. Med andre ord koster cruiset fort en tusenlapp ekstra. I tillegg til dette er det godt å ha noe å drikke på når du seiler på det karibiske havet i 35 varmegrader. Ønsker du drikkepakken som gir deg fri tilgang til baren koster dette deg cirka 2600 kroner i tillegg, men disse pakkene får du både billigere (alkoholfritt) og dyrere.

REIS SELVSTENDIG

Både i New York, Miami, Key West – og spesielt på cruiset og i Everglades nasjonalpark vil folk ha deg til å kjøre sightseeingbusser og båter istedenfor å reise selv. Det er det dummeste du gjør om du ønsker å spare penger! Kjør kollektivt eller lei en billig leiebil. Du får se mer, du er fri til å komme og gå som du vil, og det koster deg langt mindre penger. Vi booket ikke en eneste utflukt gjennom cruiseselskapet, men hoppet inn i taxier så fort vi kom i kai. Vi kjørte undergrunn i New York istedenfor «hop-on-hop-off» bussene, og vi besøkte Everglades i bil for å få den beste utsikten over fisk og vilt – altså krokodiller og alligatorer. Hold deg unna turistfellene!

PAKKELISTEN:

Det verste med å reise fra nord til sør er at du må pakke svært mye klær på svært liten plass. New York kan virkelig være kaldt og Florida kan være uutholdende varmt. Jeg reiste med kjæresten min, og i tillegg til håndbagasjen (sekk, selvfølgelig) hadde vi én koffert til sammen. Her skulle to personer pakke både vinterklær og badetøy – for over en måneds opphold! Det er ikke den enkleste oppgaven jeg har hatt, men jeg er veldig fornøyd med hva jeg pakket. Håndklær får du låne på hoteller, hosteller og cruise. Solkrem kjøper du der du er. Du trenger faktisk ikke mer! Nå snakker jeg selvfølgelig for meg selv, en jente på fem-og-tyve som er veldig fornøyd med pakkelisten sin. Her er den:

– Billetter, pass, esta/visum, penger/bankkort, mastercard, kamera, mobil, ladere og reiseforsikring.
– Varmt reiseantrekk bestående av ullkåpe, olajakke, hettegenser, ett par jeans, lue, skjerf og sneakers.
– To t-skjorter som også kan brukes i varmere strøk, en ekstra genser, tynne ullsokker og nok undertøy.
– En kort kjole til byliv, en lett kjole til stranda og en lang kjole til gallamiddag på cruiset. Et skjørt/shorts.
– To, tre sett med badetøy. Hudpleie, solbriller, hårbørste, sminke, prevensjon, eventuelle medisiner.
– Tre par sko. Sneakers som du reiser i, sandaler og et par høye hæler.
– En lettere jakke du kan bruke til både jeans og kjole. Olajakken er en soleklar favoritt hos meg.