Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

FRONTSJEF I LOKALAVISA!

«DET ER IKKE PLASS TIL DEG I BRANSJEN!»

KUPPET ENEBOLIG OG FLYTTET INN PÅ EN UKE

VIXEN INFLUENCER AWARDS

GLAM MAKE-UP PÅ 20 MINUTTER

MY GLAMSQUAD

VIDEOBLOGG: EN MÅNED I AMERIKA!

BACKPACKING PÅ BUDSJETT

NEW YORK FASHION WEEK

Å VÆRE DELTAKER I REALITY-TV

Arkiv for kategorien 'Ukentlig spalte'

TROLLJEGER

Det er tre ting utenomeuropeiske land tror om Norge hvis de i det hele tatt vet hva eller hvor Norge er. De tror faren er stor for at vi møter på isbjørn når vi står på ski, og tror «polarbears» er avbildet på varseltrekantene langs veien. De tror også at nordlyset er noe som danser over Oslo så fort klokka slår seks og det er mørkt. Den tredje tingen de tror på, spesielt etter å ha sett en spesifikk film, er at vi har troll. Det gjelder selvfølgelig den mindre intelligente delen av verdensbefolkningen, men det er de som har rett. Av alle disse sprø fenomenene så er myten om troll ekte.

For jeg vet nemlig ikke om et eneste annet land i Europa, eller verden generelt, som er verre enn nordmenn når det kommer til å rakke ned på hverandre. Vi er så opphengt i janteloven at det hemmer oss på verdensbasis. Vi er så redde for å tro at vi er noe, at vi heller lar vær å prøve. Jada, vi har eksport av fisk og olje, men hvor er satsingen? Hvor er det kjente bilmerket, den populære restaurantkjeden og kleskjeden – eller sminkemerket alle har hørt om? Jo, de gode idéene ligger gjemt bak i hodet på et menneske som er redd for å satse, redd for å skille seg ut og redd for at andre skal mene at de tror de er bedre. Ola Nordmann er redd for Ola Nordmann.

For her i Norge så skrikes det i offentlige kommentarfelt om du kler deg annerledes enn allmennheten. Utleverer du deg selv på nettet så tror du at du er noe. Prøver du deg på kreative fag som skuespill, design eller musikk blir du latterliggjort helt frem til dagen du lykkes, og er du i prøvefasen klages det høyt om at du prøver å tjene penger på noe annet enn de yrkesretningene de viste deg på videregående. Hvorfor tillater vi at andre påvirker livene våre i en negativ retning fordi de selv er så misfornøyd med sine egne?

For hvor irriterende kan det egentlig være for Bodil på 50 at Sophie Elise er en bestselgende forfatter? Eller at Anniken Jørgensen trodde man gikk gravid i tolv måneder istedenfor ni? Eller at Eirin Kristiansen har råd til en Porsche Cayenne, men ikke du? Påvirker det hverdagen til Toril på 40 at Kristine Ullebø er tynn, eller at Fotballfrue fikk flat mage på fire dager? Kan noen fortelle meg hvorfor Terje på 60 bryr seg om hvor mange barn Mamma til Michelle har, og hvorfor han er nødt til å spre meningene sine i kommentarfeltet til VG?

Hvorfor heier vi ikke mer på hverandre? Hvorfor investerer vi ikke mer tid og penger i hverandres idéer? Hvorfor kan vi ikke oppmuntre hverandre, bygge hverandre opp og pusse kronene til hverandre istedenfor å vise det største tegnet på usikkerhet, nemlig å spre hat? Vi snakker stadig om at vi må bygge hverandre gode på arbeidsplassen, men hvorfor tar vi ikke dette med oss hjem?? Skjerp dere, Norge!

10 TING MOREN DIN IKKE FORTALTE DEG

– Sex handler ikke om blomsten og bien, eller hvordan man får barn. Moren din fortalte deg mest sannsylig ikke hvordan du skal reagere når noen spør om du kan kvele de eller gi de en «golden shower» under en one-nighter.

– At kroppen din er bra nok som den er. Mødre er helt ekstreme på å påføre døtrene sine slankepress, og kommer gjerne med treningstips og forslag til slankemetoder, eller skuer på seg selv i speilet og finner feil – foran deg som barn. Hvordan skal man bli fornøyd med seg selv når ikke engang din egen mor klarer å gi deg den tryggheten?

– At du ikke trenger en mann for tunge løft, skift av bildekk og endring av strømavtaler.

– Moren din fortalte deg nok heller aldri at du kunne dobbelklikke på musa di for å få en orgasme. Kanskje du gikk gjennom mange år med dårlig sex før du skjønte at du egentlig bare trenger deg selv? #girlpower

– At det er greit å bli tømmerhugger, bilmekaniker og elektriker om du ønsker det. Kvinner MÅ ikke være sykepleiere, lærere eller frisører. De kunne også fortalt oss at det var greit å bli sykepleier, lærer eller frisør. Noen foreldre er litt for flinke til å presse barna sine inn på legestudier, tannlegestudier eller juss. Du bestemmer selv.

– At det er lov å ombestemme seg, enten det gjelder studievalg, stortingsvalg eller valg i kjærligheten.

– Hvor jævlig vanskelig det er å finne en OK mann å dele livet med. Faren din var kanskje et kupp, men du skal faen meg kysse mange frosker før du finner den jævla prinsen.

– Hvor sykt kjipt mensen egentlig er. Moren din snakket vel aldri om mensenkramper, en ukes mangel på sex, blødninger gjennom klærne og alle kaloriene du får lyst til å trøkke i deg? Og at du på toppen av alt må ha det over 500 ganger. Og at du må betale for hele sirkuset fra din egen lommebok.

– Sannheten bak graviditeten. Oppklipping av dåsa, sting og arr, bekkenproblemer, morgenkvalme, hemoroider, åreknuter, underlivssopp, mangel på sex (igjen!), vektoppgangen, strekkmerkene, cellulittene og karbo-suget. Og til slutt så kommer den nydelige, dritstygge, røde, blodige ungen ut – og skriker.

– Ingenting er som på film. Det er ikke alltid en happy ending. Ingen forhold overlever på kun kjærlighet. Det kommer ingen ridder på en hvit hest og redder deg fra kjærlighetssorgen. Folk dør. Vennskap går over. Du har bare deg selv.

BACKPACKING PÅ BUDSJETT

Artikkelen er opprinnelig skrevet for Backpacker.no.

I februar reiste jeg hele USA’s østkyst fra nord til sør! Det vil si New York til Key West og Karibien. Det hele startet med en telefon fra en av designerne på New York Fashion Week som ville ha meg (!) på catwalken. Da kontrakten var signert begynte hjernen å spinne. Når jeg først er over there, hvorfor skal jeg ta til takke med å bare se New York? Før jeg visste ord av det satt jeg på nett og kikket etter billige cruise og flybilletter. En plan ble lagt. Jeg skulle se New York, Washington, Fort Lauderdale, Miami, Florida City, Everglades, Key West – og Karibien.

Hvis vi trekker fra lommepenger og tilleggstjenester på cruiset så kostet denne turen ca 20 000,- kroner per person – og da har vi en god kombinasjon av luksus og backpacker-livsstil. Prisen inkluderer:

– Flybilletten fra Oslo til New York med Norwegian med 1 kolli bagasje – 1400 kr
– En ukes overnatting på en lite, utdatert men greit hotell i Midtown Manhattan – 2500 kr
– En ukes metrokort som gjelder på alt av kollektivtrafikk i New York – 260 kr
Busstur til Washington DC – 350 kr
– To overnattinger på et helt OK hotell i Washington DC – 500 kr
– Flybillett fra Baltimore airport til Fort Lauderdale med Spirit Airlines og 1 kolli bagasje – 1000 kr
– To overnattinger i luksus-suite ved stranden – 1500 kr
– Taxi til og fra cruiseterminalen «Port Everglades» – 500 kr
11 dagers cruise i Karibien hvor du får se seks fantastiske land – 5500 kr
– Tog og buss fra Fort Lauderdale til Miami – 150 kr
– Fire netter på et supersentralt hostel på Ocean Drive, Miami – 800 kr
– Fire døgn med en Ford Mustang cabriolet leiebil – 1000 kr
– Fire netter på et romslig, sentralt og fint hotellrom i Homestead, Florida – 1500 kr
– Flybillett tilbake til Oslo fra Fort Lauderdale med Norwegian og 1 kolli bagasje – 2400 kr


20 000 kroner inkluderer ganske mye! Og selvfølgelig kan du få det både billigere og dyrere. Men så er det jo slik at dette kun er de mest nødvendigste utgiftene. Alle er avhengige av transport og tak over hodet når de backpacker, men ha i bakhodet at det bokstavelig talt flyter penger ut av lommeboka når du er i USA.

MAT OG DRIKKE

I New York er det dyrt å spise, men du får i gjengjeld utrolig mye mat, og i USA er det helt normalt å ta med maten hjem i en doggiebag slik at du kan spise middagsrestene til lunsj dagen etter. Med andre ord betaler du gjerne for to måltider. Jeg anbefaler Chevy’s mexican food (12-24$) og IchiUmi sushibuffet (30-35$)! I Miami finner du alt fra billig til dyrt, men reiser du på budsjett ville jeg holdt meg unna restaurantene på Ocean Drive. Gå heller tilbake et par gater, og spis på Washington Avenue og Lincoln Road, eller i Downtown. Her får du mer mat for pengene, og gjerne bedre service. Jeg anbefaler Rosa Mexicano (15-25$) eller Antico Pizza (12-22$)! I Homestead og Florida City er prisene generelt mye lavere enn i Miami, og også her får du mer mat for pengene. Her finner du alle spis-så-mye-du-vil buffetene, og du kan spise deg dødelig mett for en hundrelapp. Jeg anbefaler Sonny’s BBQ (8-16$). 

TIPS – MØRKETALL I LOMMEBOKA

I tillegg til nødvendige reiseutgifter, mat og drikke, så kommer det noen overraskelser man gjerne glemmer bort. En stor del av disse mørketallene kalles tips og forventes av deg etter hvert eneste måltid eller drink. I Norge tipser vi 10% hvis vi er fornøyd, men i USA skal det tipses – og som regel får du tre alternativer på kvitteringen din etter betaling, nemlig 15, 18 eller 20 prosent av regningen. Spis for 500 kroner, betal 600. På cruiset måtte vi også betale tips. Denne regningen kommer du ikke unna, og den er på ca 12$ per natt, per person – og pengene trekkes rett fra kredittkortet ditt før du forlater skipet. Med andre ord koster cruiset fort en tusenlapp ekstra. I tillegg til dette er det godt å ha noe å drikke på når du seiler på det karibiske havet i 35 varmegrader. Ønsker du drikkepakken som gir deg fri tilgang til baren koster dette deg cirka 2600 kroner i tillegg, men disse pakkene får du både billigere (alkoholfritt) og dyrere.

REIS SELVSTENDIG

Både i New York, Miami, Key West – og spesielt på cruiset og i Everglades nasjonalpark vil folk ha deg til å kjøre sightseeingbusser og båter istedenfor å reise selv. Det er det dummeste du gjør om du ønsker å spare penger! Kjør kollektivt eller lei en billig leiebil. Du får se mer, du er fri til å komme og gå som du vil, og det koster deg langt mindre penger. Vi booket ikke en eneste utflukt gjennom cruiseselskapet, men hoppet inn i taxier så fort vi kom i kai. Vi kjørte undergrunn i New York istedenfor «hop-on-hop-off» bussene, og vi besøkte Everglades i bil for å få den beste utsikten over fisk og vilt – altså krokodiller og alligatorer. Hold deg unna turistfellene!

PAKKELISTEN:

Det verste med å reise fra nord til sør er at du må pakke svært mye klær på svært liten plass. New York kan virkelig være kaldt og Florida kan være uutholdende varmt. Jeg reiste med kjæresten min, og i tillegg til håndbagasjen (sekk, selvfølgelig) hadde vi én koffert til sammen. Her skulle to personer pakke både vinterklær og badetøy – for over en måneds opphold! Det er ikke den enkleste oppgaven jeg har hatt, men jeg er veldig fornøyd med hva jeg pakket. Håndklær får du låne på hoteller, hosteller og cruise. Solkrem kjøper du der du er. Du trenger faktisk ikke mer! Nå snakker jeg selvfølgelig for meg selv, en jente på fem-og-tyve som er veldig fornøyd med pakkelisten sin. Her er den:

– Billetter, pass, esta/visum, penger/bankkort, mastercard, kamera, mobil, ladere og reiseforsikring.
– Varmt reiseantrekk bestående av ullkåpe, olajakke, hettegenser, ett par jeans, lue, skjerf og sneakers.
– To t-skjorter som også kan brukes i varmere strøk, en ekstra genser, tynne ullsokker og nok undertøy.
– En kort kjole til byliv, en lett kjole til stranda og en lang kjole til gallamiddag på cruiset. Et skjørt/shorts.
– To, tre sett med badetøy. Hudpleie, solbriller, hårbørste, sminke, prevensjon, eventuelle medisiner.
– Tre par sko. Sneakers som du reiser i, sandaler og et par høye hæler.
– En lettere jakke du kan bruke til både jeans og kjole. Olajakken er en soleklar favoritt hos meg.

FORBILDE

På cruiset klarte jeg å lese ut Sophie Elises første bok «Forbilde» på under to døgn. Og for å få det dokumentert skriftlig så skal det sies at jeg aldri leser bøker. Og om jeg gjør det, så tar det meg to til ti år å fullføre. Jepp, jeg er en av de som fortsatt holder på med Harry Potter og Fifty-shades seriene, så der har dere meg. Hun utålmodige som aldri fullfører bøkene sine. Men etter å ha lest denne selvbiografien har jeg en viktig oppfordring til alle dere som følger forskjellige blogger, nettmagasiner og instagramprofiler. Det gjelder forsåvidt alle dere som IKKE gjør det også, men som slenger litt med leppa likevel – enten det er rundt middagsbordet eller i et kommentarfelt på nettet.

«Forbilde» er en bok med en offentlig persons dypeste, selvdestruktive tanker. Vi følger Sophie Elise fra ung alder, og ser hvordan det å lese blogger og følge med på sosiale medier påvirker henne – på lik linje som at hun og mange andre i dag påvirker andre unge. Hvordan alt fra en toppbloggers kaffekopp, leilighet, ferier og tilsynelatende «perfekte liv» (her nevner hun Ida Wulff og Linni Meister) påvirker en 15 år gammel jentes tanker om seg selv og sitt eget liv, og hvordan dette får henne til å ønske seg et nytt liv så mye at hun skader seg selv med kniver, dop og omgang med feil miljø for å nå drømmen om en stor blogg, fin leilighet og kaffekopper på caféer i Oslo.

Iløpet av boken åpner hun seg om vold, sex, fester, familie, mobbing og livet i Harstad slik det faktisk var. Vi får høre om hennes psykiske lidelse, og hun kommer faktisk med et par utsagn der hun selv sier hun var psykisk syk, og at hun kanskje ble det nettopp på grunn av denne påvirkningen hun senere glemte at hun påførte andre gjennom sin egen blogg. Hun snakker om kjærlighet, kjærlighetssorg og livet som kjendis – og vi får bli med bak fasaden av en toppbloggers liv – et liv som absolutt ikke er så perfekt som mange skulle tro.

Denne boken anbefaler jeg alle å lese – som sagt, enten du er flittig bruker av blogg og sosiale medier, eller om du er den som kanskje dømmer raskt, ser ned på alle landets bloggere og ikke er redd for å ytre dine meninger i et og annet kommentarfelt. Du som bloggleser vil kanskje sette mer pris på ditt eget liv når du får bli med Sophie Elise backstage, og du som hater vil kanskje slutte å hate. Blogglivet er ikke perfekt. Jentene på Instagram har det ikke alltid bra de heller. Du ser bare det influenceren vil at du skal se – men her har Sophie Elise gjort alt annerledes. Hun legger ikke skjul på noe som helst i denne boken, og den kan være lærerik for mange unge blogglesere, og jeg vil tro alle som leser denne boka ønsker å gi henne en trøsteklem, og heller heie på henne fremfor å tråkke på henne. For hun har allerede vært nede. Så langt nede, at hun ikke bryr seg om du prøver å tråkke henne enda lengre ned. Og på tross av hvor vanskelig veien var for henne, viser hun en styrke, et pågangsmot og en målbevissthet alle kan lære av. Hun viser at hun er et sant og ærlig forbilde.

PLASTIC FANTASTIC

Jeg er endelig hjemme fra Miami. Byen du ikke blir akseptert i om du ikke har brukt servitør-tipsen din på falske rumper og nye pupper. Solskinnsstaten hvor du må bruke løsvipper og glitterøyeskygge på stranda for å være en av gjengen – byen der stranda ikke er et sted for svømming, men for twerkekonkurranser. Her hvor du rister på de falske rumpeballene dine for å få oppmerksomhet til de kuleste gutta med gullkjeder og fete biler. Byen der gutta går med silkeboksere opp til skulderbladene, og hvor den slitte, baggy jeansen henger på knærne – cirka like langt nede som det tyngste gullsmykket. Ocean Drive – gata der du ikke får kjøre inn på kveldstid om du ikke har et amerikansk flak, en hummer med led-lights eller en gullfarget mustang med gullfelger og gull-ratt. For ikke å glemme den høye musikken du er pålagt til å spille mens du ruller nedover gata – enten i cab, eller med kroppen halvveis ut av vinduet.

Velkommen til byen av plastikk. Kongestaten av kroppspress, hvor til og med de største damene går i de minste kjolene for å vise mest mulig hud. Fordi alle andre gjør det. Hvor alle servitører, bartendere og innkastere tjener til livets opphold og nye operasjoner ved å riste på de falske rumpene sine og vise frem de nye puppene sine i de største utringningene. For her skal alt vises. Til og med t-skjortene du får kjøpt i butikkene er så utringet at de såvidt dekker nippelen, og alle de som ikke har fått nok servitørtips til operasjon går med BH-stoppene høyt festet i nakken for å få maksimal push-up effekt av det foreldrene ga dem ved fødselen. Og går du på stranda i Birkenstocks og en kjole blir du nedglodd av damer med hola-hoops, høye hæler, smykker og leppestift.

Velkommen hjem fra Miami. Her er alt ekstremt, og det skremmer meg at Norge er på vei i denne retningen.

CITYGUIDE: MIAMI

Etter å ha tilbragt en uke i Fort Lauderdale, Miami og Key West vil jeg si at jeg har sett en god del av det som er verdt å se i området. Sist viste jeg dere rundt gjennom min New York City guide, men i dag er det Miami som står for tur. Mer riktig, Miami Beach. Downtown byr på et par godsaker nevnt i artikkelen, men jeg tilbragte mest tid på South Beach – en plass du bør oppleve om du reiser til Florida. Det er riktignok norske priser og til tider høyere (spesielt nå som det er sprinkbreak for amerikanerne) men du kan også gjøre som oss å bo billig på et hostel midt på Ocean Drive for et par hundrelapper per natt. Velkommen til Miami!

WINE & DINE

Ocean Drive er plassen du må du gå om du ønsker å se et dragshow, dra en tur på homsebar eller bare besøke en av de kule rooftop-klubbene. På hostellet vi ligger på har de en egen rooftop-terrace, nemlig Voodoo. Her får du rimelig drikke, tilgang på vannpipe og den feteste musikken. Langs Ocean Drive finner du også Cleveland, klubben du må dra på om du ønsker å spotte kjendiser eller om du generelt ønsker å bli sett. Her har alkoholen skyhøye priser, så vors godt! Dagsfylla tar du på Nikki Beach nederst på South Beach. Er du på jakt etter byens beste milkshake finner du den på Shake Shack og på Sugar Factory. «Insane-milkshake» på Sugar Factory er nettopp det den tilsier, helt insane. Og ja, den kan du trygt dele på to personer. Skal du ha digg burger anbefaler jeg Top Burger på Washington Avenue. Den slår Shake Shack ned i støvlene med sin Beast Burger og sine cheesy fries. Her har de også byens beste wifi! Om du vil prøve meksikansk mat som faktisk er på nivå med Mexico (I would know, jeg har nettopp vært der) bør du oppsøke Rosa Mexicano på Lincoln Road. Her får du ikke lov å dra om du ikke prøver guacamolen! De har verdens beste guaca, og det sier sitt når flere aviser har skrevet om den – blant annet Nettavisen. Den koster riktignok 15$, men du får myye mer enn nok til to personer.

MIAMI BEACH

Miami Beach består av tre områder, North Beach, Mid-Beach og South Beach. South Beach er helt klart det området som florerer mest av uteliv, sightseeing og shopping, og her finner du også Ocean Drive – den mest kjente gaten i Miami, kongen av TripAdvisor. På stranden ser du dansende damer, promotører og selgere og livvakter i fargerike livvakt-tårn – akkurat som på film. Her ligger utestedene linet opp som perler på en snor, men pass opp! Det er som regel svinedyrt her – og den norske krona er plutselig ikke så sterk lenger. En Mojito koster opp mot 24$ her, sammenliknet med prisen på 10-11$ i Wynwood eller Downtown. Du får også billigere middager og vin mot shoppingområdet på Lincoln Road, men også her er prisene stive – gjerne stivere enn i Norge. Langs Ocean Drive ligger også den populære klubben Nikki Beach. Husk at det ikke er lov å nye alkohol på stranda, og at boten for dette er på 250$. Vi gjemte ølen i turist-kopper fra supermarkedet!

DERSOM DU HAR GOD TID

Kino! Miami byr på varmt vært stort sett hele året, og dersom du har mange dager i Florida kan det fort bli «for mye» av både varme og turisme. Løsningen vår var å sjekke ut Regal movietheatre på Lincoln road, for Fifty Shades Darker hadde nemlig kommet ut mens jeg var i Amerika og den måtte jeg selvfølgelig se. Her er det førstemann til mølla når det kommer til å kapre de beste setene, for det er ingen setereservasjon. Setene er også 10 ganger bedre enn i Norge, og du får byens beste aircondition. For ikke å snakke om hvor gigantisk selve kinoen er! Den sprer seg over flere, høye etasjer og serverer både alkohol, middag og snacks til filmen. Du betaler i 1. etasje, og de klipper billetten din i 2. etasje. Etter dette kan du omtrent hoppe fra sal til sal uten at noen legger merke til det, og dermed se flere filmer for prisen av èn. Hysj hysj!

SIGHTSEEING & SHOPPING

Ocean Drive er jo som sagt øverst på TripAdvisor, så dra hit. Bare se på folka. Se på de opererte kroppene, de syke utringningene, de fulle uteliggerne, gangstergutta med slanger som kjæledyr og gutta med de kule bilene. Her er det såå mye å bare SE på! Bare sett deg ned på kveldstid og SE! På Ocean Drive finner du også Versace-Mansion, også kalt Giannis. Et utrolig kult og gammelt bygg, som også er en restaurant. Mens du er i Miami bør du få med deg litt kultur, og hva er vel bedre enn et museum? Syns du museum er kjedelig slik som meg, bør du sjekke ut Miami Museum og Erotic Art. Det koster 15$ per person å komme inn, men du får se erotisk historie fra flere hundre år tilbake og frem til dagen i dag. Utrolig kult, og veldig annerledes enn alle andre museer jeg tidligere har vært på. På South Beach ligger også LOVE/HATE, også kjent som Miami Ink. Dette er også en plass å besøke dersom du har sett det populære TV-showet som gikk på MTV på slutten av 2000-tallet. Av shopping har du Aventura Mall, Downtown Miami. Du har også Dolphin Mall og Miami International Mall 20 minutter lengre opp i byen. Den beste shoppingen på Miami Beach finner du på Lincoln Road, et åpent kjøpesenter som strekker seg flere blocks på tvers av Miami Beach. Her finner du HM, Zara, Urban Outfitters, Victorias Secret, Forever 21, Rickys (fantastisk utvalg av make-up og hårprodukter!) og alle de andre store kjedebutikkene. Du finner også Dog Bar her – en stor butikk kun for hunder med mat, klær, bånd og annet utstyr. Her kjøpte jeg Manchester United drakt til chihuahuaen min, haha! Nedover Washington Avenue finner du DASH-butikken til Kardashian-søstrene, en annen Victorias Secret butikk, Adidas, Nike og andre nisjebutikker.

EN SKJULT PERLE

Ønsker du billig øl (2 for 7$) byens beste Mojito og gratis taco på tirsdager besøker du Wynwood. Her finner du Wynwood Tavern og LA-LA LAND i samme bygg under samme eier, og de serverer hygge, dansegulv og DJ’s under åpen himmel.

NEW YORK CITY GUIDE

Jeg skal ikke utnevne meg selv som noen New York ekspert etter å kun ha vært der i en uke, men jeg vil tørre å påstå at jeg på kort tid rakk å kikke innom de aller viktigste stedene, og at jeg fikk unnagjort de største seerverdighetene. Jeg kan starte med å si at New York ikke er plassen å reise på weekendtur. Heller ingen langweekend. Skal du til New York burde du ta deg en uke fri – spesielt om du ønsker å oppleve utelivet i helgene, og ha muligheten til å ha en fyllesyk og litt redusert dag eller to. Vi var i New York fra søndag – søndag, og på denne uken rakk jeg å oppleve alt fra uteliv og restaurantbesøk, til shopping og sightseeing. Jeg rakk også å oppleve New York Fashion Week og et Broadway-show. Sistnevnte er et must om du skal besøke «the big apple».


SIGHTSEEING

For mange er dette kanskje det viktigste, nemlig å se steder, plasser, statuer og bygg man kjenner til eller har sett på TV. Og det forstår jeg! Selv opplevde jeg å se utover Manhattan fra 67. etasje i Rockefeller Center for 34$, noe jeg vil anbefale alle å gjøre minst én gang i livet. Både Rockefeller Center og Empire State Building ligger lokalisert i nærheten av Times Square og Madison Square Garden, så her kan du se mye på en dag! Selv om Times Square kun består av gigantiske, blinkende plakater er det et syn for øyet – og bildene blir fantastiske. Her finner du også byens største H&M og Forever 21! I dette området ligger også Broadway-teaterene på rad og rekke, og du kan besøke Madame Tussauds. Jeg foreslår at du går av på Penn Station og går oppover mot Central Park. Dette tar deg ca 20 minutter. Central Park er selvfølgelig også noe man bør få med seg da det er helt uvirkelig at et så stort skogsområde befinner seg midt i asfaltjungelen. Her finnes det turløyper, idrettsarenaer, caféer og små innsjøer med nydelig utsikt. Selv så vi en hel haug vaskebjørner som raidet søppelspann på nattestid! Finance District og Wall Street er et stort område i sør av Manhatten, og her kan du blant annet se børsen, charging bull-statuen og The Trump Building. Er du her nede kan du like gjerne ta gratis-fergen til Staten Island. Da får du sett frihetsgudinnen fra sjøen! I midten av Manhattan finner du også shoppingområdet Soho, Little Italy og Chinatown på rad og rekke. Jeg anbefaler deg å sjekke ut ferskvarediskene i Chinatown. Det er noe av det villeste jeg har sett!

WINE & DINE

Det vi brukte mest penger på iløpet av uken i New York var helt klart mat og drikke. Det er ikke billig å feriere her, og prisene kan sammenliknes med det norske markedet. En middag kunne variere mellom 10 og 30 dollar, og lunsjen lå på mellom 8 og 16 dollar. En drink kunne fort koste deg opp mot 20-22$ om du var på «riktig sted», men ellers var det vanlig å få seg en Corona for en 50-lapp eller en tappekranspils til rundt 30 kroner. Er du gutt i New York bør du ha med deg minst tre jenter for å finansiere utelivet – det koster deg nemlig mellom 100 og 150$ å komme inn på de fleste nattklubbene. Pengene får du drukket for i baren, men det er likevel en stor sum å bruke på byen – spesielt om du ønsker å besøke flere utesteder iløpet av kvelden. New York er ikke stedet for å dra på guttetur! Bookede bord, kjennskap til noen på innsiden eller en promotør er nøkkelen for å overleve de stive prisene og vanskelige dørvaktene. Ønsker du å komme i kontakt med promotører som kan skaffe dere gratis inngang, garderobe og rimelig drikke kan du kontakte meg. Med litt dørvaktkrangling kom vi inn på to utesteder iløpet av uken, nemlig hiphop-klubben Avenue og rooftop-terrassen PhD. Avenue var trangt, dyrt og ensformig i musikkveien, mens PhD var stort, varierende, rimeligere, hyggeligere, mer ekslusivt og hadde en fantastisk utsikt over skylinen. Vi besøkte mange restauranter iløpet av oppholdet vårt, og jeg har et par jeg gjerne vil anbefale dere. Chevy’s mexican food på 259 west, 42. street ved Times Square har den beste kundeservicen, de største porsjonene og den diggeste meksikanske maten! I tillegg til dette får du gratis refill på brus, og doggiebag om du ikke klarer den gigantiske porsjonen. Liker du sushi, asiatisk og sjømat MÅ du besøke IchiUmi på 6th avenue, 32. street ved Empire State Building. Her får du buffet for 30-35$, og du kan kose deg i flere timer. Den beste (men dog den dyreste) lunsjen spiste jeg på The Butchers Daughter i Soho. Det eneste du trenger å ha i bakhodet når du spiser middag i New york er at porsjonene er gigantiske. Du må gjerne dele med en venn eller ta med resten hjem! Og ikke tro du kommer unna fritering, hvitt brød og masse ost. Det finnes på omtrent ALT.

SHOPPING

Jeg er faktisk litt skuffet over shoppingen i New York, og syns det meste var dyrt og harry. Jeg sjekket alt fra Central Park og ned til Finance District på kryss og tvers, og alt jeg kjøpte var sminke på Sephora og en jumpsuit på en vintage-butikk ved Madison Square Garden. Selvfølgelig kan det ha noe med både valutakursen, sesongen og det faktum at jeg kanskje ikke er så overbegeistret over trendene om dagen, men forhåpentligvis har du mer flaks enn meg. Likevel anbefaler jeg shoppingen i Soho. Her finner du Zara, Forever 21, Topshop, Topman, H&M, Nike, Adidas, Sephora, Victorias Secret, Urban Outfitters med mer. Det er også noen flagship-butikker ved Times Square og Madison Square, men Soho byr på de beste butikkene samlet i samme gate. Manhattan har mange vintagebutikker, men den beste jeg var innom lå i Williamsburg, Brooklyn.

GENERELLE TIPS

Ikke hør på alle de som sier at du bare burde kaste deg inn ien yellow-cab når du skal reise noe sted. Det er dyrt med både taxi og uber, og metrokortet som fungerer på alle busser og t-baner koster deg kun 32$ i uken. I tillegg er det superlett å finne frem med appen «NYC SUBWAY» – selv om mange sier det motsatte. Bare google deg frem til hvor du skal og hvilken stasjon som ligger nærmest på forhånd, så viser kartet vei. Og tar du feil er det som regel aldri feil. Enten ender du opp på et enda kulere sted enn du hadde planlagt, ellers så snur du og er tilbake på null komma niks.

Husk at skatter og avgifter ikke alltid er satt på prislappen, og at det gjerne kan komme et par ekstra dollar på sluttsummen på kassalappen. I tillegg til dette MÅ du tipse, selv om du ikke er fornøyd med servicen. Tips er New Yorkernes lønn, og det er vanlig å tipse mellom 18-22 prosent, noe som er helt sykt i forhold til Norge. Jeg brukte nærmere 600 kroner på mat daglig! Er du heldig og har kjøleskap eller kjøkken kommer du unna med en del utgifter.

Dra på et Broadway-show. Vi så musikalen «Chicago» og den kan varmt anbefales videre til alle som liker litt morbid humor og gode, gamle musikalske slagere. Billettene er dyre og de beste plassene går fort, så bestill i god tid om du ikke har noen på innsiden slik jeg hadde. Se programmet til Broadway-teaterene her. I tillegg til dette må du gjerne se basketspillerne i Knicks eller en Zuccarello-kamp med NY Rangers i hallen på Madison!

Ønsker du å bo billig og sentralt anbefaler jeg Manhattan Broadway Budget Hotel. Det er rent og ryddig, men ikke spesielt pent interiørmessig. Det har heller ingen bar eller frokost-sal, men ligger midt mellom Times og Madison for 2500 kroner per person, per uke. Sjekk ut hotellet her eller gjennom Expedia, Hotels.com etc.

FUCKED UP KIDS

Når jeg ser hva slags press og forventninger ungdom har i forhold til kroppen sin i dag blir jeg usikker på om jeg i det hele tatt vil ha barn. Tenk om jeg får ansvaret for en liten jente som ikke er fornøyd med hvordan mammaen og pappaen hennes har skapt henne? Hva gjør jeg om jeg får en datter som ønsker seg større lepper, fyldigere kinnben, braziliansk rumpe og mindre kjønnslepper fordi hun leser nyheter, blogger, kikker på bilder i en app og blir påvirket av hva ungdomsskole-gutta ser i pornofilmene sine? Hvordan skal jeg forklare henne at hun er bra nok? Hvordan skal lille jeg klare å endre hennes tankesett?

Hjelper det å vise henne mine komplekser? Strekkmerkene jeg fikk på hoftene i puberteten, den lille ekstra-rumpa som henger under den vanlige rumpa og ryggpuppene som presses ned av en BH som skal presse magepuppene opp? Hjelper det å fortelle henne at jeg, som en trygg og selvsikker 25 åring, booket botox-time til pannen min to ganger fordi usikkerheten tok overhånd etter en late-night-session på Instagram? Jeg møtte opp på botox-konsultasjonene. Tok jeg botox? Nei. Øyebrynet mitt klarer seg uten. Jeg ser riktignok ut som en sarkastisk og overlegen bitch med det hevede brynet, men det får så være. Kjæresten min sa noe her om dagen som fikk meg til å tenke på hvor teit jeg var som i det hele tatt vurderte å sette den sprøyta i brynet.

– «Tenk at du holdt på å ta botox i brynet a, haha!». Hånlig, men det var nettopp det jeg trengte.

Presset unge jenter opplever i dag er større enn noen gang, og selv om vi hadde et noenlunde press på ungdomskolen selv, så er det ikke sammenlignbart. For ja, presset var der i vår ungdomstid også, bare på en litt annen måte. En litt mildere måte. Nei, jeg vurderte nok ikke silikon selv om jeg ble mobbet for å ha mini-tits i syvende klasse, men jeg begynte på p-piller lenge før jeg var seksuelt aktiv bare fordi de andre jentene i gjengen gjorde det. Så jeg kødda jo med kroppen min jeg og, uten å tenke på konsekvensene som fulgte i ettertid. Helsesøsteren på stasjonen hadde til og med skrevet tvilen sin inn i merknadsfeltet på maskinen sin, og jeg husker mamma leste denne setningen i journalen min.

– «Får synfase som prevensjon. Ikke er overbevist om at hun er seksuelt aktiv. Mulig press fra venninner?».

Synfase er forresten høyhormonelle p-piller, noe jeg ikke ville unnet min verste fiende å starte på. Etter hva de pillene gjorde med kroppen min som fjortenåring burde de vært forbudt. Hvis ikke du er veldig keen på heliumballong-ræv og svære, hovne pupper. Og om det hørtes ut som en snarvei til Kardashian-kroppen i forhold til operasjon kan jeg meddele at trynet ditt hovner opp like jævlig, og at strekkmerkene sprer seg over rumpeballene sine som ild i tørt gress.

Motepresset var kanskje det største problemet på min tid, og selv om jeg til tider «hatet» mamma for at hun ikke alltid gadd å følge den fasjonable sildstrømmen på Eknes Ungdomsskole, er jeg jævlig glad jeg var ung da, og ikke i dag. Hadde du ikke de nye Miss Sixty buksene, de høye buffaloskoene, Tiger-belte eller logo-klær fra J. Lindeberg så kom du fra en fattig familie og ble utstøtt fra jentegjengen. Friis & Company vesker var det eneste som gjaldt, og du skulle ha de i både rosa, blå og gul. Du var ikke kul før du hadde fått piercing i navelen, og undertøysskuffen skulle være fylt opp med Bjørn Borg boksere så du kunne flashe de over buksekanten.

En ting er at det er populært med insta-bryn og contouringpalett fra Anastasia Beverly Hills, for makeup er gøy og uskyldig, men at det skal bli normalt å stikke leppa og kinnene sine fulle av fillers før du i det hele tatt har begynt på videregående kan jeg ikke forsvare. Jeg skrev en reportasje for KK.no en gang, og da fant jeg ut at det ikke er noen statlig lovpålagt aldersgrense på å få sprøyter kjørt inn i ansiktet sitt, og at mange klinikker gjør det på jenter helt nede i 16-års alderen. Og når veien til et nytt utseende er så kort, forstår jeg at mange kanskje tar lett på det å operere både nese, pupper og rumpe i ettertid. Og det er synd, men det at unge jenter skal sitte med speil under rumpa for å vurdere fasongen på underlivet sitt er helt fucked up. Om du ikke klarer å ha sex, sykle eller ri på hest så er du i mine øyne godkjent for operasjon, men musa di trenger virkelig ikke å se ut som et operert hakk mellom lårene dine. Altså hvor mange skal se den? Hvor mange skal GLO på den? I dagslys?! Hvor ofte kikker du på den selv? Jeg kan love deg en ting, og det er at jeg aldri setter meg ned med speilet å kikker på min egen. Det er jo faen ikke normalt.

Unge jenter burde tatt seg en tur til fødestua på sykehuset for å få en realitetssjekk. Den musa sprenger når du føder uansett, så hele poenget med operasjon er jo borte. Den er der for å gi deg nytelse. For å reprodusere. For at du skal bringe barn til verden. Så hvorfor i alle dager sitter du der på baderomsgulvet å stirrer på den til du finner feil?? Etter en tur hos jordmor-matja på fødestua kan de løpe over til onkologisk avdeling å se hva livet egentlig dreier seg om. Her opererer man kun for å overleve, og eneste grunnen til å fylle titsa med saltvann er hvis den ene har «falt av» i kreftbehandlingen.

AU PAIR

Statistikken forteller oss at over 40 prosent av alle inngåtte ekteskap ender i skilsmisse. I Norge innfris 10 000 skilsmisser årlig, og grunnene er mange. Den største grunnen er utroskap, men utroskap oppstår ofte i situasjoner man kunne ha unngått om man bare så hverandre, lyttet til hverandre og samarbeidet litt bedre. Vi har ikke nok tid med hverandre, og den tiden vi har sammen bruker vi på å hakke på ting partneren har gjort feil – eller ikke gjort i det hele tatt. Vi hjelper hverandre ikke nok i hverdagen – dette gjelder spesielt samarbeidet om barna etter endt arbeidstid. Vi går også fra hverandre på grunn av dårlig eller ulik økonomi, sykdom eller plutselig rusmisbruk og alkoholisme. Vi inngår også ekteskap for tidlig uten å kjenne hverandres vaner, uvaner og rutiner, noe som ofte fører til krangling fordi vi ikke klarer å senke forventningene til hverandre og forholdet. Vi er i tillegg til alle disse utløsende faktorene omringet av sosiale medier og dating-apper, og veien til utroskap har aldri vært kortere.

Så hva er løsningen? Au Pair – for de som tåler den økonomiske utfordringen det medfører, naturligvis. Ikke bare hjelper det på den store arbeidsløsheten unge og utenlandske jobbsøkere opplever, men en slik utveksling binder også land og mennesker sammen og lar oss lære med om andre kulturer. Det kan som hovedgrunn redde parforholdet fordi man får mindre å krangle om. Huset er alltid rent, det ligger ikke leker og klær strødd overalt og matinnkjøpene er gjort etter deres egen liste uten at noen trenger å ta seg bryet med å dra på butikken. En Au Pair kan i tillegg hjelpe til med barn og kjæledyr, men dette er jeg litt imot da det å skaffe seg unger og husdyr er et valg man selv tar med viten om tidsbruk og andre «konsekvenser». Men selvfølgelig, en barnevakt under samme tak når dere tar parforholdet med ut på en pleiende date er aldri feil.

En Au Pair krever gratis kost og losji, og blir nesten å regne som et nytt, midlertidig medlem av familien. Au Pairen skal også ha tilgang på eget rom med tilhørende bad i huset. I tillegg til dette skal Au Pairen ha 5600,- kroner på konto til en fast dato hver måned – før skatt, heldigvis. Vertsfamilien er i tillegg til dette pliktet til å oppmuntre og betale minst 8400,- kroner i året for norskkurs eller annen utdanning. I tillegg til dette må alle Au Pairer ha en egen forsikring på cirka 2000,- kroner i året. Totalt vil en Au Pair koste familien din 120 000 kroner, altså 60 000 kroner per hode.

I en travel hverdag er det lett å glemme innkjøp, klesvask, oppvask, gulvvask, støvsuging, bytte av sengetøy og baderomsvask. Ting som kan gå partneren din på nervene over lengre tid. (Ja, jeg kjenner følelsen). Jobber du overtid kan løsningen være å ha noen som kan kjøre barna til fotballtrening eller pianotimene, og en som kan lufte hunden. Jeg vet hvertfall at jeg aldri hadde vært i tvil om hva jeg ville gjort om jeg var i et økonomisk stabilt forhold og hadde et familieliv jeg ønsket å kjempe for. Jeg sier ikke at denne løsningen fikser alle problemer, men man får mer tid til hverandre. Kos, datenights, sex – alenetid uten krangling. Og pleier man forholdet på riktig måte er sannsynligheten for at en av partnerene er utro mye mindre.

Er det verdt investeringen?

LIVET I KOLLEKTIV

LES MIN UKENTLIGE SPALTE HOS FEMELLE.NO HER

Du våkner først i huset på en fyllesyk søndag, og innser at det har vært nachspiel mens du lå å sov. Middagen du lagde i går sto klar til å nytes i kjøleskapet med aluminiumsfolie rundt seg, og repareringspilsen fra Kronenbourg sto klar i hylla i kjøleskapsdøren. Det som skulle bli en fredfull søndag ettermiddag med lasagne-rester, pils og Valkyrien på TV ble plutselig til noe helt annet enn du hadde forestilt deg. For når du bor i kollektiv bestemmer du nemlig ikke en dritt, og førstemann til mølla-prinsippet regjerer sterkere enn når det var fredagspizza i kantina på ungdomsskolen. Lasagnen hadde roomiene dine spist opp på nachspiel, og pilsen hadde de selvfølgelig delt ut til en venn. Valkyrien ble erstattet med et eller annet såpeopera-drit, for noen kom deg til forkjøpet i sofaen. Det eneste du kan gjøre er å lage deg en ny middag med restene i kjøleskapet, for bilen din står selvfølgelig igjen der du vorset i går.

Du vet du har kjøttdeig i fryseren etter forrige harryhandel, en maisboks eller to i skuffen, og et par avokadoer på benken. Gulost har du bestandig, og har du flaks ligger det noen cherrytomater og en agurkstump på kjøkkenbenken fra salaten til middagen i går. TACO! Det du glemmer i denne beregningen er at du bor i kollektiv. Du vet ikke hva du har. Du vet aldri hva du har. Maisen lå i fellesskuffen, så den er selvfølgelig borte. Gulosten er tom, for noen hadde veldig lyst på gulost på brødskivene sine før jobb. Grønnsakene ble spist opp til lasagnen på nachspiel, og avokadoen spiste roomien din før trening fordi det er sunnere enn banan. Så det du sitter igjen med er en banan og en pakke kjøttdeig, og sist jeg sjekket hjelp det lite å være kreativ om du kun hadde en banan og litt opphakket ku. Du blir nødt til å bruke 300 kroner på kebab fra just-eat appen, og forbanner deg over at de siste kronene før lønning brukes på mat – når du egentlig hadde mat.

Det er mandag, og du har hjemmekontor. De andre i huset er på skole og jobb, og den skitne nachspiel-leiligheten er det ingen som har tenkt på å rydde eller å vaske. Du står der igjen med en kjøkkenbenk full av pant og middagsrester, en oppvaskmaskin som er full og møkkete, og et klissete gulv som ikke likner grisebingen. Du blir nødt til å vaske – fordi du er den eneste som er hjemme å stirrer dritten i brunøyet mens du prøver å konsentrere deg om å kun stirre inn i macbook-skjermen. De du bor med forstår ikke konseptet med hjemmekontor, og slenger gjerne ut en kommentar om at du kan stå for husvasken – for du er jo bare hjemme? Og mens du sitter der alene foran skjermen og har lyst på popcorn og saft innser du at det mest sannsynlig er tomt for popcorn eller saft igjen.

I et kollektiv blir plantene enten vannet for mye – eller så tørker de ihjel. Søppelbøtta er alltid full, men den tømmes altfor sjeldent. Under toalettpapiret på badet henger det en tom rull som ingen gadd å fjerne før de kastet en ny rull oppå. Det er ingen som bryr seg om pant, glass og metall eller annen kildesortering. I et kollektiv kan alt fra melkekartonger til ølflasker oppbevares på kjøkkenbenken som pynt. Kaffe har vi aldri, og har vi saft så har vi plutselig fem flasker av den samme safta som ingen av oss egentlig liker. Og har man noe spesielt godt, nytt eller sjendent man ikke vil dele, så gjemmer man det på rommet sitt. For ikke å snakke om det man kanskje ikke vil ha på rommet sitt, men i fellesarealet. PYNT! Alle fortjener sin plass i fellesarealet, men når én liker minimalisme og grafiske print, den andre sølvfat og telysestaker, og den siste liker porselenspynt fra 60-tallet – DA blir det kaos.


Hvordan man overlever i kollektiv i en alder av 25 er for meg fortsatt ganske utrolig. Men jeg er heldig som bor med de beste. En gutt på 26 og en jente på 28. Ryddige og snille folk som mest sannsynlig gjør det å bo i et kollektiv til en lek i forhold til hvordan det kanskje er for andre i samme situasjon. Jeg trives, men kjenner at det ikke blir permanent. Kanskje det nærmer seg på tide å vokse opp for meg og?