Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

FRONTSJEF I LOKALAVISA!

«DET ER IKKE PLASS TIL DEG I BRANSJEN!»

KUPPET ENEBOLIG OG FLYTTET INN PÅ EN UKE

VIXEN INFLUENCER AWARDS

GLAM MAKE-UP PÅ 20 MINUTTER

MY GLAMSQUAD

VIDEOBLOGG: EN MÅNED I AMERIKA!

BACKPACKING PÅ BUDSJETT

NEW YORK FASHION WEEK

Å VÆRE DELTAKER I REALITY-TV

Arkiv for kategorien 'TOP MODEL'

ET UFORVENTET MODELLOPPDRAG (!)

Jeg skjønner ikke hvorfor helgene går så fort! Dersom man har planer på lørdagene, så er det liksom bare et lite knips, så er man tilbake på kontoret igjen. Denne helgen har jeg gjort noe veldig morsomt, nemlig et modelloppdrag for Studio Alf! Frisørene på avdeling Grensen stylet meg og Top Model-kollega Jannie til hårshow i ekte «avant garde» stil, og dette var selvfølgelig noe vi hadde fått beskjed om fra før av, sammen med inspirasjonsbilder. Det vi derimot ikke (!) hadde fått beskjed om, var at catwalk-oppdraget vi var booket inn til skulle være en danseoppvisning! Og som nordmenn flest liker jeg meg best i «the center of attention» når jeg har litt alkohol innabords – spesielt når jeg må danse. Men neida, denne dama hadde parkert bilen på togstasjonen, og måtte nøye seg med en liten Corona før showet. Jeg gruer meg til filmen fra showet kommer ut, for å si det sånn! Heldigvis var det andre som var kleinere enn meg. Jeg tar jo det meste på strak arm – også dette – og det var jo veldig gøy!

Jannie i frisørstolen, trygg i Kathrines hender

Min avant-garde styling

De eneste tre avant-garde modellene foran presseveggen


Du kan tro jeg lo når jeg sjekka kamerarullen etter dette fallet!



Alt i alt var det en helt konge dag, og jeg vasket ikke ut kreppvolumet før nå. Jeg ELSKER håret mitt på dette bildet her, og har bestemt meg for å gå til innkjøp av krepptang OG utsette brunette-prosessen til høsten. Jeg får aldri bestemt meg ass..

HVA SKJEDDE ETTER TOP MODEL?

Det er ett år siden mitt livs største eventyr tok slutt, og hvordan det var å plutselig være tilbake i den «virkelige verden» er noe jeg husker som om det var i går. Nå har jeg fått hele opplevelsen litt på avstand og er klar for å snakke om de første dagene etter hjemreisen. Jeg hadde hatt syv uker med totalforbud mot telefon, nyheter, internett, tv og kontakt med omverdenen var slutt, og juryen hadde sendt meg hjem fra Top Model på målstreken – rett før finaleuken. Jeg visste at det nærmet seg slutten allerede før jeg fikk beskjeden om at jeg var ute, så jeg takket for meg, tok bilder av hver eneste krik og krok i huset for å vise familie og venner, og pakket kofferten for første gang som om jeg faktisk skulle reise hjem. Alle de andre gangene hadde jeg kun pakket fordi vi fikk beskjed om det, og jeg lot alltid noen ting ligge igjen i huset. Men denne gangen brettet og pakket jeg alt. Nøye.

Det morsomste er at jeg var litt sur. Jeg ville til Holmsbu på fotballens dag 09.07.
Jeg ble sendt hjem 11. Jeg var så sur for at jeg ikke gikk ut uken før. Haha!

Innspillingen var i gang, og jeg så allerede på oppførselen til juryen og crewet at det var min tur. Jeg kom utrolig godt overens med alle i teamet, og de unngikk meg litt i timene før innspilling slik at jeg ikke skulle skjønne at det var min tur. Men det var nettopp dette som fikk meg til å skjønne at det var nettopp min tur. Jeg hadde alltid kødda mye med teamet, og de kødda med meg, men denne dagen var alt annerledes, og de virket nesten triste rundt meg. Jeg la også merke til måten kameraene pekte på meg i tide og utide, og at regissørene ville melke personligheten min det siste døgnet ved å få meg til å gjøre mest mulig sprell foran kameraet før jeg gikk ut. Dette er noe jeg er glad for, for jeg mener helt ærlig at jeg fikk den fineste og best fremstilte avslutningen av deltakerne der inne.

Tårene rant fra både deltakere og jury da jeg gikk ut. Til og med crewet gråt da de fulgte meg til rommet jeg skulle bo på før hjemreise. Jeg ble invitert med på middag og fest med crew, jury, frisører, stylister, makeupartister, castingansvarlige og klippermen, og fikk en fantastisk avslutning på eventyret mitt. Selv gråt jeg ikke en tåre – jeg fokuserte kun på forskjellen mellom topmodel-boblen og verden, var overivrig på å få ladet opp telefonen min, og sjekking av nyheter.

Festen tok slutt klokken to på natten, og klokken fem ble jeg hentet av Eddie, en av sjåførene våre. Han kjørte meg til flyplassen og hjalp meg med bagasjen – etter det var jeg på egenhånd på Lisboa flyplass. Jeg har flyskrekk, men selv om jeg fløy alene var jeg ikke det minste redd. Jeg var nok bare veldig gira og utmattet på samme tid, men jeg husker jeg satt sammen med en stor familie som hadde vært på reise i Brazil. De snakket om den fantastiske to-ukers ferien sin som om det var det største eventyret i verden, og jeg hadde så lyst til å fortelle noen utenforstående om mitt lille eventyr. Dessverre hadde jeg signert en kontrakt med produksjonsselskapet, så jeg tiet om hva jeg hadde gjort og fortalte at jeg hadde vært på jobbreise alene som journalist. Alle i Norge sov, så jeg turte å logge på sosiale medier for å oppdatere meg på familie – og vennefronten, men jeg fortalte ingen at jeg var på vei hjem. Jeg var for sliten. Jeg orket ikke spørsmål, besøk og mas – jeg hadde tross alt mitt første alene-øyeblikk på nesten to måneder. Jeg kontaktet ikke mamma før jeg var på togstasjonen i Drammen, og da kom hun å hentet meg. I dagene i ettertid ble jeg boende der, på pikerommet. Samboeren min hadde flyttet ut, leiligheten var tom, bikkjene var borte og ting var litt uvant. Litt er kanskje å overdrive. Veldig uvant! Alt var uvant. Jeg ville ikke reise hjem i fare for å få en skikkelig knekk. Så jeg sov. Jeg var vant til å bli vekket av kameraer. Jeg var vant til å bli ropt ned på «synk», altså intervjuer. Jeg var vant til å alltid ha kjøleskapet fullt, middag på bordet og masse folk rundt meg. Nå fikk jeg sove i fred for første gang siden mai.

Den første telefonsamtalen jeg tok når jeg kom hjem var med Astri i TV-Norge. Hun hadde sett første og andre episode allerede, og kunne fleipe med at Top Model omtrent handlet 99% om meg. Jeg hadde henne på høyttaller, og mamma var så stolt. Jeg fikk så mye skryt fra hele produksjonen, og det gjorde det hele verdt det, selv om jeg på noen tidspunkt var lei hele opplegget. I dag ser jeg tilbake på eventyret som noe jeg aldri ville vært foruten, og jeg skulle gjort hva som helst for å oppleve det igjen. Jeg har fortsatt daglig kontakt med de andre deltakerne som jeg ser på som mine søstre og jeg er en stor erfaring rikere. Jeg har blitt kjent med meg selv på nytt, og vet nå hvor mye jeg tåler, hva jeg absolutt ikke tolererer, og hvor grensene går.

Takk til TV-Norge, Discovery og STO-CPH productions. I had the time of my life!

BEHIND THE SCENES: NY FASHION WEEK

Første møte med hele gjengen på Friday’s på Manhattan:

Jannie hadde med seg søstrene sine og moren sin, og jeg hadde med meg kjæresten og to venninner:

Vi er curvy-models. Her gikk det ned burgere, quesedillas og fries, og ingen brydde seg:

Designeren var så snill å ga alle hvert sitt antrekk til å bruke mens de så på shwet! Dette fikk de beholde:

Kjæresten min visste kanskje ikke helt hva han gikk til da han sa ja til å bli med, men han fikk øl og holdt kjeft:

Jannie og jeg møtte opp tidlig, og ble de første i hår og makeup:

Her fikk det nye Balmain-extensionet mitt gjennomgå med tørrføning, ukjente stylingprodukter og tupering:

Jeg holdt liveshow på Facebook og fikk en mobilregning på 2000 kroner. Liveshowet kan du se her <–

Make-up Forever var ansvarlig for alle modellene som skulle gå på Fashion Gallery, New York Fashion Week:

Første gang jeg prøver antrekket på slik det skulle se ut under showet. Dette er 15 minutter før catwalk-debuten:

Feiring av at det hele var over! Designeren og familien tok oss alle med ut på middag og vin:

Etter et langt og koselig besøk på denne italienske perlen dro vi på PhD Lounge og festet til morgengry:

10 TOP MODEL FUNFACTS:

1. Deltakerne finner ingen jurymail i et tilfeldig rom, men vi blir hentet av regi og får beskjed om hvor den ligger og at vi skal rope på de andre jentene. Hver jurymail vi fikk ble lest 3-4 ganger på grunn av feil i språk og uttalelser, eller fordi de ønsket nærbilder og langdistansebilder om hverandre.

2. Hver gang vi gikk ned trappene og ut døren på vei mot judgement-day, så hadde vi egentlig 2-3 timer til i huset til å sole oss, spise, skravle eller pynte oss. Det er fordi filmcrewet må rekke å filme oss, og i tillegg komme seg ned for å rigge opp til jugdement-day. Så derfor var det til tider avvik i antrekk og make-up/hår, selv om vi egentlig skulle se ut som vi gjorde under filmingen.

3. Før «innsjekk» i huset bodde vi landsvis på hvert vårt hotell rundt i Estoril/Cascais i Portugal. Vi var på dette hotellet i to døgn, og iløpet av disse dagene ble vi kjent med tv-kanalene, hverandre og det nye konseptet. Vi gjorde også en del intervjuer, og det var veldig viktig for produksjonen at vi ikke møtte på noen av de andre deltakerne.

4. Huset hadde glassdører overalt, så om du satt på do eller dusjet så var det alltid en viss fare for at du ble filmet. Dette tar de selvfølgelig ikke med på TV, men Gud veit hvor mange ganger produksjonen så oss nakne! Eneste plassen som ikke hadde glassdør var dusjen og toalettet i kjelleren – og jentene løp gjerne dit om vi hadde problemer med magen, haha!

5. Både jeg, Martine og Guro snakket om å trekke oss, men det ble det heldigvis ikke noe av. I begynnelsen følte vi litt på det at konseptet ikke var helt som vi trodde, og at det å være seg selv kanskje ikke var bra nok likevel. Det endret seg heldigvis utover sesongen, og jeg angrer ikke ett sekund den dag i dag!

6. Castingprosessen var relativt kort, og det gikk kanskje to uker fra søknaden var sendt til svaret var ja. Jeg var først på casting i Oslo, så i samtale med en reality-psykolog (yup, that’s a thing) og så måtte jeg sende inn noen bilder i bikini og en video. Det morsomste av alt var når jeg fikk mail på 17. mai (!) om at jeg måtte maile inn en video iløpet av morgendagen, så jeg satt fyllesyk i bilen og filmet en «velg meg» video. LOL!

7. Produksjonen syns vi kranglet for lite, og kom på ett tidspunkt opp til huset og sa «dere er ikke på leirskole!!».

8. Vi hadde det jævlig bra, og varf sykt bortskjemte. Vi hadde tilgang på alt vi ville ha til enhver tid, og kunne fylle ut et A4 ark daglig med ting vi ønsker å kjøleskapet. Vi hadde også tilgang til bassenget døgnet rundt.

9. Sync er intervjuene vi gjør når vi sitter alene på tv-skjermen og snakker om ting som skjer i programmet. Jeg var nok den som ble kalt inn oftest til sync, og grunnen er vel ikke noen annen enn at jeg var underholdende og snakket rett fra levra? Men mange av de andre jentene skjønte ikke hvorfor jeg alltid ble kalt inn, og trodde i begynnelsen at jeg slang mye dritt om de. Haha!

10. I Top Model er det ikke overvåkningskameraer slik som i mange andre reality-program. Her blir vi rett og slett fotfulgt av en fotograf med filmkamera, en lydmann og en regissør som stiller spørsmål og får igang samtalene.

TOP MODEL EXIT

Dagen jeg kom hjem fra innspillingen i Portugal lagde jeg en video til dere. En video jeg aldri rakk å legge ut, men som jeg tenkte kunne følge dette innlegget. Denne videoen var åtte minutter lang, og forklarte alt jeg følte på en utrolig god måte. Denne videoen eksisterer ikke lenger. Telia klarte ikke redde de 100 hellige gigabytene jeg hadde inne i telefonen min, og iCloud har rett og slett rævkjørt meg ved å lagre alt fra telefonen min med unntak av det viktigste: alle bildene og videoene. Så jeg får prøve å forklare meg så godt jeg kan. Så godt jeg husker.

Filmen ovenfor ble laget samme dag som vi hadde photoshoot for Helly Hansen. Jeg var lei av alt spillet i kulissene, og ville bare hjem. Jeg hadde lenge følt at det hele var planlagt fra begynnelsen av, og mange av oss visste at vi ikke hadde en sjans til å vinne uansett. Vi var flere som bare var «in it for the long run» og ville se hvor langt det var mulig å komme, men etterhvert følte jeg at de kun beholdt meg fordi jeg lagde komedie for TV-titterne. Og det er helt greit! Det er tross alt TV og underholdning jeg ønsker å jobbe med, men det hele ble for uprofesjonelt mot slutten, og det fortalte vi produksjonen.

Vi var flere som lenge hadde en mistanke om at ting var mer planlagt enn vi kanskje hadde trodd på forhånd. Vi følte at alt var planlagt ned på et nivå hvor til og med make-up, styling, utdelt «pose» (vi fikk sjeldent velge posering selv da vi jobbet med Janka og Joona) og antall minutter foran kameraet spilte en rolle. Det varierte såpass fra uke til uke, og fra person til person. Og vi visste omtrent bestandig hvem som skulle hjem, basert på nettopp disse tingene. Produksjonen sa til og med til oss at vi var den smarteste reality-gjengen de hadde jobbet med, og at vi måtte slutte å overtenke, analysere og konspirere. Noe som er svært vanskelig med tanke på at man ikke en dritt å gjøre.

På innspillingsdagen av Helly Hansen fotograferingen fikk jeg utdelt en jakke som ikke passet og sko som var for små. Det var muligheter for å vinne en stor kampanje for Helly Hansen, og det beste bildet vant. Jeg fikk et antrekk som hverken passet eller matchet, og jeg visste allerede på forskudd at jeg ikke kom til å vinne uansett. Janka sa at dette var min shoot, og jeg kunne være den utadvendte, smilende Benedicte jeg alltid var. Men når det kom til stykket var det ikke bra nok det heller.

De andre fortalte meg at de sto oppreist under fotograferingen, så det var det jeg øvde foran speilet på. De fikk i tillegg til dette bestemme posering og blikk selv. Da jeg kom opp til shooten ble jeg bedt om å sette meg ned. Og da jeg fikk beskjed om å smile, var det ikke pent nok med tenner. Jeg fikk heller ikke se ut, men ble bedt om å stirre rett i kameraet under hele shooten. Med andre ord fikk jeg ikke være den utadvendte, smilende Benedicte likevel. Og i følge programmet slik det er klippet på TV hadde jeg noen gode bilder med store smil, noe som absolutt ikke er synlig på exit-fotoet. Jeg følte meg manipulert, stylet og dirigert ut av hele konkurransen og ville bare hjem. Etter alt dette hadde jeg en konflikt med to av regissørene som vridde og vendte på alle ordene mine i tillegg til å løpe etter meg i huset for å filme at jeg var frustrert, forbanna og lei meg, og jeg nådde bristepunktet så hardt at produksjonen måtte sette en stopper for det hele. Jeg var helt knekt, sliten og lei denne dagen. Dette visste nok ikke juryen heller da de sendte meg hjem. Alt dette ser dere naturligvis ikke på TV, og det er jeg faktisk veldig glad for selv om det hadde gitt alle et nytt syn på hele hjemreisen min.


Da jeg kom hjem fikk jeg derimot et helt annet syn på saken. Jeg fikk så mye skryt av juryen, og jeg kunne ønske jeg husket alt de ikke fikk med på tape. Heldigvis har jeg dagboken min. Den fine, nøyaktige dagboken min som bekriver alt jeg følte så bra at jeg føler det samme mens jeg sitter her å skriver. Jeg fikk så mye skryt av produksjonen ved min exit. Av castingansvarlig. Av produksjonkoordinatoren. Vi snakker avskjedstårer – fra produksjonen! Av regissørene, fotografene og lydmennene fikk jeg høre at jeg hørte hjemme foran TV-skjermen. Jeg måtte jobbe med barne-TV. Jeg måtte jobbe i radio. Klipperen utnevnte meg som sin soleklare favoritt, og jeg avsluttet oppholdet mitt i Portugal med en fantastisk middag med hele crewet i tillegg til noen pils med både frisører, stylister, make-up artister og fotografer.

Jeg ville aldri vært foruten dette eventyret, men jeg tror mange realitydeltakere føler det samme når de er i akkurat den situasjonen. Man har ingenting annet å tenke på, og «bobla» er den eneste realiteten som eksiterer. Du glemmer at det du driver med ikke er viktig. Du glemmer de på utsiden. Du glemmer at verden går videre mens du er innelåst i et hus i et fremmed land med masse fremmede folk. Jeg har absolutt ingenting imot hverken produksjonen, juryen, fotografene eller regissørene. Nå som jeg har fått det hele på avstand har jeg forstått at de bare har gjort jobben sin. Kanskje ikke helt politisk korrekt til tider, men nå er det jo sånn at vi lager TV, og underholdning kommer ikke bestandig av seg selv. Derfor vil jeg bare si at jeg anbefaler alle å melde seg på neste sesong av Top Model – for det ser jaggu ut som det blir en sesong til takket være samarbeidet mellom oss deltakere og produksjonen som sammen har oppnådd gode seertall. Takk for alt! I fucking love every single one of you! ♥

TOP MODEL: VIDEOENE DU ALDRI SÅ

MAC MAKE-UP LESSON & NYFW FITTING

OBS: DETTE ER IKKE ET BLOGGSAMARBEID, MEN EN KONKURRANSE JEG VANT I TOP MODEL 2016.

I forrige uke var jeg i Oslo å hentet ut premien jeg vant i forbindelse med Top Model der jeg sminket meg til seieren av en Mac make-up lesson og en goodiebag med valgfrie Mac produkter. Marthe Gillebo var makeup-artisten min under siste del av innspillingen i Portugal, så det var naturlig for meg å bruke henne som læremester under seansen på Steen & Strøm. Hun lærte meg å legge en smokey kveldslook, og lærte meg i tillegg et par triks for å fremheve kinnben og for å få bustete bryn.

Jeg valgte noen produkter til bryn, lepper og huden i tillegg til å teste den nye highlighteren «double gleam». Jeg er helt avhengig av highlighter og glød i huden generelt, og for å få enda mer glød tok jeg med meg denne strobe-kremen (som legges på etter fuktighetskrem, før primer) i fargen «peachlite». Og MAC FIX+ har jeg jo vært totalt avhengig av etter innspillingen i sommer, så den ble med hjem som en liten bonus. Jeg elsker den! Alle som booker en Mac makeup-lesson får i tillegg til veiledning et face-chart hvor læreren din beskriver hva dere har gått gjennom og hvilke produkter som er brukt i tilfelle du vil kjøpe de.


Etter et raskt Oslo-besøk tok jeg turen videre til Sandvika for å møte Pernille Fristad, gründeren bak Kepaza som jeg skal gå catwalk for under New York Fashion Week i februar. Vi dro hjem til barndomshjemmet hennes og jeg fikk hilse på hele familien! Jeg fikk i tillegg servert deilig mat, og jeg fikk kjenne på gjestfrihet som aldri før!

TOP MODEL FINALEFEIRING

I dag er det atter en gang duket for samling på TV-Norge huset i Nydalen. Alle de norske jentene og teamet fra FEM skal ha finalefeiring med tapas og sushi, og snakke litt om hvordan det hele har vært. Jeg gleder meg til å se alle sammen igjen! Martine og Jannie ser jeg innimellom, men de andre har jeg ikke sett siden forrige samling for et par måneder siden. Guro flyr inn fra Bergen i tillegg, så det blir ekstra stas! Vi blir jo omtrent som en familie. Jeg tror ikke man aner hvor nære venner man kan bli med fremmede før man finner seg selv i den samme bobla.

Følg dagen min gjennom snapchat! Legg til HAUGAARD91. Jeg legger til alle ♥

SVAR PÅ SPØRSMÅL OM TOP MODEL

Er det noen «dødtidsdager» mellom hver episode, i så fall hvor mange? Eller skjer det noe hver dag?
– Det er ingenting som heter fri eller helg i TV-innspilling, iallefall ikke Top Model. Her er det opp å stå tidlig hver morgen og gjøre seg klar for challenge, shoot eller judgement-day! Jeg hadde èn fridag på nærmere 7 uker, så du kan tenke deg hvor sliten jeg var når jeg kom hjem!

Vet du hvorfor Paulina stormet ut da hun fikk vite at hun var videre? Har du snakket med henne i ettertid?
– Alle jentene fra årets Top Model snakker sammen nesten på daglig basis gjennom facebookgruppen vår. Det samme gjelder Paulina. Paulina sier selv at hun dro på grunn av hjemlengsel, og det at hun og Kathleen var veldig close i huset gjorde det kanskje enklere for henne å ta avgjørelsen om å dra hjem. Hun ville med andre ord hjem selv, men hun burde kanskje trukket seg på en annen måte enn å storme ut å bli diska, så hadde kanskje Kathleen blitt værende en uke til?

Hva syns du om at Ronja røpet vinneren før Norge fikk se finalen?
– Ronja har ikke gjort noe galt i denne situasjonen. Det er ikke hennes skyld at programmene ble lagt opp på forskjellige dager, det er noe kanalene må ta på seg. Personlig mener jeg selvfølgelig at finalen skulle blitt sendt på samme dag, men igjen så var følgerne klar over nettopp dette og kunne valgt å ikke gå inn på de andre deltakernes profiler i sosiale medier akkurat dette døgnet.

img_5251

Synd du gikk ut, likte deg veldig godt! Og når de viste det «beste» bildet ditt, tenkte jeg bare «det der kan ikke ha vært det beste bildet!!» Alle kunne jo se under shooten at du hadde en helt annen utstråling enn det som vises på bildet.. Veldig tydelig at alt handler om god tv og ikke at det skal være autentisk.
– Akkurat dette er jeg helt enig med deg i, og det har jeg sagt til juryen i ettertid. De mener likevel at det var det bildet hvor jeg poserte best, men når det er en slik feelgood-shoot og jeg kunne smile (og jeg smilte!) så kunne de heller sendt meg hjem med et smil – og et bilde som heller hadde en dårlig posering. Jeg la også merke til hvordan de croppet bildene til andre for å få de til å se bedre ut, og hvordan de tok med hele meg på mitt bilde, selv om beinet var gjemt bak en stein (noe fotografen ikke sa ifra om). Syns exiten min var veldig urettferdig, men likevel forventet. Men jeg skal skrive mer om dette!

Kan du skrive litt om hvordan det egentlig var å være med på Top Model?

– Jeg har forstått at dere ønsker mer behind-the-scenes informasjon om produksjonen og hele reisen, og det skal dere selvfølgelig få. Men da må dere gjerne stille meg noen konkrete spørsmål jeg kan ta med i innlegget slik at jeg faktisk svarer på det dere lurer på!

Hvordan fikk du jobben på New York Fashion Week?! Dette er jo noe supermodeller jobber for i flere år?
– Jeg vet ikke om jeg kan kalle det flaks, men jeg vet jo at for eksempel idolet mitt, Iskra Lawrence, har hatt NYFW som mål i 13 år, og det at jeg plutselig skal gå runway der er jo veldig rart.. Men jeg gleder meg, og tar det absolutt ikke for gitt! Det er en stor anerkjennelse å få, spesielt med tanke på hvor mange flotte jenter som var med i Top Model i år.

top_model-30_06_2016-fabio_caetano-26

Hva er det beste og verste minnet fra Top Model?
– Det er så mange gode minner at det er umulig å velge ett favorittminne. Men jeg kan jo nevne spøkelsesutryddelsen vår, alle kveldene i jacuzzien, den daglige nakenbadingen med Jannie, når Maria løp inn i glassdøren, poolparty, når jeg og Jannie var på synk sammen, når jeg jagde Jannie rundt i huset med bananer, når alle kastet hverandre uti med klær, når vi fikk gå på shoppingsenteret og handle i 2 timer og 40 minutter, når vi fikk sushi-takeaway til huset osv. Eneste minnet jeg virkelig ikke liker er Helly Hansen fotograferingen. Så mye som ikke stemte den dagen…

Hvordan var det å komme hjem etter å ha vært i bobla så lenge?
– Det var grusomt. Det var altfor stille. Det er det rareste jeg har opplevd. Jeg gikk rundt å ventet på at noen skulle lage mat til meg, handle inn og fylle kjøleskapet, be meg om å komme ned på synk (intervju, altså) og savnet alle sammen. Jeg orket ikke å snakke med noen de første dagene, og møtte ikke vennene mine før fire dager etter hjemreisen.

top_model-23_06_2016-fabio_caetano-14

Om dere har flere spørsmål om Top Model, så legg igjen en kommentar her. Svarer så ærlig jeg kan!

UTE AV TOP MODEL

 kveld fra Molde! Roadtripen vår har tatt oss hit, og vi er klare for å ta Trondheim med storm i morgen! Som dere sikkert har fått med dere, så er min reise i Top Model over! I kveld sendte juryen meg hjem, og jeg var faktisk så forberedt at jeg for første gang under hele oppholdet pakket absolutt alle tingene mine. Jeg trodde aldri jeg skulle komme såå langt, så det å bli sendt hjem én uke før finalen ble spilt inn er for meg helt sykt å tenke på. EN UKE FØR! Jeg har med andre ord vært ned i 20 av 24 episoder, og bare det er jo kult i seg selv. Jeg sitter igjen med sinnsyke minner, gode venninner, stort nettverk og en modelljobb på New York Fashion Week (!!!). Hva mer kan en eventyrlysten villbass fra Drammen ønske seg? Takk for alle som har fulgt med, heiet på meg og trodd på en plass i finalen. Dere har vært helt fantastiske hele veien, og alle hilsener, lykkeønskninger og komplimenter har låst seg i hjertet for evig tid. MEN! Eventyret slutter ikke her. Følg med på Snapchat og Instagram @HAUGAARD91!

Fremover vil det komme en hel del «behind the scenes» bilder og informasjon i tillegg til mine meninger om programmet, produksjonen, konseptet og opplevelsen rundt den siste uken og det å bli sendt hjem. Jeg har blant annet en videoblogg på lur fra da jeg ble sendt hjem, så følg med!
 Jeg kan hvertfall love dere at dette ikke var mitt beste bilde. Det så dere kanskje i episoden og? Oppgaven min var å smile og bruke utstrålingen min, noe jeg gjorde – og dette var bildet de valgte å bruke. Det får meg selvfølgelig til å lure på VELDIG mye annet i denne produksjonen..