21:38 | 09. august 2015
Da jeg ble plukket ut til å være med på disse femelleturene var kroppspresset det første jeg tenkte på. Hvordan vil det være å kle av seg foran vilt fremmede mennesker, når jeg kvier meg for å kle av meg på stranda hjemme i Norge? Og som om det ikke var nok, så var faren stor for at nettopp MIN kropp havnet på film, og jeg som alle andre visste jo at dette skulle publiseres så hele Norge kunne se hvordan jeg så ut under klærne. Jeg tror alle satt hjemme med den samme tanken før avreise: «Tenk om jeg er den største, den mindre pene i gjengen, den med mest kviser eller den med mest arr eller strekkmerker?».
Jeg har aldri hatt et komplisert forhold til kroppen min. Ikke før jeg fylte 20 og fikk påvist lavt stoffskifte, insulinresistens og en hormonell forstyrrelse i kroppen som ga humøret og selvtilliten et realt spark i ræva. Som om ikke det var nok fikk jeg over 20 kilo kastet på kroppen min på en kort sommer, og jeg trodde på et tidspunkt at dette var verdens undergang. Heldigvis fikk jeg ikke oppleve dette i tenårene, tenker jeg nå. Men hvordan kunne jeg være så dum å melde meg på et opplegg som dette, hvor jeg BÅDE må gå i bikini foran fremmede, OG vise meg frem på film?
Det viste seg å gå helt fint. Faktisk så har jeg aldri kjent meg friere og lettere enn hva jeg har gjort på disse turene sammen med femellebloggerne. Jeg følte meg bedre enn hva jeg gjorde når jeg veide 50 kilo, for selvtilliten er tydeligvis det som veier mest i en usikker kvinnekropp.
Jentene i Rhodos var nemlig ikke bare slanke, trente, pene og fri for skavanker. Selvfølgelig så de helt fantastisk ut, jeg skal ikke benekte det, men jeg trodde jeg kom til å møte fem modellkropper på Gardermoen, og jeg følte meg som bunn i bøtta med mine fotball legger og store rumpe. Men hvem skulle tro at jenta med tidenes sprettrumpe hadde komplekser for strekkmerkene sine? De strekkmerkene jeg ikke engang la merke til? Eller at den sprudlende og kuleste jenta en gang hadde følt så sterkt på selvtillit og kroppspress at hun vurderte å fylle brystene sine? Jeg innså at vi aldri blir fornøyd med oss selv, uansett hvor «perfekt» vi ser ut i forhold til kroppsidealet, så vi kan like greit bare jobbe med det foreldrene våre har gitt oss og si oss fornøyd.
Vi ble fort varme i trøya nede på Rhodos, og jeg la merke til at vi alle hadde hatt samme tanken. Hvorfor skulle vi tenke slik om oss selv? Allerede første dagen hoppet flere av oss toppløse ut i bassenget og ga fingeren til både kroppspress og jantelov. Vi tok til og med bilder i nettoen på stranda! Og vet du hva? Det var så jævlig deilig! Den følelsen jeg hadde i Rhodos tok jeg med meg hjem, og jeg kommer aldri til å dekke til kroppen min igjen. I sommer hadde jeg min første sydentur, og jeg spradet lykkelig rundt i en liten trekant-bikini fra Gina Tricot. Shortsen var lagt på hylla, og selvtilliten var på topp. Det håper jeg gjelder de andre jentene og!
Håper dere koser dere med episoden og gir kroppspresset fingeren dere og!
Problemer med å vise videoen? Klikk dere inn på FEMELLE-TV her! Artikkelen min ligger live på Femelle.no her.
