Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

FRONTSJEF I LOKALAVISA!

«DET ER IKKE PLASS TIL DEG I BRANSJEN!»

KUPPET ENEBOLIG OG FLYTTET INN PÅ EN UKE

VIXEN INFLUENCER AWARDS

GLAM MAKE-UP PÅ 20 MINUTTER

MY GLAMSQUAD

VIDEOBLOGG: EN MÅNED I AMERIKA!

BACKPACKING PÅ BUDSJETT

NEW YORK FASHION WEEK

Å VÆRE DELTAKER I REALITY-TV

EN DAG I MITT LIV

06.30: BIIP! Alarmen vekker meg, og jeg slumrer gladelig et kvarter ekstra. Dette gjør jeg hver dag. Skjønner virkelig ikke hvorfor jeg ikke bare setter klokka på 06.45, haha. Jeg «hopper» (not) opp av senga og kler på meg morgenkåpa og tøflene før jeg tar stoffskiftepillene mine, renser ansiktet og pusser tennene mine.

07.00: Jeg lager meg frokost og spiser den mens fuktighetskrem og primer trekker inn i huden. Jeg spiser alltid smashed avokado-toast på grovbrød med et egg, eller en smoothiebowl med granola, kokos og friske bær. Mens egget steker tar jeg en runde i gata med hundene slik at de får gjort sitt fornødne før jeg drar.

Favorittfrokosten min - som jeg dessverre har kuttet ut i det nye kostholdet mitt.

07.15: Jeg sminker meg i cirka 10-15 minutter før jeg kler på meg. Jeg legger alltid klart antrekket kvelden før slik at jeg slipper å stresse med det når det nærmer seg å gå til bilen. Etter jeg har spist, sminket meg og kledd på meg lager jeg en kopp kaffe. Jeg tar en siste titt i speilet i gangen, putter headsettet i ørene og setter på podcasten til Harm & Hegseth. Jeg har 15-20 minutters reisevei til jobb, så jeg rekker å høre en pod iløpet av dagen – perfekt!

07.40: Jeg er på vei til jobb. Koser meg med podcast og kaffe og nyter utsikten over fjorden som strekker seg de to milene jeg kjører.

08.00: Fremme på kontoret. Sjekker mailboksen, leser tipsmail og logg fra gårsdagen. Oppdaterer meg på Twitter og andre medier og tar gjerne en sjekktelefon til nødetatene for å få litt informasjon om hva som har skjedd siden sist. Jeg jobber som journalist og frontsjef i lokalavisa, for de som ikke har fått med seg det!

09.00: Det går i ett med hendelser, utrykninger, intervjuer, telefoner, møter, foto og skriving. Mellom 11 og 13 tar jeg meg en velfortjent lunsj, og som regel står det knekkebrød med makrell i tomat eller grovbrød med hamburgerrygg og avokado på menyen. Iløpet av en arbeidsdag rekker jeg å helle nedpå 1,5 liter kaffe, så når arbeidsdagen nærmer seg slutt sitter jeg som regel foran pcen og skjelver som et løv i nordavind.

Utrykning og hendelser - her er jeg med når politiet befarer et jordras

16.00: Jobben i DRM24 er ferdig for dagen. Etter jobb hender det jeg drar i møter i forbindelse med bloggen, eller møter en venninne på en kaffe (lol, ja) på torget. Har jeg vippetime, negltime, hudpleietime eller liknende er det også noe som skjer i 16-17 draget. Har jeg ingenting på agendaen svinger jeg en tur innom butikken før jeg kjører hjem til hundene. Er ikke samboeren min hjemme må jeg selvfølgelig hjem til hundene før jeg gjør noe som helst annet.

16.15: Jeg er på Rema 1000 (alltid!) og plukker med meg det jeg vil spise de neste dagene. Jeg pleier å handle for ca 3-4 dager om gangen slik at jeg ikke brenner inne med masse mat om det plutselig dukker opp noen andre planer. Iløpet av en uke har jeg en kjøttmiddag, en tacokveld, to kvelder med fisk, to fulle dager med salat (lager store porsjoner) og en dag med cheating hvor jeg tillater meg selv å skeie ut med noe litt mer karbo-rik kost. Dette er som regel på søndagene når jeg har vært ute, og da spiser jeg lasagne, hjemmelaget burger eller en kebab.

17.00: Jeg er hjemme! Lufter bikkjene en halvtime langs fjorden og hører på musikk eller podcast.

Meg etter jobb. Rufsete, halvsvett og langt ifra ferdig med dagens gjøremål.

17.30: Jeg tar en rask rydderunde i huset på 5-10 minutter og sjekker mailboksen til firmaet mitt og tømmer den. Er jeg skrubbsulten prioriterer jeg mat foran bloggen, men jeg prøver å få ut et blogginnlegg før klokken 18. Dette gjør jeg med døren på vidt gap for å lufte ut tett luft og hundehår. Morsomt med vår og røyting, ikke sant? Jaaada.

18.30: Jeg lager- og spiser middag, gjerne med noe som surrer på macen i bakgrunnen. Per dags dato er det «Bloggerne» som er min faste kompanjong på kjøkkenbenken mens jeg skjærer grønnsaker og steker kjøtt. Funfact: jeg lager alltid hjemmelaget middag. Samboeren min jobber tre uker av og tre uker på (overstyrmann på båt) så jeg kan ikke tillate meg selv å ha dårlige matvaner.

20.00: Middagen er fortært mens jeg ser på et eller annet realityprogram jeg ikke trenger å følge med på. Nå skal hundene luftes, og bloggen oppdateres.

22.00: Dagens gjøremål er unnagjort, og jeg kan hoppe i dusjen etterfulgt av morgenkåpe og tøfler, å ta kveldsrutinen på hudpleiefronten. Etter dette er det Paradise Hotel eller Game of Thrones på TV, før jeg går låserunden, skrur av alle lys og legger hundene. Jackson sover i bur, mens Nala får ligge i egen seng på gulvet ved siden av oss på soverommet på grunn av ekstrem separasjons-angst.

23.30: GOD NATT!

TIDENES GIVEAWAY

Det nærmer seg nasjonaldagen, og siden det er «alles bursdag» ønsker jeg å slå på stortromma med den største give-awayen jeg noensinne har hatt! Konkurransen ligger live i alle mine sosiale medier, og det er samme om du deltar her, på facebooksiden min eller på Instagram. Jeg kårer en vinner 16. mai, og premiene som utføres på salongene i Drammen må benyttes iløpet av året.

I tillegg til premiene som er listet opp under, kan du vinne et valgfritt plagg fra designeren Kepaza! Se utvalget her ❥

Fingers crossed Xx

DET ER NULL STRESS Å BLI «DEILIG»

Det har aldri vært enklere å kvitte seg med komplekser enn hva det er i dag. Det er faktisk bare å spare penger. Spise lite, shoppe lite, kose seg lite og reise lite. Samle opp penger, og gå til kirurgen. Så enkelt har det vel egentlig vært lenge. Det er hvor normalt det har blitt som skremmer meg. Selvfølgelig kan jeg refinansiere huset og bli deilig? Det hadde tatt meg et par måneder det! Litt fettsuging fra lår og mage for å fylle det inn i rumpa – null stress. Nye lepper? Jeg hadde fått det sponset om jeg ville. Botox? Hit me! Silikonpupper? Jada, 50 000 kroner har jeg iløpet av noen uker.

Å bli «deilig» i dagens samfunn er like enkelt for alle. Det handler bare om økonomi.
Forskjellen er at jeg ikke gjør det. Fordi det er sykt. 

HATERS GONNA HATE

⚡ Folk som faen ikke kan kjøre bil. Hvis du skal ligge i 40 km/t i 80-sonen så kan du heller levere inn førerkortet ditt og gå! Og hvis ungen din absolutt skal ut å øvelseskjøre, sørg for å velge en vei hvor det er mulig å kjøre forbi, eller finne alternativ vei. Det er lite som gjør meg så forbanna som å ligge bak en saktegående idiot på den to mil lange, svingete veien hjem fra Drammen sentrum..

⚡ Gjerrige mennesker som ikke kan se litt mellom fingrene. Folk som skal krangle over en hundrelapp er det verste jeg vet – spesielt om de har gode fulltidsstillinger og tjener greit. Jeg sier ikke at man skal gi etter og dele ut pengene sine, men jeg har ikke noe problem med å spandere en kebab eller en flaske vin på en venninne i ny og ne om hun ikke tjener like bra. What goes around comes around?

⚡ De som tar hele hånda når du strekker ut en finger. Jeg er en naturlig initiativtaker og arrangør, men det betyr vel ikke at jeg må orge, styre, invitere, lage og betale hver eneste gang? Altså seriøst: jeg blir nesten aldri invitert på fest eller middag, men å arrangere selv er noe jeg gjør for venner (og randoms forsåvidt) flere ganger i måneden. Hva feiler det folk?? Again, what goes around comes around?

⚡ Kvinnekroppen. Fytti grisen som jeg hater kvinnekroppen noen ganger. Mensen, mensenkramper, mensensmerter. Eggløsning, vannbinding, oppblåsthet, hormoner og kviser. Og selvfølgelig alle tingene vi liksom gjør valgfritt, men som ikke føles valgfritt i det hele tatt, nemlig barbering, voksing, hårfarging, sminke, hudpleie, neglelakk og faens oldemor.

⚡ Stress. Jeg stresser 16 av 24 timer i døgnet, og det sier jeg uten å overdrive. Jeg stresser med jobb, jeg stresser med blogg, jeg stresser når jeg lager mat, jeg stresser når jeg går tur, jeg stresser når hundene piper, jeg stresser når jeg dusjer, jeg stresser når jeg sminker meg, jeg stresser for å skru på tven, jeg stresser for å gjøre absolutt alt, og jeg klarer ikke å la vær! Jeg kan ha en nokså stressfri hverdag med hjemmekontor, macen på fanget, kaffekoppen i hånda, musikk på anlegget og hundene på verandaen, men jeg sitter heller sulten og tissatrengt med høye skuldre i et stille, mørkt rom fordi jeg ikke føler jeg har tid til å tisse, lage mat, skru på lyset eller musikk. Hva er galt med meg?!

KLIPPE MEG?

Om fem dager sitter jeg i frisørstolen til Ingvild på KB Vika i Oslo for å gjøre endringer på sveisen, og jeg har aldri vært så klar for en endring som det jeg er nå. Jeg var blond i hele 2016 og mørk i hele 2017, men hittil i 2018 har jeg vært… oransje? I en mellomfase hvertfall – la oss kalle det det. I tillegg til å ha hatt grumsete hår, har jeg fått slitte tupper og veeeldig synlig ettervekst. Jeg har masse babyhår, spesielt ved tinningene, og når disse er blonde så ser jeg faktisk skalla ut i vikene. NOT COOL! Haha! Jeg har landet på fargen jeg ønsker, men nå vurderer jeg en litt mer drastisk klipp også. Jeg føler at brystlengde på håret er litt for fjortiser, og begynner å forberede meg på en mer voksen og sofistikert look – til samboerens fortvilelse som sikkert skulle ønske jeg hadde langt hår for alltid. Jeg har funnet det ultimate inspirasjonsbildet, og i skrivende stund sikler jeg på både fargen og klippen til dama under. HVIS jeg gjør det så må jeg bli flinkere til å style det – og sminke meg oftere. Det er jo en jobb i seg selv!

Hva tenker dere?

ØVERST PÅ ØNSKELISTEN

GUCCI MARMONT BLACK LEATHER MEDIUM

Denne vesken ligger øverst på ønskelisten min om dagen, og jeg har bestemt meg for at jeg skal unne meg den så fort jeg har fortjent den. Og da mener jeg virkelig fortjent den, ikke bare fordi jeg fikk lønn og hadde lyst. En designerveske synker sjeldent i verdi, og denne er klassisk og tidløs – og noe jeg bare ha i garderoben iløpet av våren. Jeg har satt opp et økonomisk mål for firmaet mitt, og klarer jeg å fakturere for det målet innen 1. juni blir det veske på meg! Jeg har allerede funnet en selger ♥

NÅR KROPPSPOSITIVISME BLIR EKKELT

Her om dagen var jeg på jentekveld med Charlotte og Martine som jeg ble kjent med under innspillingen av Top Model, og vi snakket mye om bransjen vi er i, og hvordan den har utviklet seg den siste tiden. I bakgrunnen gikk Trygdekontorets episode om fedme-hyllest og kroppspositivisme, og mens mange klapper i hendene og heier på disse folka, blir jeg kvalm. Kvalm fordi det har kommet enda en «bås» vi kan sette mennesker i. Enda et enten/eller-dilemma for oss som jobber med sosiale medier.

I blant føler jeg bare for å gi opp hele driten. Legge ned bloggen, slette Instagram og kun bruke Snapchat for å holde kontakt med venner. Jeg føler ikke at jeg har noenting å bidra med til bloggsamfunnet lenger. Likevel vet jeg at sånne som meg er viktig. Jeg bare ser det ikke akkurat nå. Jeg ser ikke hvordan man skal lykkes uten fillers, operert kropp, slanke ben, svær rumpe, perfekte bryn og konturerte kinn. Jeg ser ikke hvordan jeg skal komme meg opp og frem uten å endre på fødselsutgaven av meg selv. Og hvor forbanna trist er ikke det? Jeg er snart 27 år og veldig sikker på meg selv, og likevel sitter jeg med disse tankene. Hva tenker da en 14 år gammel jente om seg selv i dag?

Jeg er så lei av å føle at jeg ikke strekker til fordi jeg ikke er radmager og fylt med plast. Jeg er nemlig ikke redd for å bade uten sminke. Jeg er heller ikke redd for å miste de falske vippene mine når jeg hopper ut i havet. Jeg retusjerer ikke bort strekkmerkene jeg fikk på rumpa mi i tenårene, og jeg ber ikke folk om å ta hundre bilder av meg for å få det ene «perfekte». Jeg tar ikke nok bilder av maten min. Jeg står ikke nok foran kamerastativet med selvutløser. Jeg pynter meg ikke ofte nok, og sminker meg langt ifra daglig.

Og sånne som meg er det ikke plass til i bloggverdenen lenger. For i denne kyniske bransjen har det blitt slik at du må være enten/eller. Vi har selvfølgelig noen etablerte, normale bloggere, og takk Gud for Kristin Gjelsvik, Ida Wullf, Kristina Andersen, Eirin Kristiansen og den gjengen. Men hva med oss andre? Vi som har store plattformer, men som kanskje ikke er helt der? Vi har to valg vi. Fylle kroppene våre med dritt og dele ut rabattkoder på fillers i hytt og gevær, eller være så «anti» som overhodet mulig, og skryte av de usunne, hårete og naturlige kroppene våre og den ekle livsstilen vår. Gjerne overdrive litt også å late som vi spiser pizza og burger til middag hver dag. For det er kult det!

Jeg syns ikke det er kult å fylle kroppen med plast for så å dele den «perfekte» kroppen sin på sosiale medier slik at alle andre skal føle seg dritt. Men jeg syns heller ikke det er kult å legge ut videoer av bilringer, fett og donut-spising, og kalle det «kroppspositivisme». Burlesque er kult. Burlesque når du er overvektig er også kult. Men burlesque mens man spiser donut er unødvendig, overflødig og ekkelt. Ordet «kroppspositivisme» har blitt et foraktet ord i vokabularet mitt, for jeg forbinder det med feite damer som danser halvnakne på Instagram for å vise at de ikke bryr seg. Jeg sier ikke at de i seg selv er ekle, men vrangforestillingen deres er ekkel. For jeg vet at 100% av disse damene hadde gitt bort en arm for å veie 60 kilo og se ut som Kylie Jenner hvis det hadde vært mulig.

SKAL JEG TAKKE JA?

Jeg la fotballkarrieren på hylla i en alder av 16, men valgte å begynne opp igjen for noen år siden. Det hele stoppet opp da jeg plutselig befant meg i Portugal under innspillingen av Top Model. I går fikk jeg spørsmål om å starte opp igjen, og det for STABEKK. Spørsmålet kom fra min bloggkollega og gode venninne Martine Halvorsen og altså.. selvfølgelig har jeg lyst!

Men har jeg tid? Tid til å reise helt inn til Stabekk for å trene med Martine og resten av damelaget deres? Jeg bor jo to mil på andre siden av Drammen, altså i helt motsatt retning, og jeg jobber 100% i tillegg til å ha blogg/firma, samboer, to hunder og nytt hus. And let’s face it: jeg kan umulig være i god nok form. Jeg kan jo spille fotball, og jeg er sterk. Men kondisjonen er jo nærmest ikke-eksisterende! Vinteren er så jævlig hard når det kommer til kondisjonstrening ass.. Hva skal jeg gjøre?!

EAT PILLS & REPEAT

Det er en uke siden jeg sjekket inn på legevakta med hevelse og utslett i trynet, og smerter i halebeinet etter en mislykket skitur på isen. Etter å ha fått konstatert anafylaktisk sjokk (allergisk reaksjon) og knekt halebein dro jeg hjem med halve apoteket i veska med lovord om hvor fint dette skulle gå. I dag har det gått en uke. Og det var kun en uke som skulle til før jeg ble frisk. I hvertfall fra den allergiske reaksjonen. Halebeinet derimot, kan gi meg et smertehelvete i de neste månedene om jeg er uheldig. Men så har det seg slik at jeg har fått medisiner som motarbeider hverandre! Jeg har fått piller som skal fikse trynet mitt, og piller som skal fikse ræva. Problemet er bare at pillene som skal fikse halebeinet ødelegger trynet! Den idiotiske, runde sirkelen fungerer slik:

ALLERGITABLETTER MOT HEVELSE + KORTISONTABLETTER MOT UTSLETT
→ KORTISON GIR HEVELSE I ANSIKTET ↻

…og slik ser jeg ut om dagen. Det vil si når jeg ut av huset. Jeg skulle aller helst latt vær, men i dag måtte jeg ned til Esthetica for å sjekke huden min. Det er 10 varmegrader ute, og jeg pakker meg inn som om det skulle være Sibir-kulde fra helvete. Alt for å skjule den feite kjeven og de freshe flekkene jeg har pådratt meg midt rundt taletuten. OBS: legg merke til hvor hoven jeg er i anklene etter alle kortison-pillene. Jeg føler meg seriøst 20 kilo tyngre på grunn av vannoppsamlingen i kroppen. Grøss..

Tone i Esthetica sendte meg hjem med en pose full av nye Environ-produkter med streng beskjed om å følge regimet hennes – og kaste produktene jeg mistenkte hadde stått for lenge i skapet. Det er nemlig viktig å holde styr på datomerkingen på kosmetikken da det er ferskvare alt sammen! Nå har jeg begynt på en akne-serie som skal jobbe seg ned på cellenivå og «restaurere» problemhuden min over tid. Jeg har jo en del hormoner i ubalanse i tillegg til å ha fått dette «allergianfallet», så huden min er ikke helt samarbeidsvillig om dagen. Det kommer den heller ikke til å bli med det første. Det er ikke forventet at det skal skje et mirakel over natten, men med mye væske og riktig hudpleie – og lite alkohol, sukker og melkeprodukter kan det skje mye iløpet av de to første månedene. Jeg holder dere selvfølgelig oppdatert! Det første jeg skal gjøre er å rydde opp i kosmetikkhylla. Deretter skal jeg laste ned appen «waterminder» for å påminne meg selv å drikke nok vann. Så skal jeg kaste kortisonpillene. I mellomtiden kan dere følge allergihelvetet i sosiale medier. Jeg oppdaterer Snapchat og Instagram daglig under brukernavnet Haugaard91.

VRÅDAL I MORFINRUS

God mandag! Jeg er tilbake fra den deiligste hytteturen ever, og jeg kjenner at batteriene er fulladet til en ny uke. Hva er vel bedre enn å nyte senvinteren på fjellet med tre venninner, god mat (jeg lagde denne retten) og bobler i glasset? Det trengte jeg! Heldigvis ble det ikke så mye hurra-meg-rundt som forventet. Vi tok det rolig, og jeg kjenner det knekte halebeinet mitt takker meg i dag. Det ble hverken slalåm, langrenn, fyll eller dansing på bordet, så her har jeg rett og slett fått samlet opp latter, krefter og råd. Jeg dro på tur med damer i 40-åra (tidligere kolleger) og det er trygt å vite at man kjenner såpass voksne, kloke og fine folk ♥

Hytta tilhører min tidligere sjef, og den var SÅÅ lekker! Her snakker vi panoramautsikt over hele bakkenedfarten og hundre meter til nærmeste afterski, altså! Vi er enige om at dette ikke blir siste gang vi reiser på tur hit sammen. Jeg gleder meg allerede!

I dag er jeg på hjemmekontordag nummer fire. Jeg er på min siste dag med morfintabletter, og er «kjørbar» igjen fra og med i morgen. Man kødder ikke med rød varseltrekant, folkens. Jeg er helt surrete i talemåten og hodet om dagen – skulle jeg kjørt bil i tillegg vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Forresten.. Jeg vet ikke hva det er med meg og hjemmekontor, men jeg føler jeg nesten får gjort mer her enn hva jeg gjør på kontoret i byen. Jeg sitter konstant med stive skuldre på jakt etter nytt stoff, og er livredd for at noen skal tro jeg sluntrer unna bare fordi jeg sitter hjemme – så da jobber jeg.. dobbelt så mye og dobbelt raskt? Herregud, er det mulig. Jeg må jo tillate meg selv en toalettpause og et måltid iløpet av dagen selvom jeg sitter hjemme!