Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

«DET ER IKKE PLASS TIL DEG I BRANSJEN!»

KUPPET ENEBOLIG OG FLYTTET INN PÅ EN UKE

VIXEN INFLUENCER AWARDS

GLAM MAKE-UP PÅ 20 MINUTTER

MY GLAMSQUAD

VIDEOBLOGG: EN MÅNED I AMERIKA!

BACKPACKING PÅ BUDSJETT

NEW YORK FASHION WEEK

Å VÆRE DELTAKER I REALITY-TV

MÅ ALT VÆRE SÅ JÆVLA #ONFLEEK?

EN LITEN (MEN SYKT DIGG!) ANBEFALING

God morgen! Jeg er fortsatt fanget i en hverdag med politi, møter med advokater og mediekjør, men det går bra med meg.

Nå har jeg innsett at jeg sakte, men sikkert må komme tilbake til hverdagslige rutiner. Ikke i form av å legge saken død, men rett og slett begynne å gå på butikken alene, trene, blogge og gjøre det jeg pleide å gjøre på en hverdag før denne ubehagelige hendelsen dukket opp. Jeg kommer ikke til å kjøre igang betalte innlegg og spons oppi det her da jeg syns det blir kynisk og lite etisk forsvarlig med tanke på hvordan jeg har oppnådd statistikken jeg har per dags dato, så jeg tenker heller jeg kjører på med noe super-hverdagslig, nemlig en anbefaling på kosefronten!

Jeg vet ikke med dere, men jeg elsker tapas, og noe jeg alltid bestiller er innbakt «peppers» med kremost. Det er vel i og for seg små paprikaer fylt med kremost som ligger å bader i chiliolje, og de er like gode kalde i bilen (yes, disse går ned på høykant uansett hvor jeg er!) eller som varmrett i et koselig tapaslag. Du får de på REMA1000, og som du ser får du tre pakker for 60 spenn. Disse mååå dere teste ut! Dere kommer ikke til å angre! Jeg har kjøpt ni pakker den siste uken…… Haha!

I skrivende stund sitter jeg ute i sola med hjemmekontor mens vaskehjelpen min holder på i huset. Jeg spiser ferdigsalat med sweet peppers som tilbehør til lunsjen og koser meg med verdens beste utsikt. Det er så deilig å kunne sitte på verandaen uten å være redd, for nå hører jeg jo at det er folk innenfor. Jeg har blitt helt avhengig av å ha folk rundt meg til alle døgnets tider, og det er selvfølgelig utrolig slitsomt. Jeg trives ekstremt godt i eget selskap, men akkurat nå går det rett og slett ikke. Jeg våkner med mareritt og er paranoid for hevn, og det er en utrolig ukul følelse.

MØRKETALLENES HISTORIER

Dette er det viktigste innlegget jeg noengang har skrevet, og det viktiste innlegget du noengang har lest. Jeg håper dere vil hjelpe meg å dele disse jentenes historier – for deres venninner, kjærester, søstre og døtre. Dette kan bidra til at media, politikere, politi og rettsvesen får opp øynene for hva som skjer i landet vårt, hvor ofte det skjer, og hvordan sakene blir behandlet fra offerets side. Mange av historiene har aldri blitt delt før, og forblir derfor anonyme. Disse historiene har blitt sendt inn til meg, eller via hashtaggen #ViNekter som jeg opprettet etter å ha blitt overfalt på åpen gate i eget nabolag forrige helg. Dersom du ikke er kjent med saken min, eller ønsker å lese deg opp eller forfriske minnet, er det bare å bla lenger ned.  Les mer..

DETTE ER IKKE EN RASEKAMP

Siden jeg for to dager siden tok valget om å dele historien min, har den blitt delt tusenvis av ganger. Bloggen min har hatt 40.000 besøkende, og facebookinnlegg har blitt delt over 20.000 ganger. Jeg har fått 5000 kommentarer og sikkert 1500 meldinger i innboksen – som jeg forresten prøver å svare på, men som blir nærmest for overveldende. Meldinger fylt med kjærlighet, støtte og vonde historier. Historier fra jenter som ikke har turt å stå frem, eller som har anmeldt og fått saken sin henlagt. Jeg har mottatt grusomme historier fra jenter ned i 12 års alderen på Instagram, og det knuser hjertet mitt. Jeg tror ikke vi forstår hvor mange det gjelder.

I 2017 ble 1625 voldtekter eller voldtektsforsøk anmeldt, sier statistikken til Kripos. Statistikken sier også at kun 10 prosent av ofre for seksuelle overgrep anmelder. Det betyr at det finnes 14.625 mennesker der ute som aldri anmeldte – i frykt for å få saken henlagt eller å tape i retten. Og denne statistikken gjelder kun voksne mennesker. For tro det eller ei, så blir også barn og ungdom voldtatt. Hele tiden. Bare i fjor ble det rapportert inn 1139 overgrep på mindreårige. Også her er mørketallene store. Og mørketallene vokser for hvert år dersom vi ikke tar tak i rota til problemet, nemlig hvordan man blir behandlet av politiet og rettssystemet. 

Jeg møtes av 99 prosent kjærlighet og støtte, men likevel er det den ene siste prosenten som gnager. Jeg skriver detaljert om å bli overfalt på åpen gate i min egen bygd hvor det bor 6000 innbyggere. Jeg beskriver at jeg får en ukjent tunge inn i munnen min mens jeg blir dratt ned mot bakken, hvor jeg deretter får en finger opp under skjørtet, også klarer noen å lire fra seg spørsmål om hvor full jeg var, om jeg ruser meg, og hva jeg hadde på meg? Og ikke nok med det. Noen mener til og med at facebookinnlegget er «fake news» – til tross for at alle lokalaviser har skrevet om det, og at de store mediehusene er på banen. Jeg får også høre at det ikke nytter å bruke sosiale medier. Selv om politiet endelig har tatt saken min på alvor og beklaget oppførselen sin – på grunn av mediestormen. Jeg får også høre at jeg sikkert bare er PR-kåt. Så du hvordan jeg så ut i Youtube-videoen vi postet i går? Ser du hvordan jeg ser ut på instastory? Hører du gråten i stemmen min og sinnet i hjertet mitt? Ser du ikke at jeg ikke har sminket meg, og at jeg ikke har dusjet på snart en uke?

Mange velger også å gå imot meg fordi jeg delte hvor gjerningspersonen var fra. Men får ikke jeg, som norsk statsborger og skattebetaler, lov til å stille spørsmål ved hvorfor han, som asylsøker, får bedre tilrettelegging og bedre rettigheter etter saken enn meg? Jeg er ingen rasist, som noen av dere klarer å lire fra dere. Jeg stemmer ikke Frp, selv om det ikke skulle ha noe å si. Dette er ikke en kamp om å avvise folk på landegrensene, men heller en kamp for å forbedre integreringen. Dette er først og fremst en kamp mot lovverket og rettssystemet. En kamp for å bli hørt av politiet og politikerne. En kamp for bedre rettigheter, færre henleggelser og bedre oppfølging. 

1 av 3 jenter opplever et overgrep iløpet av livet – og det kan være din datter, søster eller venninne. Burde vi ikke kjempe sammen for disse jentene, istedenfor å dele oss etter hvilket parti vi stemmer på?

SEKS SMÅ SEIERE

Jeg vil først og fremst starte med å si FY FAEN! Dere er helt rå! Bloggen min har hatt flere titalls tusen visninger det siste døgnet, i tillegg til alle de titalls tusen delingene dere har bidratt med, og jeg er helt målløs. Vi har virkelig fått spredd budskapet, og jeg har blitt nedringt av medier i hele dag. I den anledning har jeg noen gode nyheter å komme med – og det er kun takket være dere! For ikke å snakke om hvor mye kjærlighet jeg har fått. Jeg gråter for solidariteten og nestekjærligheten!

I bølgen av gårsdagens virale facebookinnlegg har jeg fått ikke en, men TRE henvendelser fra politiet i sør-øst. Dette er bare spekulasjoner, men jeg tviler på at dette hadde skjedd dersom ikke venner, bekjente, medier, publikum og naboer hadde ringt ned politistasjonen med spørsmål og meninger. I dag har jeg til og med fått politiet på døra, og jeg har hatt en hyggelig og overraskende nok så personlig samtale med en av de gode, gamle (og snart pensjonerte) politibetjentene. Dere vet, en av de som fortsatt kjemper for den gamle politireformen, kjennskap til nabolagene og lokale lensmenn.. Her fikk jeg endelig, etter fire dager med usikkerhet, svar på mye av det jeg lurer på:

1. Saken er ikke henlagt! Dette, og politidamens oppførsel, beklages og omtales som en stor misforståelse.
2. Jeg har endelig fått bistandsadvokat, og jeg har fått den beste av de beste – en tidligere politiadvokat!
3. Betjenten har spurt Svelvik kommune om å flytte mannen til en annen kommune, ettersom han er NAV-klient.
4. Betjenten har vært i kontakt med det syriske miljøet i bygda mi for å roe ned eventuelle tanker om hevn. 
5. Bistandsadvokaten skal søke om å få utvidet besøksforbudet frem til han eventuelt blir flyttet. 
6. Gjerningsmannen innrømmer å ha vært på stedet, og å ha kontaktet meg. Han innrømmer ikke straffeskyld.

Også vil jeg ha et par ting på det rene. Jeg er ikke ute etter å spre rasisme – jeg er ute etter rettferdighet for overgrepsofre. Jeg vil ikke ha mer hat i kommentarfeltene. Norge bør ha lært til nå at hat bare sprer mer hat. Jeg la ut facebookinnlegget i hat, og kunne sikkert formulert meg annerledes dersom jeg hadde ventet. Jeg forventer ikke at at gjerningsmannen skal bli straffet og utsendt på dagen slik mange tydeligvis tror – jeg ønsker en endring i lovverket på sikt. En endring i hvordan man blir behandlet av politiet og hvordan forvaringsprosessen av gjerningspersonen skal foregå. For dersom en nabo, samboer, venn eller et familiemedlem forgriper seg på deg, så er det utrolig lite gjennomtenkt av politiet å sende vedkommende tilbake til nabolaget, huset eller vennegjengen. Man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, men hvis ikke øyevitner er bevis – hva er bevis da?

SE YOUTUBEVIDEOEN VÅR HER

Den eneste dårlige nyheten jeg fikk i dag, var at alt dette som skjer på sosiale medier nå kan ødelegge for meg senere. At alt hatet som blir spredd i kommentarfeltene kan falle tilbake på meg, slik at en eventuell jury får medlidenhet for han, dersom han føler seg krenket. Dette kan føre til at jeg taper en eventuell rettsak, og jeg ber dere derfor tenke dere ekstra om før dere poster i kommentarfeltet. Politibetjenten anbefalte meg å roe ned og slette det som foregår på sosiale medier om dagen, men jeg nekter.

Dette er en rettsak det er verdt å tape, for jeg vet hvor mange andre mennesker der ute jeg hjelper med å dele sin historie og anmelde sitt overgrep. Dersom min historie hjelper ett annet menneske, så vil det hele være verdt det. Del, anmeld, kjemp!

#ViNekter #WhereIsJustice

#VINEKTER – INGEN VOLDTEKTSMANN SKAL FÅ GÅ FRI

RETTFERDIGHETEN SKAL SEIRE

Lørdag 11. august dro jeg ut på byen i Svelvik sammen med kollegaene mine i lokalavisa, og mange gode venner. Det var Svelvikdagene, en lokal festival vi har her i bygda, og alle var i god stemning. På vei hjem i 01 tiden møtte jeg en gammel venn, og jeg sendte gjestene mine hjem til meg med nøkkelen min slik at de kunne starte nachspielet mens jeg snakket videre.

Dette er bygda mi, Svelvik:

Bilderesultat for svelvik

I 01.30-tiden gikk jeg hjemover, og jeg havnet midt i en krangel mellom et kjærestepar. Jeg prøvde å ordne opp mellom de, men forstod raskt at jeg ikke hadde noe her å gjøre. Jeg tilkalte politiet som stod like borti gata, og gikk videre hjemover. Herfra er det cirka 400 meter hjem til meg. På veien er det flere leilighetskompleks, eneboliger, matbutikker og interiørbutikker. Veien var lyst opp overalt – bortsett fra ett sted.

Overfalt av min egen nabo:

Jeg snakker med en av mennene fra festen min på telefonen, og ironisk nok spør han meg om han skal gå meg imøte. Man vet jo aldri hva slags folk som lurer i de mørke bakgatene her. Jeg ler, og sier «Ikke i Svelvik». Mens jeg snakker på telefonen hører jeg munter plystring bak meg. Jeg snur meg, og ser naboen min i mørket. Jeg kjenner han igjen, for jeg har hilst høflig på han når han har gått forbi huset mitt med matvarer, eller når jeg har vært ute med hundene. Han har et spesielt utseende, så det er ingen tvil om at det er han. Jeg smiler og nikker, og snur meg for å gå videre.

I dette strøket angrep han meg:

Bilderesultat for juve næringspark

I det vi passerer Juve næringspark og lysene forsvinner bak meg, kommer han løpende opp mot meg. Jeg legger ned telefonen. Jeg forstod raskt at intensjonene ikke var gode, og gjorde alt jeg kunne for å avvise naboen min på en høflig og trygg måte slik at jeg kunne komme meg hjem de siste 200 meterne. Noen kaller visst dette en invitasjon. Jeg kaller det overlevelse.


Han: – Kan jeg kysse deg?
Meg: – Nei, da tror jeg ikke samboeren min blir fornøyd.
Han: – La meg kysse deg!
Meg: – Nei takk, men du må gjerne være med på nachspiel?


Det neste som skjer, er at han tar tak i håret og nakken min, drar meg ned mot hans høyde (han er lavere enn meg) og putter tungen sin i munnen min mens han skyver hånden sin under kjolen min og inn ved trusekanten. 


Heldigvis hadde jeg denne mannen fortsatt på telefonen, og jeg fikk varslet han. Han kom løpende og så at gjerningsmannen min slippe meg og løpe avgårde. Han så hvordan han så ut, og at han var skyldig. Ellers hadde han ikke løpt. Vi ringte politiet, og etter lang (!) tid kom de frem. Vi ble satt bak i bilen fordi kollegene hadde fått tak i en mann som matchet beskrivelsene vi hadde gitt på telefonen. Vi kjørte forbi mannen i sakte fart, med sotede ruter. Akkurat som i en dårlig actionfilm. Jeg og den mannlige vennen min fikk ikke lov å prate sammen, men vi identifiserte han begge to – selv om han forsøkte å gjemme seg ved å gjøre seg lavere, ikke se mot oss og endre måten han var kledd på.

Gjerningsmannen blir pågrepet:

Mannen blir kjørt til politistasjonen i Drammen, mens jeg og øyenvitnet mitt blir avhørt i hvert vårt rom hjemme i huset mitt. Jeg blir bedt om å forklare hele historien på opptak, og får beskjed om å ta av meg undertøyet mitt. Det måtte sendes til undersøkelse for å sikre dna. Det hele ble avsluttet i 04-tiden.


Dagen etter våknet jeg til beskjeden om at han var løslatt. Politiet ringte og spurte om jeg ville ha besøksforbud. Dette takket jeg selvfølgelig ja til. Overskriftene i avisen slo imot meg, og jeg følte at alle journalistene visste mer enn meg. Ironisk nok er jeg både journalist og offer, men jeg følte meg veldig utenfor i min egen sak. Gjerningsmannen, som også var min nabo med 50 meters mellomrom, var satt fri, mens jeg satt inne med låste dører og lukkede vinduer.

Han var i tillegg i Norge som asylsøker på midlertidig oppholdstillatelse. Dette mener jeg ikke som et rasistisk ess i ermet i et forferdelig spill, men jeg nevner det for å vise dere hvor lett man slipper unna kriminelle handlinger i landet vårt, og hvilke signaler det sender disse mennene, og deres etterkommere. Er det virkelig slik at han må gjøre dette to ganger til for å bli kastet ut – og i verste fall komme enda lenger på nestemann?

Jeg ringte til politiet i Drammen for å få informasjon, og fikk beskjed om at etterforskningslederen min hadde fri. Jeg spurte kvinnen som tok telefonen om hun kunne søke opp saken min, lese seg opp litt og informere meg, men det «hadde hun ikke tid til». Jeg spurte hva besøksforbudet gjaldt, og hun sa at dette var noe jeg måtte ta opp med etterforskningslederen – som kom tilbake om to-tre dager.

Jeg gråt på telefonen og spurte om det virkelig var slik at mulige voldtektsmenn blir bedre ivaretatt enn ofrene, og hu sa ordrett «nå syns jeg du er veldig vanskelig!». Jeg spurte også om det var mulig for de å be gjerningsmannen gå en annen rute hjem, enn forbi huset mitt. For det er nemlig mulig her vi bor, i idylliske Svelvik. Men da forklarte hun meg at de ikke kunne påvirke de daglige rutinene hans, og at besøksforbudet ikke gjaldt utenfor tomtegrensa mi, så lenge han ikke snakket til meg. For jeg måtte jo forstå at det var vanskelig for han, som nabo, å ha besøksforbud mot meg!

Til høyre i bildet ser dere veien jeg snakker om:

Jeg var den vanskelige. Jeg, som har sittet hjemme i fire dager uten å gå tur med hundene mine, vært på butikken, gått ut med søpla, vært i postkassen, i garasjen eller i hagen. Jeg, med tomtegrense, hage, veranda, postkasse og garasje langs veien hans, var den vanskelige. Jeg gråt når jeg la på. Solidariteten jeg forventet fra politiet – spesielt en kvinne – var ikke-eksisterende. 


Jeg satt lenge å tenkte på om jeg skulle dele dette i sosiale medier eller ikke. Det er jo typisk at offeret får slengt kommentarer etter seg, spesielt meg som i tillegg blogger. Jeg var redd for å virke PR-kåt, desperat etter klikk eller oppmerksomhetssyk, men bestemte meg for å gi faen i hva folk tror om meg, så lenge noen får øynene opp for hva vi jenter går gjennom. Jeg vil ha strengere straff, forvaring, fotlenke eller forflytting i vente på rettsak, en lovendring og en slutt på alle henleggelsene og historier som aldri blir trodd. I dag har de to delte innleggene 5800 likes, 6400 delinger og 1900 kommentarer. Og jeg gir meg ikke, selv om det alltid vil finnes skeptikere, kverulanter, nettroll og falske brukere som spyr ut de verste påstandene.

Det spekuleres blant annet mye i hva jeg hadde på meg – utrolig nok. Gikk jeg lettkledd eller utfordrende? Svaret er nei. Ikke at det betyr noe, men jeg hadde på meg en maxikjole i for stor størrelse, skitne festivalsko og olajakke. Ifølge meg selv: ikke veldig attraktiv, lettkledd eller utfordrende. Som om det skulle hatt noen betydning. Det spekuleres også i om jeg var rusa. Jeg ruser meg ikke. Jeg nyter øl, vin og cider som mange andre jenter i 20-årene, og uansett hvor drita, rusa eller lettkledd jeg hadde vært, så er ikke dette greit. Spørsmålet mitt er hvorfor ikke politiet forstår det – og slår kraftigere ned på det?

Antrekket mitt under overfallet:

Jeg vil være en stemme for alle som ikke har anmeldt. Alle som fikk saken sin henlagt. Alle jenter som har, eller som kommer til å oppleve overfall. For det tar ikke slutt. Ikke med de latterlige straffene vi har her i landet. Jeg har fått hundrevis av meldinger i dag, og mange av jentene forteller sine historier. Historier om voldtekter og henleggelser, og følelser av å ikke bli trodd. Dette kan vi ikke ha noe av! Lik og del dette innlegget dersom du ønsker bedre oppfølging av ofre, endring i regelverket rundt forvaring og strengere straffer for overfall. Alle jenter er noens kjæreste, søster, datter eller barnebarn, og du kan bidra til en endring. Jeg nekter å tie, og håper dere nekter med meg.

VI LANSERER PODCAST!

Jeg kan ikke tro at jeg endelig skriver dette!
Dette prosjektet har ligget på vent og vært i planleggingsfasen i hele år, og endelig er nyheten ute!


Førstkommende tirsdag lanserer vi podcasten vår SKAMLØS! Vi kaster oss ut i podcast-verden med denne podden hvor vi tar opp nye, tabubelagte temaer på en skamløs måte hver eneste tirsdag året rundt – og en gang i måneden kommer vi til å invitere spennende gjester. Podcasten drives av meg og Sandra Romfo (Sqn-redaktør, venninne og tidligere Femelle-blogger) og vi lover å underholde dere hver uke så lenge dere er engasjert! Jeg er supergira og gleder meg masse til å vise dere enda en side ved meg som dere kanskje ikke kjenner til. Jeg kommer til å sjokkere, provosere, røre og glede dere, og lover å dele ALT. Her kommer morsomme historier og personlige tragedier som perler på en snor, og jeg håper nettopp du vil følge oss inn i dette universet.

INSTAGRAM: SKAMLOSPODDEN / FACEBOOK: SKAMLØS - MED SANDRA OG BENEDICTE

EN DRØM GIKK I OPPFYLLELSE!

Husker dere den ønskelisten jeg skrev for ikke så lenge siden? Den som handlet om mine mål, drømmer og planer for hus, hage og fritid? Vel.. En av ønskene har allerede gått i oppfyllelse! For et par dager siden kjørte jeg inn til Holmen Marine og gikk til innkjøp av et splitter nytt og fresht oppblåsbart jacuzzi! Dette satt jeg opp før helgen (helt på egenhånd, selvfølgelig..) men på grunn av full timeplan er det først nå jeg virkelig har fått testet det. Og vet dere hva? Jeg kunne ikke vært mer fornøyd! Spaet er fra Aquaparx, og forhandleren er tidligere Mspa-forhandler, så jeg fikk med skikkelige reservedeler og en haug av filter og kjemikalier. Og det beste med dette? Det kan stå ute på vinteren!

Pappa var ikke fullt så fornøyd når han kom på besøk og oppdaget at jeg har badet med ujordet stikkontakt, men hei, det er viktig å leve litt! Haha! Jeg kunne riktignok endt opp som en KFC-chicken der jeg lå og koste meg, men det endte heldigvis ikke slik. Nå må vi bare få satt opp en av de mange plattingene jeg ønsker meg slik at jeg får flyttet det ned fra terrassen. Jeg er nemlig litt usikker på om den tåler det! Jeg har hvertfall satt det på den stødigste betongdelen av terrassen, så jeg krysser fingrene for at den klarer seg der ut august. Det neste på ønskelisten før vinterens is legger seg på sjøen utenfor er et sup-board. *drømme*

MINE FEM FAVORITTPODCASTER

Bilderesultat for janka og martes podcast

JANKA & MARTHES PODCAST

Janka kjenner jeg jo fra Top Model-innspillingen, og det var kanskje dette som fikk meg til å begynne å høre på podden. Disse to jentene leverer altså! Helt ærlig, så tenkte jeg i begynnelsen at dette kom til å bli en flopp, men det kan nok være på grunn av mine fordommer, som var at de kanskje ikke kom til å dele så mye som de faktisk gjør. Her får vi høre om flørting, ligging, ekteskap, fyllehistorier, kjendissladder og mye, mye mer. Jeg elsker det!

Relatert bilde

HARM & HEGSETH

Den første podcasten jeg hørte på – ever. Jeg hoppet inn i podcast-boblen tidligere i år, og har allerede hørt disse gutta fra dags dato, og tilbake til sommeren 2016. Der snakker de forøvrig om meg og resten av jentene i Top Model.. Shame on you. Haha! Denne podcasten er morsom og fjollete, men inneholder også spennende kjendissladder og nyttige tips og triks. Dette er en pod du kan høre på når som helst. Jeg hører alltid på den i bilen til og fra jobb, og mens jeg halvsover på solsenga. Dette er nemlig ikke en pod du MÅÅ følge med på med full konsentrasjon.

Bilderesultat for synnøve og vanessa

SYNNØVE OG VANESSAS PODCAST

Disse damene har jeg egentlig ikke hatt noe forhold til tidligere, men siden de lå på topplista så ga jeg de en sjans. Og nå er jeg hektet! Jeg sliter fortsatt litt med å høre hvem som er hvem når de snakker med sunnmøre-dialektene sine (?) men de gir nyttige tips og triks, i tillegg til fantastiske historier om alt mellom himmel og jord. Disse trodde jeg også var litt pripne og redde for å dele mye, men absolutt ikke. Nå skal jeg kjøpe ryddeboka til Synnøve i tillegg. Hekta, sa du?

Bilderesultat for tusvik og tønne

TUSVIK OG TØNNE

Disse to damene er jo helt psycho! Haha! Jeg har aldri hørt noen med så spesiell dynamikk, og de er seriøst spesialister på å spore av, improvisere, og snakke om helt andre ting enn det de egentlig skulle. De snakker også om kjendissladder, morsomme- og veldig private historier, og slenger regelmessig dritt om høyre og FRP og andre personer de ikke liker – uten å holde tilbake. Favorittepisoden er selvfølgelig «Lisa». Og jeg gråt, og gråt, og gråt.

Bilderesultat for anniken og cornelia

ANNIKEN & CORNELIA

Disse har nettopp startet, og foreløpig liker jeg det jeg hører – til tross for litt dårlig lyd innimellom, noe jeg syns er veldig viktig i en pod. De snakker om alt mellom himmel og jord, og er kanskje mer behagelige å høre på, enn morsomme slik alle de andre jeg har nevnt tidligere. Bloggen til Anniken har jeg fulgt en stund, og hun er veldig lik, men kanskje litt mindre dyster i podcasten. Cornelia har jeg ikke noe forhold til fra før av, men de har god kjemi og underholder meg mens jeg ligger på solsenga.

HVILKE PODCASTER FØLGER DU? HAR DU NOEN ANBEFALINGER?

HAPPY BIRTHDAY TO ME

I går hadde jeg bursdag (!) og den feiret jeg med stress og mye fysisk aktivitet. Det hele startet med overtid på jobben på grunn av en hastetur til Fornebu for å kjøpe nye kontormøbler og en runde inne i første etasje på IKEA. Deretter flyttet vi kontoret, og måtte løfte innkjøpet og flyttelasser opp fire etasjer. I 19-draget gikk jeg til innkjøp av to malm-kommoder fra en kjøp og salg-side på Facebook, for så å bære de opp i huset, og ned i kjelleren. Dagen avsluttet med tegning av vaskerom og samtale med rørlegger, før jeg startet med bursdagsmiddagen – som jeg spiste helt alene. Eller i selskap av jentene i Orange is the new Black, om du vil. Andebryst hadde kanskje passet bedre med rødvin enn pepsi max, men jeg skal ikke klage! Det eneste jeg klager på er alderen. Jeg nærmer meg 30 med stormskritt. På tide å gifte seg, investere i større bil, pusse opp barnerommet og gå til innkjøp av en Golden Retriever, eller hva? Jeg hører heldigvis at 30 er det nye 20… Kan noen være så snil å bekrefte det?