Mitt viktigste nyttårsforsett
Den siste uken har jeg innsett så himla mye, og jeg har opplevd å være utrolig skuffet over meg selv. Ikke fordi jeg nødvendigvis har gjort noe åpenbart dumt, men fordi jeg ikke er mer enn det jeg er. Jeg føler meg bare som en blogger. Bare som en bloggleser. Bare som en som ikke har noe særlig mer å finne på livet enn å surfe på livet gjennom Internett og drikke fireball til jeg ikke husker bedre. Et liv hvor det er viktigere å ha en oppdatert instagramprofil og en spennende mystory på Snapchat, enn å faktisk ha et bra (og ikke minst normalt) liv med turer i skogen, reiser til ukjente land, roadtrips med venner og afterski på fjellet. Jeg vet jeg kan være så mye mer. Jeg har muligheten til å oppleve mer. Jeg har råd til å oppleve mer. Så hvorfor sitter jeg her – lenket til tastaturet, tvunget til å trykke «publish» x-antall ganger i uken? Istedenfor å løpe ut å leve så lever jeg gjennom andres liv. Jeg leser reiseblogger og drømmer meg bort til Asia istedenfor å bare dra dit selv. Jeg sitter timesvis foran en skjerm av en inspirasjonskilde å drømmer om nytt kjøkken istedenfor å bare pusse opp det jeg har. Jeg leter etter mirakelkurer og inspirasjonsbilder, og tror jeg oppnår sommerkroppen på den måten istedenfor å bare kaste meg på spinningsykkelen.
Hva er det som skjer? Dette er ikke meg. Hvorfor tillater jeg det?
2015 skal være mitt år. Og da mener jeg mitt. Ikke familiens, ikke kjærestens, ikke jobbens, ikke bloggens. Mitt. Jeg skal drømme – for så å oppleve. Jeg skal søke inspirasjon – og bli en inspirasjonskilde selv. Jeg skal spise, trene, puste, tenke og reflektere. Jeg skal farge håret slik jeg selv vil, om det så måtte vært blått til mammas store skrekk. Jeg skal ta en tatovering, om den så dekker hele låret så pappa svimer av. Jeg skal reise vekk, om det så betyr at jeg må reise alene. Jeg skal kunne ta meg en pause fra blogg og sosiale medier uten å få dårlig samvittighet eller føle meg utdatert, og jeg skal nyte det. Jeg skal danse, synge, skrike og le. Hva slags nyttårsforsett er egentlig det?
Kjære Benedicte <3
Jeg er så stolt av deg! Du aner ikke. Og så bra du skal ta tak i ting du har lyst til! Det er en inspirasjon. Det er nok mange som lever i en ramme fordi de ikke tørr eller har mot nok til å gå ut av det. 2015 blir ditt år, gjør det til det beste året, fordi du absolutt fortjener det. Du er ei utrolig vakker jente med ett godt hjerte og den beste personligheten <3 Snart ser du det selv også. Og jeg gleder meg til å se det du opplever, høre om ting du gjør. La neste år bli ditt nye kapittel og jeg vet det blir ett sykt bra ett <3 Takk for at du er deg! At du sier det akkurat som det er. Jeg setter pris på deg! 🙂 Glad i deg <3
Klemmer i hauer 🙂
Ååh, tusen takk for varme ord, Christina! Som du sier – la 2015 bli et nytt OG BEDRE kapittel! Jeg gleder meg til å dele det med dere <3 Glad i deg!
Hei!
Synes ikke generelt om det å ha nyttårsforsetter,da man ofte blir så skuffet hvis det ikke går som planlagt.
Man er visstnok alltid sin egne verste kritiker,og spør du noen av vennene dine om hva du er,får du nok trolig andre svar enn blogger.Du er noens datter,du er noens venninne,du er kanskje noens søster,noens nabo osv.,osv.?
Det er første gang jeg leser et innlegg i bloggen din,men det første jeg tenker på,er at du er viktig i noens liv.Uahengig av hva du «er» eller hva det forventes at du «skal være».
Hvorfor ikke bare være DEG?Gjøre ting du liker,enten alene eller sammen med andre.Det er mer enn bra nok 🙂
Hvorfor ikke gjøre som dr.Per Fugli sier, å «gi mer faan» i forventninger,og å gjøre det du har lyst til?
Mvh.Anita 🙂
Takk for gode, motiverende ord! Du har så rett. Jeg føler bare at jeg kaster bort all tid med blogg, sosiale medier og «skjermer», når jeg burde vært ute å gjort noe helt annet. Skjønner du hva jeg mener? Jeg vokste kanskje opp på feil tiår! Haha 🙂 Klem!