Merkevesker, iphone, snapchat, insta-likes, glitter-uggs og parajumper. Det jeg beskriver her er et helt vanlig barn i 2015. På lik alder som meg da jeg lekte med biler i sanden på lekeplassen, samlet på figurene i kinderegget og kjøpte barbie-cabriolet for bursdagspengene mine. Mens jeg løp rundt i rosa ryggsekk med glitter på løper barna i dag rundt med tomme lommebøker fra Marc Jacobs. Jeg hadde rosa sykkel med pom-poms på rattet, de har kanskje ikke lært å sykle engang. Jeg svømte ivrig, og deltok på alle gymtimene. I dag er kroppsfokuset så stort at de fleste ditcher gymtimen på et eller annet nivå, og kanskje de ikke lærer seg å svømme før de er på fylla i Ayia Napa som sekstenåringer. Mens jeg var opptatt av å vinne pugs og pokemonkort mobber de hverandre fordi de ikke har nok likes på bildene sine. «Norges deiligste 20003» modell er en reell facebookside, mens jeg fikk Biip da jeg fylte 15.

Folk trodde vi var fucked. Vi kidsa som vokste opp på nittitallet. Hva skulle vi liksom bli? Vi greide oss. Akkurat. Jeg innbiller meg kanskje at vi er den siste generasjonen som hadde en barndom det var verdt å tenke tilbake på. En barndom med Disney, Fox Kids, barbieslott og action-man. Ikke Hannah Montana, Keeping up with the Kardashians og «Bloggerne». Det største dramaet i åttende klasse var at noen tegnet på pulten din og du fikk skylden. Nå er det Louis Vuitton vesker, sexpress, drikking og snapping. Og Gud veit at du får et slag i trynet om du «faceraper» noen, eller lagrer porno i nettleserloggen deres. Jeg er så glad jeg ikke er tretten år i dag. Jeg syns det var hardt nok å komme til rektor for den jævla skrivebordstaggingen..

Så hva kan vi gjøre med det? Jeg mener vi har et alvorlig problem å ta tak i – og vi må begynne nå. Alle forbilder – bloggere, skuespillere, voksne, ungdom, lærere, foreldre, media – må skjerpe seg. Det er faktisk ikke kult å bruke pels. Det er heller ikke kult å betale 10 000 kroner for en logo. Glitteruggs er fortsatt glitterstøggs, og til slutt er det ikke insta-kommentarene dine som spiller noen rolle. Ingen av disse tingene gir deg fri passasje inn i voksenverden. Ingen av disse tingene sikrer deg venner, et stabilt forhold eller en god jobb på lang sikt. Det eneste du opplever er premierefesten på Luksusfellen i en alder av 18, for hvem har vel lært deg om økonomi og ansvar?

Og til dere foreldre som skylder på presset fra annen ungdom når ungen din på åtte dukker opp på skolen i fjortisuniformen sin: er dere klar over hva dere gjør mot dere selv? For ikke å snakke om barna? Barna blir bortskjemte drittunger som fåtallet liker, og selv sitter du igjen med en inkasso fra barneavdelingen på Zalando. Det er kult å skille seg ut. Det er kult å være stolt av seg selv. Det er kult å handle på Fretex, og det er kult å tenke miljø. DA er du voksen da. Hvorfor kan vi ikke bare lære barna dette isteden?

IMG_11102

La oss vise at vi er sterkere enn presset, og at vi ikke lar oss påvirke. Det er det viktigste jeg lærte som barn.

// dette innlegget har blitt publisert tidligere.