Når jeg kom hjem i går fikk jeg bind for øynene, og beskjed om å beholde klærne på, og bli med samboeren min ut i hagen. Han leiet meg opp på den lille fjelltoppen vi har på tomta, og da jeg fikk åpne øynene ble jeg møtt av stearinlys, roser og alkoholfri rosévin. Inne ventet loff og ferske reker, og enda flere stearinlys, og vi så på klissete, romantiske komedier helt til vi sovnet.

Jeg lever for slike dager, og er så takknemlig for at jeg er sammen med en mann som i tillegg er en ekte hverdagsromantiker. En som står opp før meg for å lage kaffe og frokost. En som ser når jeg er sliten og overarbeidet, og som avlaster meg, motiverer meg og inspirerer meg. En som tapper badekaret fullt av vann og boblende såpe, og som gjerne gjør det samme med et fotbad på sofakanten. En som masserer meg, smører meg med bodylotion og stryker meg på ryggen – helt uten at jeg spør. Jeg er heldig.

HER SATT VI Å NØT UTSIKTEN OG NOE GODT I GLASSET